Andakt over Apg 21,1-6 - www.bibel.no
Lukas blikk sveiper over de indre delene av Middelhavet. Vi aner at tempo og intensitet øker nå som Paulus nærmer seg Jerusalem og han «sikter rett mot løvens hule». På samme måte som Jesus visste at korset ventet på ham i Jerusalem, vet Paulus at dette sannsynligvis blir hans siste møte med Menigheten med stor M.
Det er her utspringet og kilden til alle kristne forsamlinger finnes. Paulus må knytte den sammen med de nye menighetene i Lille-Asia og Hellas i gjensidig tillit og respekt. Framtiden både i «Jerusalem, Samaria og like til jordens ender» er avhengig av det. Nå skal de nye grenene podes inn på grunnstammen slik at de kan gi hverandre liv og vekst etter at hans oppdrag er ferdig.
Jeg kjenner følelsen av å være overlatt til meg selv på et fremmed sted, med et ukjent språk og det er veldig langt hjem. Alene på gaten i Moskva følte jeg meg virkelig som kastet til ulvene, men straks innenfor dørene i en fallert ortodoks kirke senket freden seg over meg. Selv om liturgien, språket og ansiktene rundt meg var like ukjente som utenfor, følte jeg meg hjemme. Jesus var der. Glemt var mafia, røvere og all annen elendighet. Takk, Paulus. Du klarte det!
Publisert av Bibelleseringen © 2004 Jan Roar Sekkelsten
29 august 2004
Matt 12,33-37 - Hva har du hjertet?
Andakt til 13. s. e. pinse, tekstrekke II - www.bibel.no
Helt på tampen av forrige fotball-VM, overhørte jeg to velvoksne karer. De holdt ikke med samme lag, men lidenskapen hadde de felles. Fotballkunnskapen de hadde gikk utenpå både Arne Scheie og Drillo Olsen. Jeg grep meg selv i å lure på om sånne hadde et liv utenom fotball og TV?
Så fort er det å sette folk i bås. Hva vi sier og hvordan andre oppfatter det, skaper bildet andre har av oss. Du kan ikke kontrollere hva andre tror om deg, men du kan gjøre mye for å velge hva som former deg. En komedie på kino gjør verden morsommere, mens en nerveslitende psykothriller fyller deg med angst. Språk, meninger og sinnelag forteller hva vi bruker tiden til.
«La treet være godt, så blir også frukten god». I tråd med teksten har jeg laget meg noen enkle leveregler for å finne det gode i hverdagen; «- Bør ikke andre få vite om det, skal jeg heller ikke gjøre det». Den største fordelen ved snakke sant er ikke moralsk, men praktisk. Da slipper du å slite med å huske hva du har sagt. Skal du ha noe godt å by på, kan du nemlig ikke slurve med råvarene.
Publisert av Bibelleseringen copy 2004 Jan Roar Sekkelsten
Helt på tampen av forrige fotball-VM, overhørte jeg to velvoksne karer. De holdt ikke med samme lag, men lidenskapen hadde de felles. Fotballkunnskapen de hadde gikk utenpå både Arne Scheie og Drillo Olsen. Jeg grep meg selv i å lure på om sånne hadde et liv utenom fotball og TV?
Så fort er det å sette folk i bås. Hva vi sier og hvordan andre oppfatter det, skaper bildet andre har av oss. Du kan ikke kontrollere hva andre tror om deg, men du kan gjøre mye for å velge hva som former deg. En komedie på kino gjør verden morsommere, mens en nerveslitende psykothriller fyller deg med angst. Språk, meninger og sinnelag forteller hva vi bruker tiden til.
«La treet være godt, så blir også frukten god». I tråd med teksten har jeg laget meg noen enkle leveregler for å finne det gode i hverdagen; «- Bør ikke andre få vite om det, skal jeg heller ikke gjøre det». Den største fordelen ved snakke sant er ikke moralsk, men praktisk. Da slipper du å slite med å huske hva du har sagt. Skal du ha noe godt å by på, kan du nemlig ikke slurve med råvarene.
Publisert av Bibelleseringen copy 2004 Jan Roar Sekkelsten
28 august 2004
Apg 20,17-38 - Et Pauli ord til slutt
Andakt over Apg 20,17-38 - www.bibel.no
Det er ikke mye tåredryppende sentimentalt over Paulus avskjedstale selv om den er fyllt av følelse. Som i tjenesten ellers har han oppmerksomheten helt og fullt rettet framover selv når han glimtvis ser seg tilbake. Der høster han takknemlighet og styrke ved å hold opp for seg og sine venner hvilke prøvelser de har bestått og hva det er som har gitt dem kraft til å klare det.
«Tell velsignelsene Gud oss gir» står det i en gammel sang. Kanskje er det denne avskjeden med menighetslederne som Paulus tenker på når han i Romerbrevet snakker om at «vi roser oss også av våre trengsler, for vi vet at trengselen virker tålmodighet, tålmodigheten virker et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt.» (Rom 5:3-5)
Det er denne kjærligheten som er så viktig. Viktig i medgang og enda viktigere i motgang og strid. Hos Paulus stakk den dypere enn hensynet til hans egen trygghet og velvære. Den gjennomsyret alt han foretok seg og alle menighetsplantene han dyrket fram tross uvennlige omgivelser. Alle kristne menigheter og forsamlinger trenger denne kjærligheten, for den er selve åndedrettet. Et pust av liv.
Publisert av Bibelleseringen © 2004 Jan Roar Sekkelsten
Det er ikke mye tåredryppende sentimentalt over Paulus avskjedstale selv om den er fyllt av følelse. Som i tjenesten ellers har han oppmerksomheten helt og fullt rettet framover selv når han glimtvis ser seg tilbake. Der høster han takknemlighet og styrke ved å hold opp for seg og sine venner hvilke prøvelser de har bestått og hva det er som har gitt dem kraft til å klare det.
«Tell velsignelsene Gud oss gir» står det i en gammel sang. Kanskje er det denne avskjeden med menighetslederne som Paulus tenker på når han i Romerbrevet snakker om at «vi roser oss også av våre trengsler, for vi vet at trengselen virker tålmodighet, tålmodigheten virker et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt.» (Rom 5:3-5)
Det er denne kjærligheten som er så viktig. Viktig i medgang og enda viktigere i motgang og strid. Hos Paulus stakk den dypere enn hensynet til hans egen trygghet og velvære. Den gjennomsyret alt han foretok seg og alle menighetsplantene han dyrket fram tross uvennlige omgivelser. Alle kristne menigheter og forsamlinger trenger denne kjærligheten, for den er selve åndedrettet. Et pust av liv.
Publisert av Bibelleseringen © 2004 Jan Roar Sekkelsten
27 august 2004
Apg 20,1-16 - Hvor var du da Brå brakk staven?
Andakt over Apg 20,1-16, www.bibel.no
Politiet bruker både taktiske og tekniske etterforskere for å oppklare saker. Mens noen leter etter fingeravtrykk, går andre fra dør til dør for å kartlegge hvem som var hvor og når. Dette gjør de for å vite om noen kan ha sett noe mistenkelig og for å lage en tidslinje for hendelsene.
Når Lukas forteller om smått og stort gir han vitnesbyrdet flere bein å stå på. Enkelte hendelser er så utrolige at det nesten to tusen år seinere er lett å avfeie dem som oppspinn. Slik som med Eutykus. Det er ikke så rart at han sovnet når talen dro seg mot midnatt. Men å overleve et fall fra tredje etasje på den tiden? Kan Lukas ha frisket på med litt dramatikk?
I så fall ville han blitt korrigert på flekken av andre øyenvitner. Hendelsen festet seg sikkert like godt i hukommelsen til øyenvitnene dengang som da Oddvar Brå brakk staven i 1982. Alle nordmenn vet visstnok hva de gjorde den dagen. Det er hverdagsglimtene gjør Guds Ord troverdig; Navnene, stedene, reiseruter og -tider. De første som leste disse kapitlene kjente noen som kjente noen som hadde vært der eller de hadde reist samme veien selv. Kjedelig? Kankje det, men troen min ville ikke vært den samme uten.
Publisert av Bibelleseringen © 2004 Jan Roar Sekkelsten
Politiet bruker både taktiske og tekniske etterforskere for å oppklare saker. Mens noen leter etter fingeravtrykk, går andre fra dør til dør for å kartlegge hvem som var hvor og når. Dette gjør de for å vite om noen kan ha sett noe mistenkelig og for å lage en tidslinje for hendelsene.
Når Lukas forteller om smått og stort gir han vitnesbyrdet flere bein å stå på. Enkelte hendelser er så utrolige at det nesten to tusen år seinere er lett å avfeie dem som oppspinn. Slik som med Eutykus. Det er ikke så rart at han sovnet når talen dro seg mot midnatt. Men å overleve et fall fra tredje etasje på den tiden? Kan Lukas ha frisket på med litt dramatikk?
I så fall ville han blitt korrigert på flekken av andre øyenvitner. Hendelsen festet seg sikkert like godt i hukommelsen til øyenvitnene dengang som da Oddvar Brå brakk staven i 1982. Alle nordmenn vet visstnok hva de gjorde den dagen. Det er hverdagsglimtene gjør Guds Ord troverdig; Navnene, stedene, reiseruter og -tider. De første som leste disse kapitlene kjente noen som kjente noen som hadde vært der eller de hadde reist samme veien selv. Kjedelig? Kankje det, men troen min ville ikke vært den samme uten.
Publisert av Bibelleseringen © 2004 Jan Roar Sekkelsten
26 august 2004
Apg 19,30-41 - Alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud
Andakt over Apg 19,30-41 - www.bibel.no
Dess flere kokker, jo mere søl. Og i dagens tekst bringer enda en berørt part sine ingredienser. Demetrius og resten av reiselivsnæringen mente at Paulus var en trussel mot pilgrimsbransjen i Efesus og dermed en trussel mot gudinnen Astarte og hennes ære. Både Paulus, disiplene og troen på Kristus måtte bort. Koste hva det koste ville.
Byskriveren var på sin side var redd for bråk. Jobben hans var å holde ro og administrativ orden i byen på vegne av Rom. Makthaverne der var ganske så romslige og så mellom fingrene med mye. Men ble det opprør og bråk var det han som måtte stå til regnskap for det. Han var sannsynligvis ikke mer begeistret for Paulus enn de andre, men oppstanden var en større trussel mot hans liv og inntekt.
I sitt blinde raseri mot det gode slår ondskapen alle veier og stikker ofte kjepper i hjulene på sine egne. Det er ikke flaks og tilfeldigheter som berger Paulus ut av knipen i Efesus, det er Guds gode ledelse og omsorg. Det var ikke nødvendig å gå til konfrontasjon, for med indre motsetninger og interessekonflikter falt trusselen for sitt eget grep. Dette skjer igjen og igjen. Vi trenger ikke flaks, for vi har englevakt.
Publisert av Bibelleseringen © 2004 Jan Roar Sekkelsten
Dess flere kokker, jo mere søl. Og i dagens tekst bringer enda en berørt part sine ingredienser. Demetrius og resten av reiselivsnæringen mente at Paulus var en trussel mot pilgrimsbransjen i Efesus og dermed en trussel mot gudinnen Astarte og hennes ære. Både Paulus, disiplene og troen på Kristus måtte bort. Koste hva det koste ville.
Byskriveren var på sin side var redd for bråk. Jobben hans var å holde ro og administrativ orden i byen på vegne av Rom. Makthaverne der var ganske så romslige og så mellom fingrene med mye. Men ble det opprør og bråk var det han som måtte stå til regnskap for det. Han var sannsynligvis ikke mer begeistret for Paulus enn de andre, men oppstanden var en større trussel mot hans liv og inntekt.
I sitt blinde raseri mot det gode slår ondskapen alle veier og stikker ofte kjepper i hjulene på sine egne. Det er ikke flaks og tilfeldigheter som berger Paulus ut av knipen i Efesus, det er Guds gode ledelse og omsorg. Det var ikke nødvendig å gå til konfrontasjon, for med indre motsetninger og interessekonflikter falt trusselen for sitt eget grep. Dette skjer igjen og igjen. Vi trenger ikke flaks, for vi har englevakt.
Publisert av Bibelleseringen © 2004 Jan Roar Sekkelsten
25 august 2004
Apg 19,21-29 - Døde guder bryr seg ikke
Andakt over Apg 19,21-29, www.bibel.no
I dette avsnittet viser Efesus sitt sanne jeg. Byen var et knutepunkt i romernes verden og forsynte seg fritt av alt som kom til den over hav og land, materielle ting så vel som åndelige strømninger. Understøttet av religionsblanding og overtro ble djevelutdrivelser helt vanlig. Særlig mente man at sinnslidelser var forårsaket av onde ånder. Og resepten var enkel. Kunne man navnet på en sterkere makt enn den som hadde besatt den syke, kunne demonen drives ut.
Dermed blir Jesu' navn i første omgang bare enda en mulighet for kvakksalverne til å måle krefter med ting de ikke forsto rekkevidden av. Men så viser Gud oss at han i sin nåde bruker troen selv hos villfarne og overtroiske. Når så folket i et samfunn gjennomsyret av all slags overtro går mann av huse for å brenne sine amuletter, lykkebringere og bøker de hadde tjent grovt på har det skjedd noe dramatisk.
Mon tro om vi i våre moderne tider er bedre stilt enn efeserne. Trekker ikke vi også inn alternative løsninger for sikkerhets skyld? Visst handler Gud like overbevisende i våre dager. Så det på høy tid å sjekke i kottet, på mørkeloftet eller innerst i sjelen etter oppsamlet skrot og falskhet, og siden bære det til bålet. Du trenger bare Jesus.
publisert av Bibelleseringen © 2004 Jan Roar Sekkelsten
I dette avsnittet viser Efesus sitt sanne jeg. Byen var et knutepunkt i romernes verden og forsynte seg fritt av alt som kom til den over hav og land, materielle ting så vel som åndelige strømninger. Understøttet av religionsblanding og overtro ble djevelutdrivelser helt vanlig. Særlig mente man at sinnslidelser var forårsaket av onde ånder. Og resepten var enkel. Kunne man navnet på en sterkere makt enn den som hadde besatt den syke, kunne demonen drives ut.
Dermed blir Jesu' navn i første omgang bare enda en mulighet for kvakksalverne til å måle krefter med ting de ikke forsto rekkevidden av. Men så viser Gud oss at han i sin nåde bruker troen selv hos villfarne og overtroiske. Når så folket i et samfunn gjennomsyret av all slags overtro går mann av huse for å brenne sine amuletter, lykkebringere og bøker de hadde tjent grovt på har det skjedd noe dramatisk.
Mon tro om vi i våre moderne tider er bedre stilt enn efeserne. Trekker ikke vi også inn alternative løsninger for sikkerhets skyld? Visst handler Gud like overbevisende i våre dager. Så det på høy tid å sjekke i kottet, på mørkeloftet eller innerst i sjelen etter oppsamlet skrot og falskhet, og siden bære det til bålet. Du trenger bare Jesus.
publisert av Bibelleseringen © 2004 Jan Roar Sekkelsten
24 august 2004
Apg 19,11-20 - Har du noe å brenne?
Andakt over Apg 19,11-20 - www.bibel.no
I dette avsnittet viser Efesus sitt sanne jeg. Byen var et knutepunkt i romernes verden og forsynte seg fritt av alt som kom til den over hav og land, materielle ting så vel som åndelige strømninger. Understøttet av religionsblanding og overtro ble djevelutdrivelser helt vanlig. Særlig mente man at sinnslidelser var forårsaket av onde ånder. Og resepten var enkel. Kunne man navnet på en sterkere makt enn den som hadde besatt den syke, kunne demonen drives ut.
Dermed blir Jesu' navn i første omgang bare enda en mulighet for kvakksalverne til å måle krefter med ting de ikke forsto rekkevidden av. Men så viser Gud oss at han i sin nåde bruker troen selv hos villfarne og overtroiske. Når så folket i et samfunn gjennomsyret av all slags overtro går mann av huse for å brenne sine amuletter, lykkebringere og bøker de hadde tjent grovt på har det skjedd noe dramatisk.
Mon tro om vi i våre moderne tider er bedre stilt enn efeserne. Trekker ikke vi også inn alternative løsninger for sikkerhets skyld? Visst handler Gud like overbevisende i våre dager. Så det på høy tid å sjekke i kottet, på mørkeloftet eller innerst i sjelen etter oppsamlet skrot og falskhet, og siden bære det til bålet. Du trenger bare Jesus.
Publisert av Bibelleseringen © 2004 Jan Roar Sekkelsten
I dette avsnittet viser Efesus sitt sanne jeg. Byen var et knutepunkt i romernes verden og forsynte seg fritt av alt som kom til den over hav og land, materielle ting så vel som åndelige strømninger. Understøttet av religionsblanding og overtro ble djevelutdrivelser helt vanlig. Særlig mente man at sinnslidelser var forårsaket av onde ånder. Og resepten var enkel. Kunne man navnet på en sterkere makt enn den som hadde besatt den syke, kunne demonen drives ut.
Dermed blir Jesu' navn i første omgang bare enda en mulighet for kvakksalverne til å måle krefter med ting de ikke forsto rekkevidden av. Men så viser Gud oss at han i sin nåde bruker troen selv hos villfarne og overtroiske. Når så folket i et samfunn gjennomsyret av all slags overtro går mann av huse for å brenne sine amuletter, lykkebringere og bøker de hadde tjent grovt på har det skjedd noe dramatisk.
Mon tro om vi i våre moderne tider er bedre stilt enn efeserne. Trekker ikke vi også inn alternative løsninger for sikkerhets skyld? Visst handler Gud like overbevisende i våre dager. Så det på høy tid å sjekke i kottet, på mørkeloftet eller innerst i sjelen etter oppsamlet skrot og falskhet, og siden bære det til bålet. Du trenger bare Jesus.
Publisert av Bibelleseringen © 2004 Jan Roar Sekkelsten
23 august 2004
Apg 19,1-10 - Truet til tro eller frelst av nåde?
Andakt over Apg 19,1-10 - www.bibel.no
Jeg husker et slalåmrenn på TV for noen år siden. Storfavoritten ledet konkurransen soleklart, men i siste svingen glapp skiene og han forsvant ut i snøføyka. Etterpå ble vinneren spurt om det ikke var flaut å gå til topps på denne måten. "Nei," sa han. "For å vinne må du være raskere enn alle de andre og du må holde deg på beina til du er over målstreken. Dette har vi trent på i årevis. I dag hadde han dessverre taket på bare èn av delene."
Det samme er tilfelle med Johannesdisiplene Paulus møtte i Efesus. Det var ingen feil med trosgrunnlaget. De var grepet av anger og kjente trangen til gjøre opp sin synd. Men nåden i Kristus og Den Hellige Ånds hjelp visste de ikke om. For dem var troen slit og strev uten utsikt til hvile og fred.
Troen blir ikke fullstendig hvis ikke Den Hellige Ånds kraft blir inkludert. Selv der vi vet om våre mangler, erkjenner vår synd og bestemmer oss for å ordne opp i det, trenger vi den kraften og fred som bare Guds Ånd kan gi oss for å gjennomføre helt inn.
Publisert av Bibelleseringen copy 2004 Jan Roar Sekkelsten
Jeg husker et slalåmrenn på TV for noen år siden. Storfavoritten ledet konkurransen soleklart, men i siste svingen glapp skiene og han forsvant ut i snøføyka. Etterpå ble vinneren spurt om det ikke var flaut å gå til topps på denne måten. "Nei," sa han. "For å vinne må du være raskere enn alle de andre og du må holde deg på beina til du er over målstreken. Dette har vi trent på i årevis. I dag hadde han dessverre taket på bare èn av delene."
Det samme er tilfelle med Johannesdisiplene Paulus møtte i Efesus. Det var ingen feil med trosgrunnlaget. De var grepet av anger og kjente trangen til gjøre opp sin synd. Men nåden i Kristus og Den Hellige Ånds hjelp visste de ikke om. For dem var troen slit og strev uten utsikt til hvile og fred.
Troen blir ikke fullstendig hvis ikke Den Hellige Ånds kraft blir inkludert. Selv der vi vet om våre mangler, erkjenner vår synd og bestemmer oss for å ordne opp i det, trenger vi den kraften og fred som bare Guds Ånd kan gi oss for å gjennomføre helt inn.
Publisert av Bibelleseringen copy 2004 Jan Roar Sekkelsten
22 august 2004
Matt 21,28-31 - Det er viljen som gjør ord til handling
Tekstbetraktning til 12. s. e. pinse, tekstrekke II, www.bibel.no
Hos Gud henger tanke og handling nøye sammen. I Skapelsen begynner det med at det Gud sier i det ene øyeblikket, skjer i det neste. Men det er ikke alltid like opplagt at slikt spiller på lag. Det er ikke alltid samstemt mellom arkitekter og byggmestere .
I studietiden så jeg veldig opp til foreleserne som underviste oss. Hver dag brakte de kunnskap det lå mange generasjoners oppsamlet innsikt bak. Vi studenter satt med åpent sinn og tok til oss. Men samtidig kunne det bli sagt litt foraktelig om en pastor at "han har jo ikke annen utdannelse enn kjøkkenbenken hos mor."
Samtidig kunne pastorene på sin side fnyse foraktelig av skrivebordskunnskapen og peke på at verden ville gå i stå om man alltid skulle gjøre seg avhengig av det som var tenkt ut før. Da var da langt viktigere med en erfaren og kreativ hånd om hverdagen i menighetslivet. Slik kan mennesker vingle og krangle. Derfor er det godt at Gud stadig er der på underfullt vis og hjelper oss når vi faller for hovmot. Gang på gang skjer det, og hver gang er han der med en engels tålmodighet.
Publisert av Bibelleseringen © 2004 Jan Roar Sekkelsten
Hos Gud henger tanke og handling nøye sammen. I Skapelsen begynner det med at det Gud sier i det ene øyeblikket, skjer i det neste. Men det er ikke alltid like opplagt at slikt spiller på lag. Det er ikke alltid samstemt mellom arkitekter og byggmestere .
I studietiden så jeg veldig opp til foreleserne som underviste oss. Hver dag brakte de kunnskap det lå mange generasjoners oppsamlet innsikt bak. Vi studenter satt med åpent sinn og tok til oss. Men samtidig kunne det bli sagt litt foraktelig om en pastor at "han har jo ikke annen utdannelse enn kjøkkenbenken hos mor."
Samtidig kunne pastorene på sin side fnyse foraktelig av skrivebordskunnskapen og peke på at verden ville gå i stå om man alltid skulle gjøre seg avhengig av det som var tenkt ut før. Da var da langt viktigere med en erfaren og kreativ hånd om hverdagen i menighetslivet. Slik kan mennesker vingle og krangle. Derfor er det godt at Gud stadig er der på underfullt vis og hjelper oss når vi faller for hovmot. Gang på gang skjer det, og hver gang er han der med en engels tålmodighet.
Publisert av Bibelleseringen © 2004 Jan Roar Sekkelsten
21 august 2004
Apg 18,23-28 - Ikke noe godt bilde uten dybdeskarphet og kontrast
Andakt over Apg 18,23-28 - www.bibel.no
At evangeliet om Jesus Kristus spredte seg og fikk fotfeste i Lille-Asia, eller Tyrkia som det heter i dag, er ikke èn manns verk alene. Selv om Apostlenes gjerninger etter de første kapitlene i hovedsak dreier seg om Paulus og reisene hans, er det dessto viktigere å merke seg sammentreffene som Lukas fletter inn. Slike som Apollos.
Han var oppvokst blant jødiske skriftlærde i Alexandria. Tradisjonen tro så han derfor ikke bare bokstavene i skriften, men søkte etter sannhetene som lå bak horisonten. Dermed ble han et kraftig redskap i møte med jødiske miljøer fordi han kunne vise at alle skriftene i Det Gamle Testamentet peker framover mot Jesus som Messias.
Han hadde altså grunnlaget inne, men trengte en nødvendig justering før trosgavene hans slo ut i full blomst. Han kjente bare Johannes dåp og Johannes tordentale til omvendelse og anger. Så, i møte med andre disipler fikk han møte Jesus som frelser og kjenne Den Hellige Ånd komme i kraft. Det er ikke enten-eller, Jesus eller Ånden, Paulus eller Apollos. Det er begge deler; Luft og lys, vann og gjødsel, såmann og slåttekar. Det er enheten mellom ytterpunktene som makter å holde oss "den smale sti".
Publisert av Bibelleseringen © 2004 Jan Roar Sekkelsten
At evangeliet om Jesus Kristus spredte seg og fikk fotfeste i Lille-Asia, eller Tyrkia som det heter i dag, er ikke èn manns verk alene. Selv om Apostlenes gjerninger etter de første kapitlene i hovedsak dreier seg om Paulus og reisene hans, er det dessto viktigere å merke seg sammentreffene som Lukas fletter inn. Slike som Apollos.
Han var oppvokst blant jødiske skriftlærde i Alexandria. Tradisjonen tro så han derfor ikke bare bokstavene i skriften, men søkte etter sannhetene som lå bak horisonten. Dermed ble han et kraftig redskap i møte med jødiske miljøer fordi han kunne vise at alle skriftene i Det Gamle Testamentet peker framover mot Jesus som Messias.
Han hadde altså grunnlaget inne, men trengte en nødvendig justering før trosgavene hans slo ut i full blomst. Han kjente bare Johannes dåp og Johannes tordentale til omvendelse og anger. Så, i møte med andre disipler fikk han møte Jesus som frelser og kjenne Den Hellige Ånd komme i kraft. Det er ikke enten-eller, Jesus eller Ånden, Paulus eller Apollos. Det er begge deler; Luft og lys, vann og gjødsel, såmann og slåttekar. Det er enheten mellom ytterpunktene som makter å holde oss "den smale sti".
Publisert av Bibelleseringen © 2004 Jan Roar Sekkelsten
Innledning til Apg 18-21 - I Paulus' fotspor
Da jeg før jul i fjor kjøpte meg en ny tidsplanlegger fulgte det med et lite hefte, «Minikurs i effektivitet». Her var det mange gode råd om hvordan man skulle få gjort mer og få bedre resultater av innsatsen. Tross alle prinsippene og ideene besto oppsummeringen av bare to punkter:
Troen har et mål for oss også på våre misjonsreiser gjennom livet. Moderne markedsstrateger har egentlig ikke noe nytt å fortelle oss. Det gjelder å «kjøpe den rette tid» som Paulus skriver til hebreerne. Så om du synes ting går tungt og trådt, løft hodet, søk Herren og se at Han kaller deg til å snu litt på flisa. Dermed kommer du videre med velsignelsen i din tjeneste.
Publisert av Bibelleseringen © 2004 Jan Roar Sekkelsten
1. «Sett i gang»Paulus var derfor en mann langt forut for sin tid og på sin tredje og siste misjonsreise gjennom antikkens verden viser han dette til fulle. Hans sans for å etablere strategiske kontakter, blinke ut målgrupper, og tale rett til hjertene virker imponerende selv i dag. Han grep tak i mulighetene der de bød seg uten å kaste et blikk i bakspeilen. Men tross spontanitet og kreativitet var det «jøde først, så greker». Han hadde klare prioriteringer og arbeidet planmessig, men lot ikke kranglefantene stikke av med tid og krefter. Ville ikke jødene høre, gikk han videre til hedningene. Målrettet, men langt fra vrang og sær.
2. «Fortsett til du er ferdig».
Troen har et mål for oss også på våre misjonsreiser gjennom livet. Moderne markedsstrateger har egentlig ikke noe nytt å fortelle oss. Det gjelder å «kjøpe den rette tid» som Paulus skriver til hebreerne. Så om du synes ting går tungt og trådt, løft hodet, søk Herren og se at Han kaller deg til å snu litt på flisa. Dermed kommer du videre med velsignelsen i din tjeneste.
Publisert av Bibelleseringen © 2004 Jan Roar Sekkelsten
Abonner på:
Innlegg (Atom)