Lukas 2:14 - Jula er for alle

Andakt for julaften/1. juledag, tekstrekke I
Luk 2,1-14 - www.bibelen.no

Eg likar humor, gjerne avslørande, satiriske skråblikk på det som vedkjem alle, men som ein ikkje tenkjer over i kvardagen. For mange år sidan sendte NRK eit radioprogram kvar veke dei kalla P2-mannsrevyen. I romjula eit år fekk ulike sider av norsk julefeiring sitt pass påskreve, og sanneleg kom det ikkje fram eit og anna poeng som var ein helgetanke verdig.

«Være glad-klubben» var eit av fleire faste innslag, og innhaldet her gjekk på å finne eit eller anna som ein trass alt kunne vere glad for. Dette året fann dei ut at dei skulle vere glad for dei kristne. Dei truande, som nokon kallar dei, kunne ha sagt at «Nei, nei. Vi vil ikkje la vantru personar skitne til høgtida vår og vanheilage bodskapen med kjøpepress, fråtsing og heidenske nissar.» Være glad-prisen i satireprogrammet fekk dei kristne fordi dei let alle ta del i julefeiringa, om det så var den einaste gongen i året dei var i nærleiken av noko som hadde med kyrkja å gjere.

Og nett der fanga humoristane opp heile poenget med helsinga gjetarane fekk av englane: «Ære vere Gud i det høgste, og fred på jorda, og Guds hugnad med menneska.» Jula er for alle, for Gud har hugnad med oss. Ikkje berre dei moralske, dei vellukka eller dei som går til kyrkje kvar sundag. Tittar du nærare etter i juleevangeliet, finn du mykje som ein ikkje skulle tru at Gud ville vedkjenne seg.

For kven var det englane oppsøkte med lovprising og nyhende om ein nyfødd frelsar? Jo, gjetarar, som var den tida sine uteliggarar. Menneske som var så lite å stole på at dei helst skulle halde seg langt ute på beitemarkene. Bodskapen gjekk ikkje vegen om prestar og skriftlærde, men direkte til folk som ingen hadde tiltru til.
Kven var Maria om ikkje ei ugift mor? Abort var ikkje ukjend på den tida heller om ei ung kvinne kom i ulukkelege omstende. Det var sterkt å bere fram barnet, men ikkje noko som slekta kunne fryde seg over. Familiane og naboane til Josef og Maria ønskte nok at hendingane hadde kome i ei meir sømmeleg rekkjefølgje.
Og Josef, kva med han? Det er ikkje mykje for ein mann å skryte av at sambuaren ber fram eit barn du sjølv ikkje er far til. Spesielt ikkje når du ikkje har betre forklaring på det enn at Gud sjølv har vore på ferde. Ikkje klarte han å finne skikkeleg husvære heller. Sjølv ein mann må skjøne at stall og fjøs ikkje egnar seg som fødeklinikk.
Ikkje nok med det. Så snart styresmaktene fekk greie på kva som var hendt, sette dei alt inn på å drepe barnet. Josef, Maria og Jesusbarnet starta familielivet sitt som politiske flyktningar i Egypt. Eg spør meg sjølv om byråkratane i utlendingsdirektoratet ville ha trudd noko særleg på historia dei hadde å fortelje.

Trur du framleis at englebodet om Guds fred og hugnad gjeld nokon andre eller kristelegare enn deg? Gløym det, ver glad og nyt julefeiringa med godt samvit! Jula er for absolutt alle, utan unntak.

God jul og Guds signing!

Luk 17,20-30 - Svovelpredikant?

Andakt for 26. søndag e. pinse, tekstrekke I
Luk 17,20-30 - www.bibelen.no

Eg starta på pastorskulen etter å ha hoppa av frå kjemilinja på den tekniske høgskulen i Trondheim. På opningsfesten blei eg spurd om kva ein slik bakgrunn kunne gje meg i møte med framtid som forkynnar og forsamlingsleiar. "Tja", ramla det ut av meg. "Eg kan kanskje bli svovelpredikant?" Sjølv likar eg å tru at det ikkje har slått til i nemneverdig grad.

Det er ikkje mange att av dei gamle svovelpreikene no for tida. Kanskje skal vi vere glade for det at denne forma for forkynning er gått ut på dato, for ikkje alt var like veloverveid. I mange høve var heller ikkje det teologiske gangsynet spesielt lett å få auge på. Sjelesorga fekk vike for trongen til å fortelje kor skapet skulle stå. Visst er det lett å bruke storslegga når andre verkemiddel ikkje gir tilstrekkjeleg gjennomslag. Men spesielt lurt er det ikkje. Det blir som å gje toppkarakter til første utøvar i ein konkurranse. Du har lite att å gå på til det som kjem seinare.

Likevel er det altså Jesus sjølv som tyr til eld og svovel i dagens tekst på søndag. Det er meisteren sine eigne ord om slutten på verda slik vi kjenner ho som ga dei gamle svovelpredikantane vann på mølla. Det er berre det at eld og svovel ikkje er poenget i det han seier, ikkje meir enn at ein ny syndeflod nokon gong vil bli aktuelt. Regnbogen vil minne Gud på det han lova Noah etter flommen, om det skulle bli så ille at Han gløymde seg.
Mange reknestykkje har blitt presentert for kor lenge verda skal stå. Eitt etter eitt har dei slått feil. Jesus kom ikkje attende den dagen eller det året. No har dei som driv med slikt gått over til å meine at eigentleg har han kome, men han ventar litt med å syne seg. Det gir litt meir spelerom.

Men når det verkeleg skjer, treng du ingen djup andeleg innsikt eller rådgjevarar med spesielle evner, seier Jesus. Like lite som du treng en meterolog til å fortelje deg at det regner, bles eller tordnar. Jula kjem alltid brått på kjerringa skal vi tru ordtaket, sjølv om ho er tidfesta i kalenderen. Tida for at Jesus kjem att veit ingen, og ingen skal vite det. Alt vil vere som vanleg til det brått ikkje er det lenger. Du treng ikkje reise, lese eller møte opp. Det kan vere vanskeleg å forestille seg at det blir sol etter det regnveret vi har hatt siste veka, men vi veit innerst inne at ho finnst der bak skyene ein stad. Det kan vere vanskeleg å få auge på ein god Gud bak jordskjelv, opprør og korrupsjonsskandalar. Men Han er der, og ein dag vil Han bryte gjennom og fri oss frå elendigheita.

God helg og Guds signing.

Mark 2,1-12 - Frigjerande hærverk

Andakt for 20. søndag e. pinse, tekstrekke I
Markus 2;1-12 - www.bibel.no

Mange store bragder i historia har komme til fordi lukka var betre enn forstanden. Columbus kom til Amerika fordi han ville til India ved å segle feil veg. Endå fleire nye oppfinningar er komne til ut av eksperiment som gjekk gale. Det var tilfelle med røntgenstrålane. Tor Åge Bringsverd seier i ei av bøkene sine at «den har begge beina på bakken står stille». Det har han rett i, for det kjem sjeldan noko nytt og revolusjonerande ut av stillstand sjølv om det er trygt og stabilt. Det er utruleg mange som veit mykje, men som heller verger kunnskapen enn å risikere feilbruk ved å oppmuntre til nydyrking. Dei ønskjer å ha einerett på sanninga og ser på rotekte entusiasme som eit trugsmål mot liv og helse. Difor advarer dei amatørane mot å utforske moglegheitene og gjere noko på eiga hand.

I søndagsteksten er det ikkje orda som skiljer dei skriftlærde og Jesus. Skilnaden ligg i hjartet. Å vere sprengfylt av bibelvers er ingen garanti for at du har skjønt noko som helst av det heile. Dei skriftlærde i Kapernaum var spesialistar på teologi og tradisjon, men trass i all kunnskapen var dei langt på veg analfabetar på å tru. Det hjelper deg ikkje om du er professor i ernæringskunnskap og kan skrive hundrevis av kokebøker om du likevel ikkje klarar å sette mat på bordet. Då vil du og dine til slutt sulte i hel om ikkje nokon med rette handlaget kjem og hjelper deg. 'Kokkane' i Israel hadde gått seg bort på vegen fra kokeboka til middagsbordet. Dei var berre opptatt av kva krav lova stilte. Dermed blei folket dei skulle mette sultefòra på kontakt med Guds kjærleik og ingen kunne sjå meininga med strevet.

Jo meir du elskar Gud, jo meir har du å by andre på. Venene til den lame var så ivrige etter å hjelpe kompisen sin at dei gjorde hærverk på huset Jesus var i for å bringe han så nær som mogleg. Det var ikkje pent gjort, men det tente hensikta. Jesus var på si side som ein ekte entusiast og venta heller ikkje med å setje gleda ut i livet. Han braut tvert med både folkeskikk og alle etablerte, religiøse sanningar då han tilga den lame syndene hans. Men der fotfolket håpa og trudde, var det skepsis og mistru som prega spesialistene. Problemet var at dei ikkje trudde på andre enn seg sjølve. Dei ville hatt rett når dei kallar det blasfemi og religiøst hærverk om det ikkje var slik at Jesus faktisk hadde rett frå Gud til å tilgje. Men Jesus var Guds eigen son og unntaket som stadfesta regelen. Dei som held seg nær han får av og til underlege kjensler som strir mot all fornuft. Då kan det løne seg å løfte blikket frå dei som rister på hovudet og heller sjå etter om nokon vil ha godt av det du tenkjer på. For Jesus sett ikkje opp ein mur rundt seg og sine. Han lar dei gå fritt og held dei fast gjennom kjærleik og trøyst.

Mark 2:18-28 - Egentlig passer det aldri med vekkelse

Andakt for 18. søndag e. pinse, tekstrekke I
Mark 2:18-28 - www.bibel.no

Etter en gospelkonsert gikk et trofast medlem av menigheten fram til presten og spurte: «Kan man virkelig spille saxofon i en kirke?» «Klart det», smilte presten tilbake. «Du ser vel at hornet har bøyd seg!» Bibelen nevner mange instrumenter som kan lede lovsangen. Likevel har velmenende kristne gjennom tidene hatt problemer med alt fra orgel og piano til trommer, bass og elektriske gitarer. Og nåde den som klapper under gudstjenesten!

Veteranbiler har sin sjarme, men derfra til å nekte andre å skaffe seg biler som ikke startes med sveiv blir for dumt. Det var dette som hadde skjedd med fariseernes forståelse av sabbaten og fasten. Det Gud mente som sunne avbrudd fra hverdagens rutine, ble nå voktet for sin egen del. I våre dager kan vi oppleve menigheter som har stivnet til og blitt et salmemuseum hvor Gud stilles ut som en skjør antikvitet. Flott å se på, men opplagt gammeldags og forlengst utgått på dato.

Heldigvis lar ikke Jesus seg stanse av sånt. Som en livsfrisk løvetann sprenger han vei opp gjennom en asfalt av døde vaner og lar nytt liv nyte vårsola. Utvikling er en naturlig del av skaperverket. Livskraften Gud har lagt ned i naturen gjør at den tilpasser seg hele tiden, og Gud elsker at nye generasjoner tilfører meningheten nye former for lovsang og tilbedelse. Det er nødvendig for å «nå ut like jordens ender.» Vi må bruke anledningene når de byr seg, selv om vi egentlig hadde tenkt å slappe av.

Publisert av Bibelleseringen © 2005 Jan Roar Sekkelsten

Joh 11,17-27 - Hva skal troen bruke deg til i dag?

Andakt for 17. søndag e. pinse, tekstrekke I
Joh 11:17-27 - www.bibel.no

«A wizard is never late. He arrives exactly when he intends to.» Det sier Gandalv i begynnelsen av den første filmen om Ringenes herre når Frodo anklager ham for å komme seint. I bibelteksten er Marta inne på det samme. Og samtidig som hun sørger over Lasarus, er hun klar over hvilke løfter Gud har gitt. Hun tror at døden skal beseires, men aksepterer å vente til den siste dagen. Likevel klarer hun ikke sitte stille når Jesus nærmer seg.

Tidlig på nittitallet, i forrige årtusen, var vennene mine og jeg fryktelig opptatt av å tro. Vi trakk hverandre opp og dristige trosmål høstet stor jubel. Helt til en evangelist kom og fikk oss ned på jorda igjen. ?Du tror ikke mer enn det som viser seg i handling?, sa han. «For hva du gjør, avslører hva du egentlig tror.» Dermed gikk litt av lufta ut av ballongen og det var deilig. Nå slapp vi å måle troen med ord, og fikk mer tid til å se hva Gud la til rette for oss, hver etter sin tro og nådegaver. For tro og handling går hånd i hånd. Hva har du lyst til at troen skal bruke deg til i dag?

Publisert av Bibelleseringen © 2005 Jan Roar Sekkelsten

1. kong 17,8-16 - Har du noen gang hørt om en trygg løve?

Andakt for 16. s. e. pinse, tekstrekke I, www.bibel.no

Gud sendte Elias i landflyktighet til en lutfattig enke. Der forlanger profeten at hun skal spandere sin siste rest på ham. Det eneste han har å by på er et løfte langt utover vett og forstand. Bibelen forteller at enken gjorde som han sa og spanderte alt hun eide på en kravstor landstryker. Ville du gitt dine siste slanter til en asylsøker i bytte mot religiøse løfter?

?Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp, og følge meg!? Jesus er også kravstor når han ber folk om å legge vekk alt de eiere og har for å følge ham. Kontrakten han tilbyr oss i Lukas 9,23 er ikke noe bedre enn det Elias hadde å fare med. Likevel velger mange en karriere der lønna ikke nødvendigvis kan settes i banken. Hvorfor det?

I TV-serien Drømmen om Narnia kjemper noen barn mot den onde isheksa som truer med å fryse ned hele verden. De møter løven Aslan og skjønner at han vil hjelpe dem å vinne kampen. ?Kom,? sier de til dyrene de kjemper sammen med. ?Dere må møte ham!? ?Er det trygt?? spør de. ?Har du noen gang hørt om en trygg løve? Men han er god.? Så går de med Aslan. Vi er heller ikke alltid like trygge på det Jesus ber oss om. Men det er ingen fare, for han er god.

Publisert av Bibelleseringen © 2005 Jan Roar Sekkelsten

Luk 17,11-19 - Det gjør godt å si takk

Andakt for 15. s. e. pinse, tekstrekke I, www.bibel.no

Egentlig trodde jeg at jeg hadde hørt feil. Men i min egen bibelgruppe kom en god venn med denne tankerekka: ?Jeg er Guds barn, og derfor skal Gud elske meg. Det skulle bare mangle at han ikke hjelper sine barn når det er noe.?
Kameraten mente i fullt alvor at vi egentlig ikke har noe å takke Gud for. Når han stiller opp med frelse, helbredelse og englevakt er det bare rett og rimelig. Såpass må man kunne forvente av en god Gud.

Kanskje er det slektskap mellom de ni som ble friske og bare forsvant og kompisen min i bibelgruppa. Det er sannelig ikke lett å være fattig på penger og status, men jeg tror at det er verre å ha et så stort ego.
Hvis du legger lista så høyt til vanlig, blir det lenge mellom hver gang du oppdager at noen tar vare på deg. Gud krever ikke at vi kaster oss om halsen på ham for den minste ting. Men se deg tilbake et øyeblikk og tell velsignelsene han har gitt deg.

Si takk! Det koster så lite og er et greit vitnesbyrd om tro for dem som hører det.

Publisert av Bibelleseringen © 2005 Jan Roar Sekkelsten

Luk 10,25-37 - Vær så god neste...

Andakt til 14. s. e. pinse, tekstrekke I - www.bibel.no

Denne lignelsen må komme langt opp på lista over bibelhistorienes topp ti. Få andre lignelser har satt spor etter seg i språket vårt som denne. Hva uttrykket en ?barmhjertig samaritan? og begrepet "neste" betyr, er slikt som alle forstår meningen med. Dette lærer du tidlig selv om du ikke går på søndagsskolen. Lignelsen til Jesus er bidratt til at nordmenn er verdensmestre i innsamlingsaksjoner enten det gjelder kreft, flyktninger eller tsunamiofre.

Men ordene i Bibelen styrer ikke bare hva vi gjør, men også hva vi sier. Betegnelsen ukristelig er fortsatt et skjellsord, men det er stort sett de som står utenfor kirker og bedehus som bruker det nå. På samme måte er det trolig bare mannfolkblader og pornobransjen som fortsatt bruker ordet "syndig". I menighetene snakker vi ikke på den måten lenger, selv om det er her ordene har fått sin mening.

Til og med vitenskapen kan takke Jesus. Relativitetsteorien til Einstein tar direkte utgangspunkt i at "Jesus er den samme i går, i dag og til evig tid" (hebr. 13:8). Men nå settes ofte vitenskap og tro opp mot hverandre. Men du kommer ikke utenom Bibelen hvis du skal forstå hvorfor vi gjør, sier og tenker som vi gjør. Så du har ingen grunn til å skamme deg over evangeliet. De andre har bare glemt hvor ideen først kom fra.

Publisert av Bibeleserringen © 2005 Jan Roar Sekkelsten

Mark 7,31-37 - Ikke alltid lett å holde kjeft

Andakt for 13. s. e. pinse, tekstrekke I, www.bibel.no

Når jeg hører virkelig god musikk, rykker det i foten, men ellers er jeg ikke av dem som slår hæla i taket. Hva som ville skje hvis jeg vant i Lotto er ikke godt å si, men først må jeg vel levere en kupong? Uansett hvordan vi selv er anlagt, vet vi om disse som ikke kan la verden være i tvil om at det har skjedd noe stort. Om ikke annet har vi sett dem i amerikanske TV-serier. Der er det «Oh, my God!» for den minste ting.

Med sånne folk i omgangskretsen er det vrient å holde lav profil. Jesus var ute etter å hjelpe folk som trengte det, ikke for å bli landskjent mirakelmann. Det var nok derfor han forsøkte å dempe den verste jubelbrusen. Men det når en blind mann plutselig kjenner deg igjen på gata eller en døv utbryter at «det der hørte jeg» når du slenger en kommentar bak ryggen hans, er det klart at du legger merke til det. Og når rullestolbrukeren fra i går stiller opp til maraton i dag, er det nødt til å bli oppslag i aviser og ukeblader.

Men når gleden blir overstrømmende er det fort gjort å miste fokus. Om du bare ser underet og glemmer hva som ligger bak det, kan retningen videre i ruskende gal. Barmhjertighet var viktig for Jesus, men det var for å frelse han kom til verden. Så selv om folk ble glade for det han gjorde for dem på jorda, var målet hans å få dem med til himmelen. Helbredelser var bare en del av oppdraget. Det var kanskje derfor han helbredet folk litt i det stille, og var nøye med å legge hovedvekten på tilgivelsen.

Publisert av Bibelleseringen © 2005 Jan Roar Sekkelsten

Luk 18,9-14 - Se hva jeg kan!

Andakt for 12. s.e. pinse, tekstrekke I - www.bibel.no

Det kan være mye styr og mas på ei badestrand. Ute i vannet mellom baderinger og gummibåter plasker småungene rundt og maser hull i hodet på alle omkring seg: «Se på meg! Se på meg da, mamma! -MAMMA!!!» Etter en halv time ønsker man seg hørselvern eller langt inn i skogen til et stille tjern i solnedgangen. Men de vokser det av seg, de fleste i alle fall. Men enkelte kan ikke la være å kreve oppmerksomhet rundt seg og sitt.

Jeg tenker at Gud også må bli litt ør i hodet etter at han har gått runden på gudstjenester og bønnemøter. Der har alle sitt å melde og det finnes et utall måter å gjøre det på. Noen ber så stille at du kan høre støvet falle. Andre roper ut sine proklamasjoner så flisene fyker og murpussen drysser. Greit nok det, alle har sin stil. Men i ungdomsgruppa i menigheten min hadde vi en kategori vi ikke klarte å ta helt alvorlig. Det var de vi kalte «se-hva-jeg-kan-kristne», og Fariseeren var en sånn type. De er like slitsomme som ungene på stranda.

Bønn til Gud er ikke en teknikk der man får utbetalt gevinst ved å trykke på de riktige knappene. Frie vitnesbyrd er ikke jobbintervju hvor du skal overbevise sjefen om at du er den beste kandidaten. Det er ikke nødvendig å mase på Gud. Han er ikke glemsk, tunghørt eller treig. Det er bare å klatre opp i fanget hans og si det som det er. Verre er det ikke, heldigvis.

Publisert av Bibelleseringen © 2005 Jan Roar Sekkelsten

Rom 9,1-5 - Blø for 'enga!

Andakt for 11. søndag e.pinse, tekstrekke I - www.bibel.no

Tenk om du spilte cupfinalen i fotball og plutselig hadde fri vei mot mål. Likevel stopper du opp og hilser hjem i steden å sette seiersmålet i nota. Da tenker jeg noen og enhver hadde revet seg i håret og skreket av fortvilelse. Selv om Paulus ikke var så veldig opptatt av fotball, er det noe av det samme han prøver å beskrive. Han skulle gjerne ha gått av banen og gitt jødene sin plass på laget hvis det kunne sikre dem en plass himmelen.

Kanskje ikke så rart. For det første var Paulus jøde han også og kunne takke trofaste forfedre i mange generasjoner for at det fantes et folk og en nasjon da Jesus ble født. Den sterke tilliten til Gud hadde mange ganger ført dem ut av større problemer enn slavetiden i Egypt. Men nå var det denne tradisjonen som hindret dem i å komme helt i mål. De vil heller fortsette å vente på Messias enn å ta imot ham da han kom. Dette så Paulus, og det var mer enn han kunne bære.

Å være kristen vil si å høre til Kristus. Når vi hører til noen, betyr det at vi helst bor sammen med dem, spiser sammen med dem og sover sammen med dem. Da er det ikke til å unngå at vi begynner å tenke likt, snakke på samme måte og like de samme tingene. Vi smitter hverandre med mer enn virus og bakterier. Jesus elsket oss så høyt at han ga sitt liv for at vi skulle få leve. Denne kjærligheten smittet Paulus så kraftig at han var mer enn villig til å lide for noen han også. Er du klar til å blø for laget ditt?

Publisert av Bibelleseringen © 2005 Jan Roar Sekkelsten

Matt 25, 14-30 - Lammende prestasjonsangst

Andakt for 10. søndag e.pinse, tekstrekke I - www.bibel.no

Enkelte utfordringer kan bli i tøffeste laget. På TV kan du se folk gjøre hva som helst for å vinne penger, platekontrakt eller få bilde på forsiden av «Se og Hør». Noen få lykkes, mens de fleste forvinner skuffet i gråtkvalt tåke. Min favoritt er hentet fra bøkene om Mummitrollene. Der rømmer Mummipappa til skogs for å slippe å arve tantens formue. Han er så redd for å få pengesorger.

Sånn kan det ha vært med den tredje tjeneren også. Han var så redd for sjefen sin at han gravde ned mulighetene. Hadde han vært med i TV-serien Kandidaten, hadde han fått sparken allerede i første episode. Maken til manglende forretningstalent skal du lete lenge etter! Men får du først prestasjonsangst, kan den ødelegge selv når du vet at du har peiling. Det vet alle som har vært oppe til eksamen.

«It is better to have loved and lost, than never have loved at all.» Gud tok en real risiko da han sendte Jesus til oss. Det viste seg jo at ikke alle trodde på den investeringen. Men han gjennomførte likevel og vant evig liv til dem som tror tross alt.

Publisert av Bibelleseringen © 2005 Jan Roar Sekkelsten

Matt 7,15-20 - Får du applaus fra djevelen?

Matt 7:15-20 - www.bibelen.no

På en værhard kyststripe var det mange båter som gikk ned. Stadig vekk var det noen som trengte hjelp. Derfor dannet de som bodde der en forening for å drive en redningsstasjon og sørge for utrykning ut når det trengtes. Saken var bare disse hjelperne var omsorgsfulle og trygge mennesker, og mange stakk innom for være sammen med dem. Der spiste de sammen, drakk kaffe og pratet ut om stort og smått.

Etter noen år syntes mange at det var irriterende å bli forstyrret av redningsaksjoner med våte klær, slitne livreddere og skadde skibbrudne. De trommet sammen et årsmøte og vedtok at livredderne måtte finne seg et annet sted. Men etterhvert ble situasjonen akkurat den samme på det nye stedet. Så måtte basen flytte igjen, helt til kysten var så full av foreninger at redningsmennene måtte innover i landet. Dermed gikk liv tapt fordi hjelpen kom for seint.

Og hva har så dette med dårlig frukt og falske profeter å gjøre? Du kan mene det så godt du bare vil, men hvis du hindrer at hjelpen kommer fram, er du en dødstrussel. Et kor er ikke et kor lenger hvis de slutter å synge. Djevelen klapper i hendene når god stemning og koselige tradisjoner tar oppmerksomhet bort fra Jesus og det som saken virkelig gjelder. Ikke gi ham den gleden! Det må være et minstekrav at selv gamle vaner virker som de skal.

Publisert av Bibelleseringen © 2005 Jan Roar Sekkelsten

1. Mos 1,1-18 - Hvem har fortalt deg at det er lyst?

1.Mos. 1:1-18 - www.bibelen.no

Mange ting er så opplagte at vi ikke tenker over det. Sånn som at det er forskjell på dag og natt, at blomstene har forskjelllige farger og at en krøllete strek ikke er rett. Om våren smelter snøen og fuglene legger egg. På høsten drysser løvet og regnet spruter. Alle vet jo det. Det er bare sånn det skal og må være.

På samme måten er det med forskjellen på rett og galt. Det har det alltid vært så langt tilbake som vi kjenner verdenshistorien. Det er ikke det samme som har vært rett og galt på alle steder og til alle tider, men så lenge to mennesker har bodd sammen, har det vært regler. Regler om hva som er godt og tjener til det beste for oss, og hva som er vondt og som ødelegger fellesskapet. Men hvem er det som har gitt oss denne idèen om å sortere virkeligheten i rett og galt?

Det var det Gud som gjorde. Med et blikk og en tanke, «Han så at det var godt», skapte han muligheten til å skille det gode og livskraftige fra det som gir noen få gevinst, men som kan koste andre livet. Gud sto alene på utsiden av skaperverket og ga karakter den gangen, så vi må ha fått det fra ham. Om vi ikke alltid klarer å vurdere riktig får så være. Gud tok sjansen på at menneskene skulle kjenne ham igjen og velge hans side. Som Moses da han så den brennende busken og som Johannes da Jesus kom til Jordan for å bli døpt. Med Åndens hjelp kan vi klare å demonstrere Guds gode vilje for alle dem som famler rundt i mørket.

Publisert av Bibelleseringen © 2005 Jan Roar Sekkelsten

Matt 5,20-24 - Det kan bli for seint å si sorry

Matt 5:20-26 - www.bibelen.no

Verdensrekorden i stavsprang er vinduskarmen i tredje etasje. Skal du sette rekord i lengde må du hoppe nesten en buss på langs. Og hvem i all verden kan betale ned gjelda si innesperret i fengsel? Jesus bremser ikke når han beskriver hvor små sjanser vi har til å ordne opp med med himmel og helvete på egenhånd. Ingen vanlige dødlige kan klare det.

Det skal godt gjøres å komme gjennom en dag uten å såre noen eller å falle for en fristelse. Det skjer selv om du skjerper deg aldri så mye. Det meste er småting som ingen bryr seg om eller som er glemt på fem minutter. Men i regnskapet ditt blir absolutt alt notert, og djevelen kommer til å rope ut anklager mot deg for alt, om det er aldri så lite og ubetydelig.

Riktignok er det selvgode prester og brautende fariseere som får passet påskrevet i bibelteksten. Men har du gjeld, må den før eller siden betales. Det er der Jesus kommer inn og dekker oss. Da han døde på korset langfredag, gjorde han det som skulle til når det gjelder livet etter døden. Men før du kommer så langt, sier Jesus, skal du ikke vente med å si unnskyld eller kreve at andre sier det først. Ingen kan vite når det er være for seint å si sorry.

Publisert av Bibelleseringen © 2005 Jan Roar Sekkelsten

Job 20 - Ekstremsport på troens grunn

Tekstbetraktning over Job 20

Generalisering er en risikosport når man bedriver det på troens grunn. Som de to forgående talerne mener Sofar at «juksa viser seg». Ingen ugudelige vil lykkes i lengden og sykdom og ulykke er i seg selv Guds straff. Det er en ulykkelig tendens som finnes innen alt trosliv å ville skjære alt man ikke liker over en kam, og lukke øynene for det som ikke passer inn vårt forenklede idealbilde.

Gud har skapt en verden av mangfold. Den er full av futt og fart, farger, former, lyder og alle slags dufter. Ikke alt dette er uten videre like tiltalende, men hva så? Sofar har rett i at det er et stress å lyve på seg suksess. Lever man på en løgn, må man huske hva man har sagt til hvem, hvor og når for ikke å forsnakke seg. Det kan bryte ned den sterkeste på mye mindre enn en menneskealder. Men å trekke det dit hen at den ulykkelige alltid har syndet? Nei, den blir for drøy.

Vi går glipp av mye skjønnhet hvis vi ser verden bare i svart-hvitt. Mange velsignelser er også uoppnåelige hvis vi aldri våger å slippe maska, hevde upopulære synspunkter eller gå en mil ekstra når det trengs.

Publisert av Bibelleseringen © 2005 Jan Roar Sekkelsten

Job 19 - En god taper viser sin styrke

Tekstbetraktning over Job 19

På beundringsverdig vis holder Job fatningen etter runde på runde med kvasireligiøs filleristing. Han har ikke mye igjen å skryte av, men tviholder med beundringsverdig kraft på overbevisningen om at Gud tross alt ikke har forkastet ham. Jeg tror jeg ville ha omskrevet det skalden Snigle-Halle sa til kong Harald Hårdråde til noe slikt som «Drep meg, venner, men ikke med ord.» Taleflommen de serverer Job er like lite matnyttig som grøten kongen bød sine menn på.

Et feiltrinn sjelesørgere kan begå er at de i sin iver etter å hjelpe slutter å lytte til hva som egentlig blir sagt, og henger seg opp i det de tror de hører. På den måten skapes flere sår enn de leger. Med slike leger skal man ha jernhelse for å være syk. Ofte er det enkle best, selv om det ikke høres høres like overbevisende ut. Av og til er man henvist til å tro på tross av heller enn på grunn av.

«Jeg vet at min gjenløser lever!» Takk skal du ha, Job, for at du klarte å levere denne kraftsatsen. Det er ingen skam å klamre seg til et halmstrået når Gud holder i den andre enden. «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, men åpenbaret det for de umyndige.» Matt 11:25

Publisert av Bibelleseringen © 2005 Jan Roar Sekkelsten

Job 18 - «Altså er mor Nille en sten»

Tekstbetraktning over Job 18

Neste kamerat, Bildad, står på talelisten og fortsetter belæringen av stakkars Job der Elifas avsluttet. Resonnementet er som hentet rett ut av Holbergs teaterstykke Erasmus Montanus. «En sten kan ikke fly. Mor Nille kan heller ikke fly. Altså er mor Nille en sten!» Bildad oppfatter tap av ære, helse og velstand som et uttrykk for at Job bak en fin fasade har vært er et ugudelig krek hele tiden. Derfor har Gud trukket tilbake sin velsignelse.

Men det er en logisk kortslutning. Så enkelt kan vi ikke gjøre et komplisert samspill i skaperverket. Det er livet og Guds kjærlighet mennesket ble velsignet med ved skapelsen, ikke diverse frynsegoder livet kan bringe med seg når alt annet klaffer. Det er sant at vi kan komme til Gud som til en far med alle våre ønsker og behov. Men Han er ikke en maskin som automatisk utbetaler materielle velsignelser bare vi taster inn en moralsk riktig kode.

Vi skal vokte oss vel for å gå i den samme tankefella som vennene til Job. Ingen blir en barmhjertig samaritan ved å følge deres eksempel. Vi befinner oss i hverandres varetekt, og en manns ulykke kan like godt skyldes en kald skulder fra andre som egen uforstand.

Publisert av Bibelleseringen © 2005 Jan Roar Sekkelsten

Luk 16,19-31 - Likegyldighetens pris

Andakt for 2. s. e. pinse, tekstrekke I, www.bibel.no

Den rike mannen forsynte seg grådig på livets lyse side. Selv på helligdager må det ha vært hardt arbeid å holde den fyren tilfreds med klær, mat og status. Lasarus lever derimot på baksiden av medaljen. Han mangler alt; Både helse, velstand og verdighet. Han kan ikke engang verge seg mot hundene som slikker på sårene hans. Lasarus er like sjanseløs i forhold til alle renhetskrav i den jødiske fromheten, som den rike er i forhold til det fjerde bud.

Men Jesus sier ikke at det er hensynet til religiøse krav som bestemmer deres bolig i evigheten. Mens Lasarus blir tatt imot og sørget for i forhold til hva han ikke fikk oppleve på jorden, er det ikke overdådigheten som plasserer kaksen utenfor herligheten. Det er unnlatelsene som feller ham. Velstanden ga ham muligheten til å hjelpe, men han gjorde det ikke selv om Lasarus lå rett utenfor døra. Rikingen ba heller ikke den uflidde uteliggeren om å fjerne seg. De fattige, syke og loslitte var bare en del av hverdagen som han ikke ofret en tanke. Han brydde seg rett og slett ikke, og gjorde ingenting med det.

Derfor må han betale likegyldighetens pris. «Det dere ikke gjorde mot én av disse minste,» sier Jesus, «-det har dere heller ikke gjort mot meg.» (Matt. 25:45) Gud krever ikke det umulige av oss, bare litt praktisk omtanke. Det skal så lite til, egentlig.

Publisert av Bibelleseringen © 2005 Jan Roar Sekkelsten

Job 17 - Et sorgens kapittel

Tekstbetraktning over Job 17

Job har ikke noe mer å gi, så her gir han slipp på framtiden også. Han går for total selvutslettelse når ikke engang hans nærmeste venner evner å formidle lys og håp, men heller strør salt i sårene ved å kverne videre på standardrepertoaret sitt. Selv ser han at han er blitt selve symbolet på det gudsforlatte. Uten å skjønne hvorfor er han blitt et slags fugleskremsel til skrekk og advarsel.

En sak er å stå ansikt til ansikt med en mektig motstander. Det er noe helt annet å kjempe uten å vite hvem eller hva du kjemper imot. De allierte jagerpilotene under andre verdenskrig hadde et ordtak om at den fienden du så ikke utgjorde den største trusselen, det var den motstanderen du ikke oppdaget som var farligst.

Job aksepterer ikke at Gud kan være hans motstander, og han har rett. Det er Satan som har valgt å forsøke å slå ham ut. Gud vet hva vi er laget av og hva vi står for. Så selv om vi ikke ser noen ende på menigsløset kaos og uløselige kriser, kan vi som Job forvente at Gud tar seg av vår sak og ellers la ettertiden dømme. Det er tross alt Gud som regjerer.

Publisert av Bibelleseringen © 2005 Jan Roar Sekkelsten

Job 16 - Med slike venner, hvem trenger fiender?

Tekstbetraktning over Job 16

Det er ikke noe problem å sørge for sin egen undergang. Derimot er det vanskeligere å løfte seg selv om man skulle havne på dypt vann. Det er da man er avhengig av hjelp utenfra, som har føttene plantet på trygg grunn. Men isteden for å bidra med hjelp, fortsetter de såkalte vennene å trykke Job ned. De blir så opptatt av å være Guds advokater i møte med Jobs problematiske spørsmål at de heller kritiserer spørsmålene enn å være med å lete etter svarene.

Men Gud trenger ingen advokat. Vi kan trygt overlate til ham å føre sin egen sak. Derimot er det mange som trenger vår hjelp til å se sannheten i øynene når den er annerledes enn vi håper og forventer. For hvis vi som tror og kjenner Gud ikke får med oss at Han gjør noe nytt, hvordan skal da en verden som ikke tror, kunne se og skjønne noe som helst?

Vennenes problem er at de ikke kan gi Job rett i at Gud i hans tilfelle har akseptert mer lidelse enn vanlig for en stund. Jobs problem er at han har tatt sin velstand for gitt, og hvilt for mye på laurbærene. Men på bunnen av fortvilelsen kjenner han en trygghet om at ikke engang døden kan ta fra ham troen.

Publisert av Bibelleserringen © Jan Roar Sekkelsten

Job 15 - Fra diskusjon til mobbing

Tekstbetrakning over Job 15

Her innledes den andre av tre runder med kommenterer og foreslag til løsning på Jobs problemer. Job har allerede gått en runde med Elifas og de to som er sammen med ham, Bildad og Sofar, der de framholder Guds absolutte rettferdighet, at Han ikke lar ukyldige lide og at Job derfor ikke har noen rett til å klage. Job på sin side erkjenner Guds herredømme, men mener at det ikke er vantro å klage sin nød når man rammes ufattelig hardt.

Så når man ikke når ballen, må man ta mannen isteden. Det leder Elifas til å mene noe om Jobs intelligens og dømmekraft. Han henviser til de eldstes rett og krever honnørrabatt når teologiske argumenter ikke fører fram. I alle forsamlinger finnes medlemmer som i kraft av lang og tro tjeneste ønsker å få ting etter deres smak og behag. Dessverre er det ofte også de samme som har minst kontakt med livet utenfor kirken og utfordringene evangeliet møter der.

Utvikling er en grunnleggende del av skaperverket. Det er ikke ferdig en gang for alle, men har innholder kimen til forandring. Det vil alltid dukke opp nye elementer som setter spørsmålstegn ved det vi trodde vi visste sikkert. Selvrettferdighetens hovmot står også for fall.

Publisert av Bibelleseringen © 2005 Jan Roar Sekkelsten

Innledning til Job 15-21

Hvorfor??
Det så ut som Job hadde mistet livet uten å dø. Satan fikk prøve hans trofasthet til Gud, og vennene som ville snakke ham til rette, bidro til elendigheten. I stedet for trøst og oppbyggelse la de stein til byrden. Likevel sto Job fast ved sin tro, og Gud ga ham til slutt lønn for strevet.

Dermed spennes det opp en profetisk horisont bak vitnesbyrdet om den desperate skikkelsen som sitter på søppelhaugen og skraper sine byller. For meg er Jobs bok en lærebok om troens ydmykhet. Vi lever på Guds nåde i en verden vi har på lån. Mens vi er her skal vi, så langt vi kan, prise Gud og forvalte hans velsignelse.

«Se, vi priser dem salige som holder ut. Dere har hørt om Jobs utholdenhet, og sett den utgang Herren gav. For Herren er overmåte barmhjertig og miskunnelig.» (Jak 5,11)
Derfor!

Publisert av Bibelleseringen copy 2005 Jan Roar Sekkelsten