31 juli 2005

Rom 9,1-5 - Blø for 'enga!

Andakt for 11. søndag e.pinse, tekstrekke I - www.bibel.no

Tenk om du spilte cupfinalen i fotball og plutselig hadde fri vei mot mål. Likevel stopper du opp og hilser hjem i steden å sette seiersmålet i nota. Da tenker jeg noen og enhver hadde revet seg i håret og skreket av fortvilelse. Selv om Paulus ikke var så veldig opptatt av fotball, er det noe av det samme han prøver å beskrive. Han skulle gjerne ha gått av banen og gitt jødene sin plass på laget hvis det kunne sikre dem en plass himmelen.

Kanskje ikke så rart. For det første var Paulus jøde han også og kunne takke trofaste forfedre i mange generasjoner for at det fantes et folk og en nasjon da Jesus ble født. Den sterke tilliten til Gud hadde mange ganger ført dem ut av større problemer enn slavetiden i Egypt. Men nå var det denne tradisjonen som hindret dem i å komme helt i mål. De vil heller fortsette å vente på Messias enn å ta imot ham da han kom. Dette så Paulus, og det var mer enn han kunne bære.

Å være kristen vil si å høre til Kristus. Når vi hører til noen, betyr det at vi helst bor sammen med dem, spiser sammen med dem og sover sammen med dem. Da er det ikke til å unngå at vi begynner å tenke likt, snakke på samme måte og like de samme tingene. Vi smitter hverandre med mer enn virus og bakterier. Jesus elsket oss så høyt at han ga sitt liv for at vi skulle få leve. Denne kjærligheten smittet Paulus så kraftig at han var mer enn villig til å lide for noen han også. Er du klar til å blø for laget ditt?

Publisert av Bibelleseringen © 2005 Jan Roar Sekkelsten

24 juli 2005

Matt 25, 14-30 - Lammende prestasjonsangst

Andakt for 10. søndag e.pinse, tekstrekke I - www.bibel.no

Enkelte utfordringer kan bli i tøffeste laget. På TV kan du se folk gjøre hva som helst for å vinne penger, platekontrakt eller få bilde på forsiden av «Se og Hør». Noen få lykkes, mens de fleste forvinner skuffet i gråtkvalt tåke. Min favoritt er hentet fra bøkene om Mummitrollene. Der rømmer Mummipappa til skogs for å slippe å arve tantens formue. Han er så redd for å få pengesorger.

Sånn kan det ha vært med den tredje tjeneren også. Han var så redd for sjefen sin at han gravde ned mulighetene. Hadde han vært med i TV-serien Kandidaten, hadde han fått sparken allerede i første episode. Maken til manglende forretningstalent skal du lete lenge etter! Men får du først prestasjonsangst, kan den ødelegge selv når du vet at du har peiling. Det vet alle som har vært oppe til eksamen.

«It is better to have loved and lost, than never have loved at all.» Gud tok en real risiko da han sendte Jesus til oss. Det viste seg jo at ikke alle trodde på den investeringen. Men han gjennomførte likevel og vant evig liv til dem som tror tross alt.

Publisert av Bibelleseringen © 2005 Jan Roar Sekkelsten

17 juli 2005

Matt 7,15-20 - Får du applaus fra djevelen?

Matt 7:15-20 - www.bibelen.no

På en værhard kyststripe var det mange båter som gikk ned. Stadig vekk var det noen som trengte hjelp. Derfor dannet de som bodde der en forening for å drive en redningsstasjon og sørge for utrykning ut når det trengtes. Saken var bare disse hjelperne var omsorgsfulle og trygge mennesker, og mange stakk innom for være sammen med dem. Der spiste de sammen, drakk kaffe og pratet ut om stort og smått.

Etter noen år syntes mange at det var irriterende å bli forstyrret av redningsaksjoner med våte klær, slitne livreddere og skadde skibbrudne. De trommet sammen et årsmøte og vedtok at livredderne måtte finne seg et annet sted. Men etterhvert ble situasjonen akkurat den samme på det nye stedet. Så måtte basen flytte igjen, helt til kysten var så full av foreninger at redningsmennene måtte innover i landet. Dermed gikk liv tapt fordi hjelpen kom for seint.

Og hva har så dette med dårlig frukt og falske profeter å gjøre? Du kan mene det så godt du bare vil, men hvis du hindrer at hjelpen kommer fram, er du en dødstrussel. Et kor er ikke et kor lenger hvis de slutter å synge. Djevelen klapper i hendene når god stemning og koselige tradisjoner tar oppmerksomhet bort fra Jesus og det som saken virkelig gjelder. Ikke gi ham den gleden! Det må være et minstekrav at selv gamle vaner virker som de skal.

Publisert av Bibelleseringen © 2005 Jan Roar Sekkelsten

10 juli 2005

1. Mos 1,1-18 - Hvem har fortalt deg at det er lyst?

1.Mos. 1:1-18 - www.bibelen.no

Mange ting er så opplagte at vi ikke tenker over det. Sånn som at det er forskjell på dag og natt, at blomstene har forskjelllige farger og at en krøllete strek ikke er rett. Om våren smelter snøen og fuglene legger egg. På høsten drysser løvet og regnet spruter. Alle vet jo det. Det er bare sånn det skal og må være.

På samme måten er det med forskjellen på rett og galt. Det har det alltid vært så langt tilbake som vi kjenner verdenshistorien. Det er ikke det samme som har vært rett og galt på alle steder og til alle tider, men så lenge to mennesker har bodd sammen, har det vært regler. Regler om hva som er godt og tjener til det beste for oss, og hva som er vondt og som ødelegger fellesskapet. Men hvem er det som har gitt oss denne idèen om å sortere virkeligheten i rett og galt?

Det var det Gud som gjorde. Med et blikk og en tanke, «Han så at det var godt», skapte han muligheten til å skille det gode og livskraftige fra det som gir noen få gevinst, men som kan koste andre livet. Gud sto alene på utsiden av skaperverket og ga karakter den gangen, så vi må ha fått det fra ham. Om vi ikke alltid klarer å vurdere riktig får så være. Gud tok sjansen på at menneskene skulle kjenne ham igjen og velge hans side. Som Moses da han så den brennende busken og som Johannes da Jesus kom til Jordan for å bli døpt. Med Åndens hjelp kan vi klare å demonstrere Guds gode vilje for alle dem som famler rundt i mørket.

Publisert av Bibelleseringen © 2005 Jan Roar Sekkelsten

03 juli 2005

Matt 5,20-24 - Det kan bli for seint å si sorry

Matt 5:20-26 - www.bibelen.no

Verdensrekorden i stavsprang er vinduskarmen i tredje etasje. Skal du sette rekord i lengde må du hoppe nesten en buss på langs. Og hvem i all verden kan betale ned gjelda si innesperret i fengsel? Jesus bremser ikke når han beskriver hvor små sjanser vi har til å ordne opp med med himmel og helvete på egenhånd. Ingen vanlige dødlige kan klare det.

Det skal godt gjøres å komme gjennom en dag uten å såre noen eller å falle for en fristelse. Det skjer selv om du skjerper deg aldri så mye. Det meste er småting som ingen bryr seg om eller som er glemt på fem minutter. Men i regnskapet ditt blir absolutt alt notert, og djevelen kommer til å rope ut anklager mot deg for alt, om det er aldri så lite og ubetydelig.

Riktignok er det selvgode prester og brautende fariseere som får passet påskrevet i bibelteksten. Men har du gjeld, må den før eller siden betales. Det er der Jesus kommer inn og dekker oss. Da han døde på korset langfredag, gjorde han det som skulle til når det gjelder livet etter døden. Men før du kommer så langt, sier Jesus, skal du ikke vente med å si unnskyld eller kreve at andre sier det først. Ingen kan vite når det er være for seint å si sorry.

Publisert av Bibelleseringen © 2005 Jan Roar Sekkelsten