Mark 2:18-28 - Egentlig passer det aldri med vekkelse

Andakt for 18. søndag e. pinse, tekstrekke I
Mark 2:18-28 - www.bibel.no

Etter en gospelkonsert gikk et trofast medlem av menigheten fram til presten og spurte: «Kan man virkelig spille saxofon i en kirke?» «Klart det», smilte presten tilbake. «Du ser vel at hornet har bøyd seg!» Bibelen nevner mange instrumenter som kan lede lovsangen. Likevel har velmenende kristne gjennom tidene hatt problemer med alt fra orgel og piano til trommer, bass og elektriske gitarer. Og nåde den som klapper under gudstjenesten!

Veteranbiler har sin sjarme, men derfra til å nekte andre å skaffe seg biler som ikke startes med sveiv blir for dumt. Det var dette som hadde skjedd med fariseernes forståelse av sabbaten og fasten. Det Gud mente som sunne avbrudd fra hverdagens rutine, ble nå voktet for sin egen del. I våre dager kan vi oppleve menigheter som har stivnet til og blitt et salmemuseum hvor Gud stilles ut som en skjør antikvitet. Flott å se på, men opplagt gammeldags og forlengst utgått på dato.

Heldigvis lar ikke Jesus seg stanse av sånt. Som en livsfrisk løvetann sprenger han vei opp gjennom en asfalt av døde vaner og lar nytt liv nyte vårsola. Utvikling er en naturlig del av skaperverket. Livskraften Gud har lagt ned i naturen gjør at den tilpasser seg hele tiden, og Gud elsker at nye generasjoner tilfører meningheten nye former for lovsang og tilbedelse. Det er nødvendig for å «nå ut like jordens ender.» Vi må bruke anledningene når de byr seg, selv om vi egentlig hadde tenkt å slappe av.

Publisert av Bibelleseringen © 2005 Jan Roar Sekkelsten

Joh 11,17-27 - Hva skal troen bruke deg til i dag?

Andakt for 17. søndag e. pinse, tekstrekke I
Joh 11:17-27 - www.bibel.no

«A wizard is never late. He arrives exactly when he intends to.» Det sier Gandalv i begynnelsen av den første filmen om Ringenes herre når Frodo anklager ham for å komme seint. I bibelteksten er Marta inne på det samme. Og samtidig som hun sørger over Lasarus, er hun klar over hvilke løfter Gud har gitt. Hun tror at døden skal beseires, men aksepterer å vente til den siste dagen. Likevel klarer hun ikke sitte stille når Jesus nærmer seg.

Tidlig på nittitallet, i forrige årtusen, var vennene mine og jeg fryktelig opptatt av å tro. Vi trakk hverandre opp og dristige trosmål høstet stor jubel. Helt til en evangelist kom og fikk oss ned på jorda igjen. ?Du tror ikke mer enn det som viser seg i handling?, sa han. «For hva du gjør, avslører hva du egentlig tror.» Dermed gikk litt av lufta ut av ballongen og det var deilig. Nå slapp vi å måle troen med ord, og fikk mer tid til å se hva Gud la til rette for oss, hver etter sin tro og nådegaver. For tro og handling går hånd i hånd. Hva har du lyst til at troen skal bruke deg til i dag?

Publisert av Bibelleseringen © 2005 Jan Roar Sekkelsten

1. kong 17,8-16 - Har du noen gang hørt om en trygg løve?

Andakt for 16. s. e. pinse, tekstrekke I, www.bibel.no

Gud sendte Elias i landflyktighet til en lutfattig enke. Der forlanger profeten at hun skal spandere sin siste rest på ham. Det eneste han har å by på er et løfte langt utover vett og forstand. Bibelen forteller at enken gjorde som han sa og spanderte alt hun eide på en kravstor landstryker. Ville du gitt dine siste slanter til en asylsøker i bytte mot religiøse løfter?

?Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp, og følge meg!? Jesus er også kravstor når han ber folk om å legge vekk alt de eiere og har for å følge ham. Kontrakten han tilbyr oss i Lukas 9,23 er ikke noe bedre enn det Elias hadde å fare med. Likevel velger mange en karriere der lønna ikke nødvendigvis kan settes i banken. Hvorfor det?

I TV-serien Drømmen om Narnia kjemper noen barn mot den onde isheksa som truer med å fryse ned hele verden. De møter løven Aslan og skjønner at han vil hjelpe dem å vinne kampen. ?Kom,? sier de til dyrene de kjemper sammen med. ?Dere må møte ham!? ?Er det trygt?? spør de. ?Har du noen gang hørt om en trygg løve? Men han er god.? Så går de med Aslan. Vi er heller ikke alltid like trygge på det Jesus ber oss om. Men det er ingen fare, for han er god.

Publisert av Bibelleseringen © 2005 Jan Roar Sekkelsten