Jesus seier det, Paulus gjentek det og utdjupar det, mens vi stort sett syng om det i møte og gudstenester. Uttrykket «å gå frå døden til livet» er ein del av barnelærdommen som uttrykk for å begynne å tru på Jesus som frelsar for oss som hadde bibelkunnskap på skulen. Utover dette har det vel i beste fall berre filosofisk tyding, i verste fall er det meiningslaust for dei vi snakkar med. Men det treng ikkje vere det, for verken Jesus og Paulus var spesielt filosofiske av seg.
Mi personlege oppleving av røyndommen bak dei fine orda fann stad i Moskva på midten av 90-talet. Kommuniststyret og jernteppet som dei brukte til å skille aust frå vest var borte, men framleis var mykje som før i den russiske hovudstaden, -ugjennomtrengjeleg byråkrati, uendeleg fattigdom hos mange og overdådig rikdom hos dei få. Slitne bygningar og ei stemning av håpløyse og lovløyse. Kjensla av å vere under oppsikt følgde meg over alt der vi gjekk. For alt eg visste, kunne aggresive tiggarar, prostituerte, mafia eller korrupte politifolk når som helst gjere turen til eit mareritt. Vi var augevitne til hendingar som fortalde at åtvaringane heimefrå ikkje var meint som spøk. Eg var ikkje nervøs, -eg var livredd.
-med eigne auge
På denne tida jobba eg som landssekretær i Norsk Misjon i Øst, det tidlegare Misjon bak Jernteppet. Leiinga i misjonen meinte at at eg ville vere tent med å ha sett nokre av misjonsprosjekta med eigne auge og møtt sentrale samarbeidspartnerar når eg sidan skulle rundt i norske kyrkjer og bedehus for å informere om arbeidet. Sjølvsagt var det ein god grunn og ei riktig vurdering. For misjonssekretæren eg reiste saman med var dette rein rutine. Men eg kikka meg over skuldra kor hen eg sto eller sat. Eg kjende meg bortkomen og fortapt som om eg var hamna på feil planet.
Fader Georgij
Ein av dei vi skulle møte, var fader Georgij Kotchetkov. Han hadde hoppa av ei lovande akademisk karriere og blitt prest i den ortodokse kyrkja i staden. Georgij Kotchetkov ville ikkje berre halde messer. Han starta skular og skaffa arbeidstrening for ungdomar. Han samla folk til bibelstudie og ba dei tenkje sjølv. I tillegg oversette han gudstenestene frå kyrkjeslavisk til russisk slik at folk kunne forstå kva som blei sunge og sagt i bønene. Det hende òg at han talte til forsamlinga, noko som heller ikkje var vanleg. Slik fekk han mange mektige motstandarar både innanfor og utanfor kyrkjeveggane. Politiet arresterte han, ransaka husveret hans og avhøyrde medlemmar av kyrkjelyden. Kvar gong han blei for populær på ein stad, sørga kyrkjeleiarane for å flytte han til ein ny og ukjend stad. Der starta fader Georgij på nytt, om att og om att. Maktapparatet kunne nok leggje hindringar i vegen for han, men Gud velsigna arbeidet og trua han la ned for medmenneska sine.
Talde timane til heimreisa
Uhyggestemninga låg rundt meg som ei klam hand då misjonssekretæren og eg traska gjennom Moskva sine gater på veg til møtet. Kyrkjelyden til Fader Georgij hadde nettopp overtatt ei kyrkje som var blitt brukt som marinemuseum i kommunisttida. Denne kvelden skulle dei markere overtakinga og feire ‘tranfigurasjonen’ eller Kristi forklaring (Matt 17,1-9). Som nemnt, eg kjende ingen utan reisekameraten min, eg hadde aldri vore i ei ortodoks kyrkje eller gudsteneste, og trivdest lite i Moskva. Det var ikkje forventingar eg hadde mest av då vi kom fram. Eg talde mest dagar og timar som var att til heimreisa.
Ei varm kjensle av å vere heime og blant vener
Utanfor kyrkja, som ikkje skilde seg mykje frå dei forfalne bygardane rundt, var det utruleg mykje folk samla. Inne heldt dei på å snekre saman stolpar og treplater til ikonostasen, bildeveggen som skil forsamlinga frå alteret, mens det berre var eit kvarter igjen til gudstenesta skulle ta til. I taket var det framleis motiv frå havet med måser og krigsskip. All innreiing fra museumstida var berre røska ut med hol i veggar og golv som resultat. Rundt på veggane og i taket hang provisoriske lysrør og pærer. Det som slo meg var likevel ei varm kjensle av å vere heime og blant vener. Angsten frå gata utafor var blåst bort og gleda over å skulle tilbe og lovprise Gud, fylte meg der eg stod som sild i tønne, -ei god forventing om å møte Jesus. Steget over dørstokken og inn var bokstaveleg å gå frå døden til livet.
Eg kunne ha blitt der natta over
Det er ikkje stolar i ei ortodoks kyrkje. Forsamlinga står gjennom heile gudstenesta som kan vare både to og tre timar, alt etter kva tid på dagen, kva dag det er og når det er i kyrkjeåret. Dei har faktisk eigne folk utdanna til å sette saman messe for kvart høve. Eg er til vanleg ikkje mykje liturgisk av meg, frikyrkjeleg som eg er. Men her var det godt å vere. Det var spanande å oppleve korleis forsamlinga følgde med i song og bøn utan tonefylgje, berre kyrkjesongarar. Desse song heile tida, berre avbrotne av prestane sine bøner og velsigningar. Eg kunne ha blitt der natta over. Alle verka å ha det som meg. Her inne var vi tatt til sides av Gud og kunne kvile i han. Alt vi elles måtte plagast med, forlot oss i døra. Tre gonger talte fader Georgij til kyrkjelyden i løpet av tre timar, og etter gudstenesta vart nesten alle verande att for å få nokre ord med han eller ein av dei andre prestane. Han lytta, snakka roleg med dei, ba for dei, la handa på panna deira og velsigna dei. Det var gjensidig tålmod og kjærleik. Kveldsmaten misjonssekretæren og eg var inviterte til, blei heller nattmat. Men det gjorde ingen ting. Eg var faktisk ikkje sliten av å stå på betonggolv i fleire timar heller.
-så det kjennest
Det var overveldande å oppleve korleis Gud kan møte ein på ein framand og utriveleg stad, føre deg inn blant ukjende menneske med eit språk du ikkje forstår, og likevel kjenner du deg som om du er komen heim. Vi delte trua på Jesus Kristus som Herre og Frelsar. Meir enn det skal ikkje til for å kjenne at ein verkeleg er kommen frå døden til livet.
Publisert i "Helg og heim", kyrkjeblad for Førde og Naustdal nr. 4 - 2007 © Jan Roar Sekkelsten
20 oktober 2007
Mark 10,2-9 - Ulurt
Tekstbetraktning for 21. s.e. pinse, tekstrekke I
Mark. 10,2-9 - www.bibelen.no
Før Gud snudde opp ned på det eg trudde eg skulle bruke yrkeslivet til, fullførte eg tre år med naturfagleg fordjuping på vidaregåande skule og to år som kjemistudent i Trondheim. Kva eg sitt att med etter all denne tekniske utdanninga? Det er mange gode grunnar til at eg minnest tida som «vitskapeleg realist» med glede, men at det var ein krokveg fram til eit godt og meiningsfylt arbeidsliv er ikkje til å komme i frå. Sjølv ikkje eit solid overtak når det gjeld kunnskap når vi spelar Geni kan ta bort skuggen av ei slitesterk studiegjeld.
På den tekniske høgskulen i Trondheim hadde eg ein fabelaktig ein forelesar i matematikk. Han var rimeleg nok rasande flink med tal og likningar, men det eg hugsar han best for var at han innførte omgrepet «ulurt». Ein skuleflink medstudent protesterte høglydt mot raude strekar i ei oppgåve. Svaret var jo heilt rett. «Svaret ditt er rett nok,» sa læraren. «Men i neste oppgåve treng du mellomsvar frå utrekninga her, og dei svara vil ikkje metoden din gi deg. Så du har ikkje gjort noko gale, men metoden er ulur og gir deg ekstra strev.»
Det finnest altså noko som er fullt lovleg og rett, men som endar opp som ulurt. Det var på dette punktet farisearane som ville utfordre Jesus i staden møtte dei seg sjølve i døra. Svaret Jesus gir kverulantane er i tråd med moralen frå matematikken. Fordi menneska ikkje lenger er som Gud skapte dei, har Han opna smutthol i lova så den òg blir «menneskeleg». Likevel er slikt som skilsmål berre ein siste utveg. Det er kanskje ikkje juridisk eller moralsk gale lenger, men det sett sine spor i sinn og skinn anten vi likar det eller ikkje. Det er alltid eit ulurt brot på skaparordninga, sjølve grunntanken med oss.
Slike gule lappar som kan settast opp og takast vekk er ein genial oppfinning. Dårleg lim kan vere praktisk, men det held ikkje i lengda. Med tida blir limet borte eller fullt av støv og skit. Då vil ikkje lappen henge nokon plass og blir kasta. Også der vi har brukt skikkeleg lim går det an å tvinge limflatene frå kvarandre. Men det vil alltid skape sår og det sitt att restar av det som ein gong var. Det er ikkje meininga å ta frå kvarandre det som er limt i hop for å vare. Skaparen har gitt oss Ordet sitt og Sonen sin for at vi skal kjenne han og skapartanken hans betre. Men vi velgjer sjølv kva spor vi setter etter oss i historia.
God helg og Guds signing!
Publisert i Firda, fredag 20.10.2007 © Jan Roar Sekkelsten.net
Mark. 10,2-9 - www.bibelen.no
Før Gud snudde opp ned på det eg trudde eg skulle bruke yrkeslivet til, fullførte eg tre år med naturfagleg fordjuping på vidaregåande skule og to år som kjemistudent i Trondheim. Kva eg sitt att med etter all denne tekniske utdanninga? Det er mange gode grunnar til at eg minnest tida som «vitskapeleg realist» med glede, men at det var ein krokveg fram til eit godt og meiningsfylt arbeidsliv er ikkje til å komme i frå. Sjølv ikkje eit solid overtak når det gjeld kunnskap når vi spelar Geni kan ta bort skuggen av ei slitesterk studiegjeld.
På den tekniske høgskulen i Trondheim hadde eg ein fabelaktig ein forelesar i matematikk. Han var rimeleg nok rasande flink med tal og likningar, men det eg hugsar han best for var at han innførte omgrepet «ulurt». Ein skuleflink medstudent protesterte høglydt mot raude strekar i ei oppgåve. Svaret var jo heilt rett. «Svaret ditt er rett nok,» sa læraren. «Men i neste oppgåve treng du mellomsvar frå utrekninga her, og dei svara vil ikkje metoden din gi deg. Så du har ikkje gjort noko gale, men metoden er ulur og gir deg ekstra strev.»
Det finnest altså noko som er fullt lovleg og rett, men som endar opp som ulurt. Det var på dette punktet farisearane som ville utfordre Jesus i staden møtte dei seg sjølve i døra. Svaret Jesus gir kverulantane er i tråd med moralen frå matematikken. Fordi menneska ikkje lenger er som Gud skapte dei, har Han opna smutthol i lova så den òg blir «menneskeleg». Likevel er slikt som skilsmål berre ein siste utveg. Det er kanskje ikkje juridisk eller moralsk gale lenger, men det sett sine spor i sinn og skinn anten vi likar det eller ikkje. Det er alltid eit ulurt brot på skaparordninga, sjølve grunntanken med oss.
Slike gule lappar som kan settast opp og takast vekk er ein genial oppfinning. Dårleg lim kan vere praktisk, men det held ikkje i lengda. Med tida blir limet borte eller fullt av støv og skit. Då vil ikkje lappen henge nokon plass og blir kasta. Også der vi har brukt skikkeleg lim går det an å tvinge limflatene frå kvarandre. Men det vil alltid skape sår og det sitt att restar av det som ein gong var. Det er ikkje meininga å ta frå kvarandre det som er limt i hop for å vare. Skaparen har gitt oss Ordet sitt og Sonen sin for at vi skal kjenne han og skapartanken hans betre. Men vi velgjer sjølv kva spor vi setter etter oss i historia.
God helg og Guds signing!
Publisert i Firda, fredag 20.10.2007 © Jan Roar Sekkelsten.net
10 oktober 2007
Engler, - Guds sendebud
Det er mulig noen mener at engler og denslags bør være tilbakelagt for dem som ikke lenger går på søndagsskolen eller samler på glansbilder. Men sett i lys av at bare seks av Bibelens sekstiseks bøker ikke nevner slike himmelske vesener, er de vankelige å komme utenom. Som vi skal se, har de en viktig rolle i himmelen og i våre liv. At vi siden denne teksten ble skrevet til menighetsbladet i Stavanger baptistmenighet sommeren 1990 har fått en viden kjent skole for å kommunisere med engler og en påfølgende engledebatt i kongeriket Norge gjør den ikke mindre aktuell.Opprinnelsen
Selve ordet engel har vi fått fra gresk via engelsk og tysk. Angelos var oversettelsen av det hebraiske begrepet mal´ak. Betydningen var, -og er imidlertid den samme, budbringer eller sendebud. Dette ble i sin tid brukt også om menneskelige sendebud, Mal. 2,7. I vår bibeloversettelse blir det derfor brukt sendebud om mennesker og engel om andre vesener. Også i Bibelen går mal´ak helt over til denne forståelsen.
Men alt er ikke sagt om englenes opprinnelse fordi vi har funnet hvor ordene kommer fra og er blitt til. Det er mer vesentlig å finne ut hvor disse vesenene kommer fra og hvordan. Og det er faktisk ikke så vanskelig for i Neh. 9,6 står det at Gud skapte himmelens og hele dens hær. Det støtter oppunder verset i Kol. 1 hvor det står at alt, både i himmelen og på jorden er skapt ved ham (Kristus) og til ham. Jesu hovedoppgave var å gjenopprette Guds Rike, og dermed kan vi slå fast at englene er skapt for å være medhjelpere i dette riket. De har altså sitt opphav som skapte vesener for å tjene Guds ærend.
Englestandens orden
Som vi så innledningsvis kommer vår betegnelse engel ut av forståelsen av en budbringer. Det er den vanligste oversettelsen, men ikke nødvendigvis den riktigste i alle sammenhenger. Ser vi alle stedene i Det gamle testamentet (GT) under ett, ser vi at disse budbreingerne har oppgaver som spenner over et vidt spekter, langt utover det å overbringe ulike budskap.
Det finnes et rangsystem, eller et hierarki blant Guds engler, og i teologien under middelalderen var det vanlig å dele englene inn i ni forskjellige kategorier. Det var fordi det dels ble brukt forskjellige andre betegnelser på dem i BIbelen og dels fordi de hadde svært ulike oppgaver. Vi møter dem som:
- Rettleder og beskytter, 1.Mos.24,7+40, 1.Kong.19,5ff, 2.Kong1,3+15
- Utfører straffereaksjoner fra himmelens konge, 2.Sam.24,26ff
- Har dommermakt, 2.Sam.14,7+20, 2.Sam.19,28, Sak.3,1ff
- Er Guds utsendte til hjelp for Israel, 2.Mos.14,19, 2.Mos. 23,20+23, 2.Mos. 32,34, 2.Mos. 33,2.
Billy Graham hevder å finne hele ti forskjellige klasser av engler på bakgrunn av det som er nevnt i Kol.1,16 og Rom.8,37. Han medgir likevel at dette er veldig usikkert og at feil lett kan oppstå. Uansett presenterer Bibelen oss for en rik variasjon av himmelske budbringere, hver til sin bruk. Vi skal nevne noen.
Erkeengelen Mikael er den ene av de to englene i Guds hær som vi vet navnet på. Han er den øverste i englehæren og den eneste med slik rang. Navnet betyr hvem er som Gud? og lar oss forstå at han har tatt plassen til en annen engel som var den øverste, men som misbrukte stillingen og falt. Dette var en engel ved navn lysbringer eller mer kjent som Lucifer. Mikael framstår først og fremst som skytsengel for Guds folk, Dan,12,1, men i Joh.Åp.12,7-12 leder Mikael an i kampen mot Satans hær, og 1.Tess.4,16 forteller at han skal ledsage Jesus når han kommer igjen for å reise opp dem som døde i Kristus.
Den neste på rangstigen er Guds helt, Gabriel. Han er den som kommer med åpenbaringer og forteller om Guds planer. Vi møter denne skikkelsen i Dan.8,15f, Dan.9,21 og Luk.1,9+26. Gabriel har skikkelse av en mann, og er bare for å ha nevnt det, den eneste av disse som er omtalt som flygende, Dan.9,21. Likevel er det ikke nevnt noe om at han hadde vinger slik vi er vant til å tenke oss engler.
VInger har derimot både serafer og kjeruber. De kommer under erkeengelen Mikael og budbringeren Gabriel i rang, men har likevel viktige oppgaver å fylle. Serafene møter vi bare i Jes.6,1-6, og Jesaja ser har tre par vinger. Serafenes plass er ved Guds trone i himmelen hvor de lovpriser Gud uten stans. Dessuten ser vi i v.7 at de renser profeten for synd slik at han kan stå for Guds åsyn.
Hos Esekiel møter vi fire livsvesener og beskrivelsen av disse minner mye om serafene selv om han ikke brukr dette ordet. Oppgavene er likevel mye det samme, lovprisning i himmelen.
Når det gjelder kjerubene forteller Bibelen at de har stor makt. I Esekiel 10 er de beskrevet ved at de har vinger, hender og føtter. De vokter under Guds trone, mens serafene svever over denne. Samtidig er dde med og gir Gud æren. Skjønt disse engletypene virker litt mystiske og tilhører hver sin kategori, er de sammen i forherligelsen av Herren.
Englenes tjeneste
I det nye testamentet går det klart fram at engler har et personlig forhold til deg og meg. jesus sier i Matt.18,10 at vi alle har vår egen engel som alltid ser Faderens ansikt. De omgir oss selv om vi ikke merker det eller forstår hvilken nytte vi har av dem. Det skal en dag bli åpenbart, 1.Kor.13,11ff.
Gud har gitt sine engler ordre om å tjene hans folk. Det er gjennom dem Gud sender sine bønnesvar når noen roper til ham. Det er englene som kjemper imot den onde når han forsøker å hindre en frelsessøkende å få møte Jesus. Uten denne innsatsen ville vanskelige stunder vært verre, og de slutter ikke å tjene deg etter at du er blitt frelst. Englene har stor betydning for våre liv som kristne, men vi skal være klar over at de er våre tjenere og derfor ikke skal tilbes eller kontaktes av oss. I Kristus trenger vi ingen mellommann for å nå inn til Guds hjerte og det er bare han som skal gi englene befaling.
Det er Gud selv som skal ha all oppmerksomhet og ære, for det er han som har skapt englene og gitt dem sine oppgaver. De sendes ut for å realisere Guds løfter. De leder an i lovsangen som også vi kan slutte oss til, og de er med på å bekjempe den onde og hans hær liksom vi gjør.
06 oktober 2007
Nød læreren naken kvinne å spinne
(Mark. 7,24-30) 
Noen mennesker setter seg ned i stum fortvilelse når problemene hoper seg opp. Andre har en driv i seg til å tviholde på den minste antydning til håp. Vi leser i avisene om barn som forsvinner. Når foreldrene aldri gir opp å lete, er det fordi de elsker barnet sitt så høyt at de nekter å gi opp håpet. Dette skriftavsnittet forteller om en god mors omsorg for en alvorlig syk datter. Hun gir seg ikke selv om Jesus i starten er ganske avvisende.
”Jeg slipper deg ikke før du har velsignet meg.” (1.Mos. 32,26) Det sa Jacob til Gud i Det gamle testamentet etter at de hadde kjempet hele natten og Gud måtte slå ham over hofta for å bringe ham i kne. Er det noe Gud ikke kan stå for, så er det folk som alltid ser etter muligheter selv der hvor natta er som svartest. For de vet å sette pris på velsignelsen lyset er når det blir slått på.
Publisert av Bibelleseringen i Norge, Siesta - uke 40: www.bibelsiesta.no
Noen mennesker setter seg ned i stum fortvilelse når problemene hoper seg opp. Andre har en driv i seg til å tviholde på den minste antydning til håp. Vi leser i avisene om barn som forsvinner. Når foreldrene aldri gir opp å lete, er det fordi de elsker barnet sitt så høyt at de nekter å gi opp håpet. Dette skriftavsnittet forteller om en god mors omsorg for en alvorlig syk datter. Hun gir seg ikke selv om Jesus i starten er ganske avvisende.”Jeg slipper deg ikke før du har velsignet meg.” (1.Mos. 32,26) Det sa Jacob til Gud i Det gamle testamentet etter at de hadde kjempet hele natten og Gud måtte slå ham over hofta for å bringe ham i kne. Er det noe Gud ikke kan stå for, så er det folk som alltid ser etter muligheter selv der hvor natta er som svartest. For de vet å sette pris på velsignelsen lyset er når det blir slått på.
Publisert av Bibelleseringen i Norge, Siesta - uke 40: www.bibelsiesta.no
05 oktober 2007
Velsignelsen ligger i innerlomma
(Mark. 7,14-23) Selv om skriftlærde og fariseere altså kunne være en pest og en plage for Jesus, er det ingen som kan ta fra dem at de tok Guds ord på alvor. Derfor sier ikke Jesus at det er feil å gjøre det rette, men det mister hensikten hvis du stiller så strenge krav til deg selv at du gjør livet surt for alle omkring deg. Verdens største formue gjør ikke onkel Skrue lykkelig og det går stort sett ut over Donald.
Ingen mennesker lever ikke alene for seg selv. Ingenting av det du gjør har effekt bare på deg. Hvis du har en dårlig dag, smitter det garantert på alle som er rundt deg og etter hvert er det kanskje ikke så mange. Derimot er det deilig å være til stede når noen er i perlehumør, for der er det mye latter og moro. Da har det mindre å si om vedkommende ikke lukter sjampo og deodorant. Ingenting av det vi leser i vers 21 og 22 gjør meg glad og lykkelig. Derfor synes Jesus at jeg heller skal satse på det som gjør at både jeg og andre har det bra.
Publisert av Bibelleseringen i Norge, Siesta - uke 40: www.bibelsiesta.no
Selv om skriftlærde og fariseere altså kunne være en pest og en plage for Jesus, er det ingen som kan ta fra dem at de tok Guds ord på alvor. Derfor sier ikke Jesus at det er feil å gjøre det rette, men det mister hensikten hvis du stiller så strenge krav til deg selv at du gjør livet surt for alle omkring deg. Verdens største formue gjør ikke onkel Skrue lykkelig og det går stort sett ut over Donald.Ingen mennesker lever ikke alene for seg selv. Ingenting av det du gjør har effekt bare på deg. Hvis du har en dårlig dag, smitter det garantert på alle som er rundt deg og etter hvert er det kanskje ikke så mange. Derimot er det deilig å være til stede når noen er i perlehumør, for der er det mye latter og moro. Da har det mindre å si om vedkommende ikke lukter sjampo og deodorant. Ingenting av det vi leser i vers 21 og 22 gjør meg glad og lykkelig. Derfor synes Jesus at jeg heller skal satse på det som gjør at både jeg og andre har det bra.
Publisert av Bibelleseringen i Norge, Siesta - uke 40: www.bibelsiesta.no
04 oktober 2007
Å treffe midt i feil blink er fortsatt total bom
(Mark. 7,5-13) Jeg husker ennå ansiktsuttrykket til skiskytteren som ledet inn på standplass og feide ned fem blinker på et blunk. Men tross feilfri skyting fikk han likevel fem strafferunder. Han hadde skutt på feil skive og hele løpet var ødelagt. De skriftlærde på Jesus tid var fullstendig hekta på regler. Det gikk så langt at de mente det var bedre å gi en gave til tempelet enn å hjelpe til hjemme. Jesus var ikke enig.
Det er en verden av forskjell på å vite og å forstå. Jeg har møtt mange som er så sprenglærde at de minner mest om vandrende bibelordbøker. Jeg blir helt matt av hva de kan og hva de husker. Men likevel stokker det seg for dem når kunnskapen skal brukes i hverdagen. Ole Brumm vet derimot at han er en bjørn med ganske liten forstand, men han er likevel den beste vennen Kristoffer Robin og Nasse Nøff har. For Brumm er flink til å leve.
Publisert av Bibelleseringen i Norge, Siesta - uke 40: www.bibelsiesta.no
Jeg husker ennå ansiktsuttrykket til skiskytteren som ledet inn på standplass og feide ned fem blinker på et blunk. Men tross feilfri skyting fikk han likevel fem strafferunder. Han hadde skutt på feil skive og hele løpet var ødelagt. De skriftlærde på Jesus tid var fullstendig hekta på regler. Det gikk så langt at de mente det var bedre å gi en gave til tempelet enn å hjelpe til hjemme. Jesus var ikke enig. Det er en verden av forskjell på å vite og å forstå. Jeg har møtt mange som er så sprenglærde at de minner mest om vandrende bibelordbøker. Jeg blir helt matt av hva de kan og hva de husker. Men likevel stokker det seg for dem når kunnskapen skal brukes i hverdagen. Ole Brumm vet derimot at han er en bjørn med ganske liten forstand, men han er likevel den beste vennen Kristoffer Robin og Nasse Nøff har. For Brumm er flink til å leve.
Publisert av Bibelleseringen i Norge, Siesta - uke 40: www.bibelsiesta.no
03 oktober 2007
Bedre med litt skitt i krokene enn ett rent helvete
(Mark. 7,1-4)Hemmeligheten ved å gå på line er å finne et fast punkt langt framme og fokusere på det. Ser du ned er du sjanseløs uansett hvor mye talent og balanse du har. De skriftlærde var så opphengt i småtingene at de fullstendig mistet balansen mellom det riktige og det viktige. De gikk heller sultne enn å spise uten å vaske hendene.
Poenget til Markus er ikke at vi skal ta lett på det som har med renslighet å gjøre, men han vil vise oss at det blir feil å være så grenseløst opptatt av ritualer at vi ikke oppdager friheten og velsignelsen i Jesus. Det er mange som mener noe om hvordan kristne skal være og hva de bør gjøre. Men uansett hva du gjør eller ikke, ingenting er viktigere enn at du har Jesus i siktet og tar etter ham.
Publisert av Bibelleseringen i Norge, Siesta - uke 40: www.bibelsiesta.no
Hemmeligheten ved å gå på line er å finne et fast punkt langt framme og fokusere på det. Ser du ned er du sjanseløs uansett hvor mye talent og balanse du har. De skriftlærde var så opphengt i småtingene at de fullstendig mistet balansen mellom det riktige og det viktige. De gikk heller sultne enn å spise uten å vaske hendene.Poenget til Markus er ikke at vi skal ta lett på det som har med renslighet å gjøre, men han vil vise oss at det blir feil å være så grenseløst opptatt av ritualer at vi ikke oppdager friheten og velsignelsen i Jesus. Det er mange som mener noe om hvordan kristne skal være og hva de bør gjøre. Men uansett hva du gjør eller ikke, ingenting er viktigere enn at du har Jesus i siktet og tar etter ham.
Publisert av Bibelleseringen i Norge, Siesta - uke 40: www.bibelsiesta.no
02 oktober 2007
Fleip eller fakta
(Mark. 6,45-56)Jeg tror faktisk det er sant at Jesus gikk på vannet, helbredet syke og gjorde mirakler. Hvorfor? Det skal jeg komme tilbake til. Når jeg derimot får e-post om at jeg hadde vunnet millioner på et internettlotteri jeg aldri hadde hørt om, tror jeg det ikke. Hvorfor ikke? Jo, fordi jeg vet at andre har fått bankkontoen sin tømt på den måten. De som er blitt lurt, har meldt det til Politiet og fortalt om det. Bløffen blir avslørt og kjent av alle som følger litt med.
Så var det dette med Jesu undere. Hadde disiplene bløffet om undrene, ville alle andre som var i nærheten avslørt dem øyeblikkelig. For disiplene kunne ikke true noen til taushet om de ville. Likevel har altså fortellingene om det Jesus gjorde blitt skrevet ned, kopiert opp for hånd og trodd på helt fram til vår tid selv om mektige fiender har forsøkte å stoppe det. Hvorfor? Fordi Gud ikke bløffer og ikke trenger å bløffe. Guds ord er sant og ingenting kan stoppe sannheten.
Publisert av Bibelleseringen i Norge, Siesta - uke 40: www.bibelsiesta.no
Jeg tror faktisk det er sant at Jesus gikk på vannet, helbredet syke og gjorde mirakler. Hvorfor? Det skal jeg komme tilbake til. Når jeg derimot får e-post om at jeg hadde vunnet millioner på et internettlotteri jeg aldri hadde hørt om, tror jeg det ikke. Hvorfor ikke? Jo, fordi jeg vet at andre har fått bankkontoen sin tømt på den måten. De som er blitt lurt, har meldt det til Politiet og fortalt om det. Bløffen blir avslørt og kjent av alle som følger litt med.Så var det dette med Jesu undere. Hadde disiplene bløffet om undrene, ville alle andre som var i nærheten avslørt dem øyeblikkelig. For disiplene kunne ikke true noen til taushet om de ville. Likevel har altså fortellingene om det Jesus gjorde blitt skrevet ned, kopiert opp for hånd og trodd på helt fram til vår tid selv om mektige fiender har forsøkte å stoppe det. Hvorfor? Fordi Gud ikke bløffer og ikke trenger å bløffe. Guds ord er sant og ingenting kan stoppe sannheten.
Publisert av Bibelleseringen i Norge, Siesta - uke 40: www.bibelsiesta.no
01 oktober 2007
Fem baguetter og en boks makrell i tomat
(Mk 6,32-44) Det satt altså fem tusen menn på en gressbakke langt ute på landet. I tillegg var det kvinner og barn. Det var som cupfinalen i fotball med Idol og Dansefeber i pausen. Mange hadde tatt store sjanser for å oppleve dette.
Og store forventninger gjorde at de holdt ut i timesvis. Men tanken på så mye folk, så lite mat og hvor langt det var til nærmeste butikk ga disiplene til Jesus kalde føtter. Derfor ba de Jesus om å sette på bremsene og sende folk hjem mens butikkene ennå var åpne.
Disiplene hadde rett, men tok likevel feil. Da de begynte å dele ut maten som var, endte de opp med mer enn nok. Stiller jeg opp med det jeg har, kan jeg trygt overlate resten til ham. Jesus er ikke så bekymret over hvor mye som mangler. Han er mest opptatt av at jeg bruker det jeg har.
Publisert av Bibelleseringen i Norge, Siesta - uke 40: www.bibelsiesta.no
Det satt altså fem tusen menn på en gressbakke langt ute på landet. I tillegg var det kvinner og barn. Det var som cupfinalen i fotball med Idol og Dansefeber i pausen. Mange hadde tatt store sjanser for å oppleve dette.Og store forventninger gjorde at de holdt ut i timesvis. Men tanken på så mye folk, så lite mat og hvor langt det var til nærmeste butikk ga disiplene til Jesus kalde føtter. Derfor ba de Jesus om å sette på bremsene og sende folk hjem mens butikkene ennå var åpne.
Disiplene hadde rett, men tok likevel feil. Da de begynte å dele ut maten som var, endte de opp med mer enn nok. Stiller jeg opp med det jeg har, kan jeg trygt overlate resten til ham. Jesus er ikke så bekymret over hvor mye som mangler. Han er mest opptatt av at jeg bruker det jeg har.
Publisert av Bibelleseringen i Norge, Siesta - uke 40: www.bibelsiesta.no
Abonner på:
Innlegg (Atom)