31 oktober 2008

Kor skal dette ende?

Tekst for søndag 2. november 2008: Joh. Op. 21,1-7 - www.bibel.no

Hausten er tid for refleksjon. Veret på Vestlandet innbyr helst ikkje til å opphalde seg utandørs meir enn naudsynt, så med utsikt rett inn i regnskodda gjer eg opp status. Ei oppteljing syner at livet har stelt bra med meg trass alt. Eg har hus, bil, båt, kjekk kone og ungar som gjer det bra på skulen. Men eg har nok budd for lenge i Sunnfjord, for eg lar meg ikkje rive med sjølv om livet smilar til meg frå øyre til øyre. Det blir det nesten for mykje av det gode. Kor skal dette ende?

Men frå radio, TV og aviser kjem andre signal. Der er det drap, finanskrise og amerikansk valkamp. -Sparepengane dine er sikre, erklærer Jens og Kristin mens konkurstruga finansfyrstar får krisehjelp. Var det nokon som sa sikkert som banken? På andre frontar er det like eins. -Vi skulle gjerne laga gul stripe på heile E-39, men ressursane strekk ikkje til. Det er heller ikkje vanskeleg å fjerne pasientkøar og ventetid, men det er ikkje midlar på budsjettet. Før dreidde det seg om å skaffe folk og ha pengar å løne dei med. No er det berre snakk ressursar og midlar. Kor skal dette ende, om vi misser menneska og kva dei eigentleg treng av syne?

For mykje eller for lite skjemmer alt, heiter det. Mange ser berre dommedag og skremsel i Johannes openberring, men bak alt vanstell, undertrykking og terror vi kan oppleve ser Johannes eit håp. Gud som ein gong skapte oss i Edens hage, vil ein dag skape alt på nytt, og då skal vi ikkje ein gong minnast det vonde. For ei menneskeslekt som ikkje kjenner noko anna enn strevet med å skaffe seg utkomme, kan dette vere for stort til å ta inn over seg. Kristen tru kjend for så mykje, men det Jesus gav oss var håp om ein ny himmel og ei ny jord.

- Men vi har denne skatten i leirkrukker, så den veldige krafta skal vera av Gud og ikkje koma frå oss. Alltid er vi utsette, men ikkje kringsette, rådville, men ikkje rådlause, forfølgde, men ikkje forlatne, nedslegne, men ikkje ihelslegne. 2. Kor 4,7-9

God helg og Guds signing.

Publisert i firda.no, fredag 31. oktober 2008

05 september 2008

«Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende»

Apg 28,16-31
(Logos 3-2008, del 10:10)
Nyheten om at de var underveis hadde løpt foran Paulus og Lukas. Da de endelig fikk fastland under føttene, ble de møtt av kristne som hadde reist mange mil før å ta imot dem. Ikke rart at Paulus fikk nytt mot.

Og Paulus fornekter seg ikke. Han tar straks kontakt med de jødiske lederne på stedet, akkurat som han har gjort på hvert eneste nytt sted han er kommet til gjennom mer enn tretti års virksomhet. Selv om dette alltid har gitt ham både sorg og smerte viser han dem kjærlighet ved å tilby dem håpet og troen på at Jesus er Messias først. Når de første lukker døra, åpnes det samtidig for andre folkeslag. Det finnes en orden i alt Gud har skapt, også i frelsesverket.

Her slutter Apostlenes Gjerninger uten at Lukas forteller hva som siden skjedde med Paulus. Han har holdt sitt løfte om å skrive om hvordan vitnesbyrdet ble båret fram fra Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ender, akkurat som Jesus hadde sagt dem. Det var et Guds under.

I dag er det vi som er teltmakerne, fangene og vitnene som forteller om Guds nåde og Kristi oppstandelse. VI er aldri alene, for Han som er selve budskapet er med oss som han var med Paulus.

04 september 2008

De to første fra «Leger uten grenser»?

Apg 28,1-15
(Logos 3-2008, del 9:10)
Alle strabasene og forliset til tross, det er velsignelsene som får oppmerksomheten når Lukas skriver om oppholdet på Malta og reisen videre til Rom; Velsignelsene og på hvilken måte Den Hellige Ånd arbeider i Paulus. Vel var han seg bevisst at han var kalt av Gud til apostel og evangelist, likevel er han ikke den som setter seg ned og overlater det praktiske til andre. Den skriftlærde teltmakeren fra Tarsus som reddet alle på skipet med sin sinnro og gudstro går og henter ved til bålet. Når så slangen hogger ham i hånden, rister han den av seg uten å gjøre noe oppstyr av det. Jeg spør som lokalbefolkningen; Er det ingen ting som biter på denne mannen?

Helbredelsen av far til Publius førte flere syke til dem. I grunnteksten står det at «de som kom fikk medisinsk behandling». Ikke umulig at den skriveføre legen Lukas som forteller dette også fikk mulighet til å gjøre nytte for seg.

På samme måte blir vi utfordret til å ta tak i anledningene som byr seg mens vi er på vei til det målet. Vi skal være hellige for Gud, men likevel tjene andre med den samme kjærligheten han har vist oss.

03 september 2008

Tar du Jesus med deg ut i hverdagen vil du få bruk for alle prekner du noensinne har hørt.

Apg 27,27-44
(Logos 3-2008, del 8:10)
Dette minner meg om da Jesus sov rolig i båten mens vind og bølger gjorde disiplene desperate av angst (Matt. 8,23-27). Selv som fange fortsetter Paulus å være situasjonens herre. Han er helt prisgitt til vaktsoldatene og mannskapet på skipet, men tenker likevel klart og rolig. Han vet at Gud har gitt ham disse mennene for at de skal få ham til Rom og fram for keiseren. Da han så at sjøfolkene vil rømme skuta så fort anledningen bød seg, fikk han de romerske soldatene til å hindre det. Alle sammen var nødvendige redskaper i evangeliets tjeneste, troende eller ikke. Verken han eller vi kan ikke avse noen som Gud har sendt oss.

Derfor er det så viktig at vi har fulgt med i timen og gjort hjemmeleksene. Læreren kan være så knusktørr han vil og det er gørr kjedelig å pugge gloser, gangetabellen og byer i Belgia, men det er ute i blant mennesker at alt det kjedelige og unyttige får mening. Slik er det også med forkynnelse og bibelundervisning i menigheten. Trist og kjedelig der og da, men gull verdt i møte med menneskene Gud gir deg. Alt og alle spiller en rolle.

02 september 2008

Du skal ikke la noen avvise deg fordi du er kristen.

Apg 27,14-26
(Logos 3-2008, del 7:10)
At Gud griper inn til hverdags er ikke noe vi bare tror, det er et løfte som gjelder uansett hva virkeligheten skulle by på. Dette avsnittet forteller mye om vær, vind, navigasjon og datidens sjømannskap. Men det viser oss også en jødisk teltmaker som midt i storm og kaos tar sjøfolkene i skole. Hva visste vel han om farvannene rundt Kreta, og hvorfor skulle garvede sjømenn og keiserens sendebud bry seg om hva han mente?

Fangen seg med et mot av en annen verden og lar troen tale for seg. Jeg vet med meg selv at jeg har brent inne med mitt i situasjoner som var mindre kristisk enn dette. Det skjedde fordi jeg, «et uvitende gudsord fra landet», mente jeg ikke hadde noe jeg skulle ha sagt eller tenkte at 'nå kan de ha det så godt'. Men levende kristentro er aldri uvesentlig eller uten dekning.

Når det går galt for dem som har makt og setter dagsorden, har de ikke andre å ty til enn dem de tidligere ville avskrive. «Da skal noen som er de siste, bli de første, og noen som er de første, bli de siste.» (Luk 13,30) Det er din tur nå. Vær så god!

01 september 2008

Tell velsignelsene Gud gir deg, spesielt når det er vanskelig å få øye på dem

Apg 27,1-13
(Logos 3-2008, del 6:10)
Å ikke se skogen for bare trær ikke uvanlig, men absolutt dumt. Men like galt blir det hvis du ikke oppdager stien og småfuglene fordi skogen er så stor og skremmende. Selv om Paulus har tapt slaget om friheten til å velge tid og sted selv, ser vi at Gud ikke på noen måte har forlatt ham. Vel er han romernes fange, han er truet på livet av jødene og opplever at «en annen binder beltet rundt deg og fører deg dit du ikke vil» (Joh. 21,18), men likevel dekker Herren bordet for ham. Den romerske offiseren som skal vokte fangen på en lang og strabasiøs ferd er mer enn bare snill og lar Paulus både besøke venner og få hjelp av dem.

Inn i dette bildet kommer også Aristarkos fra Tessalonika. Den eneste måten han kan ha kommet med på ferden var ved å knytte seg til Paulus som tjener for ham, og at den romerske offiseren aksepterte det også.

Herren sørger for sine. Jeg er sikker på at Paulus noterte seg disse lyspunktene i en ellers dyster tilværelse og takket Gud for dem. Skulle evangeliet føre deg opp i vanskeligheter, finner du sikkert muligheter til å gjøre det samme.

31 august 2008

Bærekraftig tro

Matt 6,19-24:
(Logos 3-2008, del 5:10) Bærekraftig tro; Er det noe som holder noe deg igjen når Jesus ber deg om å gå?
Jeg vet ikke om det var Gro Harlem Brundtland som fant opp begrepet «bærekraftig utvikling», men i mine øyne er det slik. Hun har i alle fall æren for at det er blitt et moteuttrykk innen miljøpolitikken. I kjølevannet av dette møter vi avisenes spørsmål til fem på gaten: «Er du villig til å selge bilen for å redde miljøet?»

De fleste skjønner at spørsmålet er viktig og svarer deretter, men når vind, sludd og kuldegrader trenger seg gjennom marg og bein viser det seg å være et stykke mellom liv og lære. Utsikten til dovne dager med sol, sjø og badetemperaturer i januar kan friste hvem som helst. Selv ikke alvorlige klimatrusler får oss til å droppe friheten til å kjøpe bekvemmelighet.

I teksten er Jesus opptatt av klimatrusselen på innsiden av oss. Skaffer vi oss så mange ting å passe på at vi blir folkesky av redsel for å bli rundstjålet? Blender velstanden oss så fullstendig at vi ikke er i stand til å se forskjell på luksusproblemer og virkelig nød?

I Luk.9,23 sier Jesus at en ekte disipel må «fornekte seg selv, ta sitt kors opp hver dag og følge ham». Det sier vi gladelig ja til, for selv om vi overgir alt til ham, er det ikke sikkert at han vil ribbe oss til skinnet. Og den sjansen er det verdt å ta, eller...? Svaret vil fortelle om vi har bærekraftig tro eller ikke.

30 august 2008

Guds kraft snur saken på hodet

Apg 26,19-32:
(Logos 3-2008, del 4:10)
Paulus sløser ikke med ordene når han beskriver hvordan han er kommet i denne situasjonen; Han har forkynt et budskap som setter ord på synd og framelsker en omvendelse som viser seg i gjerninger som matcher omvendelsen.

Sann, kristen omvendelse gir et inderlig ønske om å gjøre det rette for ikke å såre Guds hjerte. Den erstatter ikke loven vi har brutt med en annen lov. Hvis du tror meg på meg når jeg sier at dette toget går dit du vil, så går du på toget. Da har du hørt budskapet, trodd på det og vist det i handling. Hvis ordene du bruker ikke stemmer med det du faktisk gjør, er det handlingene som forteller omverden hva du egentlig tror.

Agrippa og Festus lytter ikke til Paulus som en som en typisk lutrygget forbryter i lenker. De er preget av autoriteten han taler med og rystes av tyngden i argumentene hans. Paulus stiller dem mer til ansvar enn han forsvarer seg selv. Etter rettsmøtet sitter påtalemyndighetene igjen med mindre grunn til å siktelse enn noen gang. Det er Guds kraft i evangeliet og Paulus' eget valg som sender ham til keiseren i Rom. Toget har gått.

29 august 2008

Lev i lyset. Det er ingen grunn til å be om unnskyldning for å tro

Apg 26,1-18
(Logos 3-2009, del 3:10)
Ofte sies det om kristne at de står med lua i hånda og ber om unnskyldning for at de er til. Det er ingen grunn til når vi ser hvordan Paulus legger an i forsvarstalen sin. Han går direkte til verks og gir kong Agrippa Hebreerbrevet i kortversjon. Han bruker sin egen historie, sitt eget rykte og kunnskap han vet kongen har til å forkynne Jesus Kristus som frelser og Messias.

Her ligger hele hemmeligheten ved å «leve i lyset». Det du sier, det du gjør og hva som hender med deg blir sett, hørt og fortalt videre. Det er selvfølgelig risikabelt, - nær sagt med livet som innsats, men gevinsten er at Guds Rike blir synlig for alle. «Bare spør dem!» inviterer Paulus i v.5. «Gå til Johannes og fortell hva dere ser og hører!» sier Jesus i Matt 11,4. Det er vanskelig å se bort fra det ingen kan nekte for, og det du opplever gjennom troen er like troverdig som det andre fornekter gjennom tvilen.

28 august 2008

Tidenes come-back: Fra fangehullet til kongelig audiens

(Logos 3-2009, del 2:10) Det var ikke daglig kost at noen anket til keiseren i det gamle romerriket. Sammen med fangen skulle det sendes en grundig utredning av saken og en siktelse keiseren kunne ta tak i. Fra Cesarea var det en lang og krevende reise, så her gjaldt det å ikke ta snarveier.

Festus var fersk i guvernørjobben og følte presset, derfor var det heldig for ham at kong Agrippa og søsteren Berenike kom på besøk. Agrippa, som fortsatt kunne herske over et lite kongedømme fordi romerne tillot det, var på sin side sikkert like glad for å være til nytte som rådgiver med jødisk tro og tradisjon som spesialfelt. Alt som kunne krype og gå av myndighetspersoner, romerske offiserer og andre av betydning var samlet.

Forhørsdagen oppfylte Jesu' dystre profeti i Mt. 10,18 i overmål. Etter at Festus har oppsummert saken for forsamlingen rimelig upartisk, overlot han ordet til Paulus. Den lille, jødiske teltmakeren som var hentet opp fra fangehullet hadde riktignok lenker på hender og føtter, men han hadde all oppmerksomheten og ordet var fritt. I en låst situasjon hadde Gud samlet innflytelsesrike mennesker fra øverste hylle og satt dørene på vid vegg for evangeliet. «For ingen ting er umulig for Gud.»

27 august 2008

En troløs krever sin rett

Apg 25,1-12
(Logos 3-2009, del 1:10) Paulus sitter i skvis mellom romerske myndigheter og jødiske ledere. Autoritetene står i kø for å ta ham. At dette ikke er noen god situasjon kan mange kristne i Midt-Østen, kanskje særlig i Iran, Irak og Tyrkia, men også i de palestinske områdene skrive under på.

Likevel får ikke Paulus panikk eller mister fatningen. Ettersom han ikke har begått noen forbrytelse mot de romerske myndighetene kan de ikke utlevere ham til en lokal rett hvis han anker saken til keiseren. Det ligger ingen garanti for liv og helse i det, men han kan i alle fall vinne tid og møte nye mennesker.

Det lyser Guds fred og dyp tro av Paulus når han bestemmer seg for å utnytte sjansen det romerske rettssystemet byr ham. Blant 'sine egne' i Jerusalem ville han vært sjanseløs. Selv der hvor det ikke finnes noen redningplanker eller sikre utveier finnes gir Gud hvile og styrke til å øyne muligheter for evangeliet.

Apg. 25 - 28; Siste reis for apostelen Paulus

Innledning
Paulus siste «misjonsreise» er annerledes enn tidligere reiser. Denne gangen er det andre som bestemmer tid, sted og retning. Han har fått alle «makter og myndigheter» på nakken.

I disse fire siste kapitlene av Apostlenes gjerninger går Paulus opp til endelig eksamen. «Vær kloke som slanger og troskyldige som duer!» anbefaler Jesus (Matt 10,16). Her viser Paulus oss hvordan det kan og må gjøres.

Betraktningene som følger de neste dagene er skrevet til bibelleseplanen "Logos" som utgis av Bibelleseringen i Norge. For å få fullt utbytte av betraktningene bør du lese gjennom skriftavsnittet, sette deg selv inn i situasjonen og gjøre deg noen refleksjoner selv før du ser gjennom mine.

08 august 2008

GPS: Trygt heim til alle tider

Tekst for søndag 10. august 2008: Salme 40,2-6 - www.bibel.no

Eg er gamal speidar, det veit dei fleste som har fulgt meg i denne spalta tidlegare. Og noko av det som fenga meg mest i speidarlivet var turane ut i skog og mark, ofte med sparsom oppakking. Det var iblant ein slags konkurranse om å gjere det enklast mogleg. Vi kunne legge ut på tur med handtekna kart, ein plastduk til telt og ikkje meir mat enn det vi kunne få med oss i lommene. At vi fekk lov, skal vi berre takke uvitande og godtruande foreldre for. At det tross alt gjekk bra, vil eg i dag takke GPS for; Gud Passar Sine.

I moden alder har speidaren i meg vakna att av dvalen. På det stadiet i livet der ein del andre skaffar seg tung motorsykkel og ny kone, har eg kjøpt meg samme slags kano som Lars Monsen brukar. Sidan slutten av mai har eg tilbrakt fleire netter under open himmel enn dei siste tjue åra til saman. Men noko anna er også nytt i høve til dei ville kartskissene vi brukte som gutungar. I kampen mellom kart og terreng berer eg no med meg fasiten. Det er ein dings, ikke større enn eit vanleg kompass, men som med støtte i himmelrommet viser meg kvar eg er og kvar vegen går heim til varme og tørre kle. Det er ein mobiltelefon med kamera og GPS; Global Positioning System.

For ein ting er å vere ute og oppleve naturen på kroppen. Gli lydlaust langs land og sjå auren vake, streve for harde livet for å halde kursen i vind og piskande regn eller kjenne gleda over å finne ein god leirplass i det sola går ned. Ei heilt anna side av tilveret er den dagen du innser at krefter og helse ikkje strekk til for å oppnå det du trudde var grei skuring. Då er det ein som drar meg opp, same kor djupt eg synk. Eg har ein vegvisar i himmelen som held av meg og hjelper meg å legge om kursen. Og ut av hovudtelefonane syng rockegruppa U2 orda frå søndagsteksten i salme ‘40’ for meg om frelsaren. GPS; Godheit, Pålitelegheit og Sanning.

God helg og Guds signing

Publisert i firda.no, fredag 8. august 2008

16 mai 2008

Matt 28,16-20 - Trygg guiding i dårleg ver og på utrygge vegar

Søndag etter pinse, tekst: Matteus 28,16-20 - www.bibel.no

På bilmarknaden er merke som Moskvitch og Lada borte. Tsjekkiske Skoda gjer det etterkvart bra, men sjølv nesten tjue år etter at skillet mellom Aust- og Vesteuropa fall heng enno uttrykket "Kvifor køyre Skoda når du kan gå da?" att i minnet. Nye modellar, positive testar og nøgde kjøparar kan ikkje heilt ta vekk skuggen frå fortida. Kjem du uheldig ut, skal du slite lenge med å vinne tillit. Det kan vere øydeleggande for all framtid og ei elles lysande karriere.

Innan den kristne læra har særleg jomfrufødselen og at Jesus døde og sto opp att fått hard medfart. Mistru og stygge rykte har heldt seg godt. Avsnittet før teksten fortel at vaktene som skulle passe på grava blei rundeleg betalte for å spre løgn. Det var ein stor sjanse å ta, for ein romersk soldat kunne miste hovudet for mindre tenesteforsøming enn å sovne på vakt. Men kva anna kunne dei gjere?

Spekulasjonar og konspirasjonsteoriar rundt dei mest mirakuløse sidene ved Jesu liv er mange og seigliva. Nesten to tusen år etter hendingane i Jerusalem brukte Dan Brown eit utval av desse i boka "Da Vinci-koden". Sjølv om han berre kokte suppe på gamle spikrar, kunne han glise heile vegen til banken. Men trass filosofiske sidesprang, teologiske sjølmål og juridiske grisetaklingar opp gjennom historia vinn evangeliet om frelsaren Jesus Kristus stadig nytt terreng. Sjølv blant disiplane var det tvilarar, så kristentrua har ikkje alltid kome lett til det.

Løgn og spekulasjonar har det til felles at dei må tilpasse seg tid, stad og kva tilhøyrarar ein har med å gjere. Sanninga treng derimot ingen advokatar eller store tenkjarar. Det greier seg med vitne som ikkje let seg kneble, sjølv om dei blir oppfatta som politisk ukorrekte. Går ein på tur med ungar, kan kvistar og steinhaugar gje grobotn for dristige teoriar om korleis det blei slik. Det er moro å dikte fritt, men det enkle er oftast det beste. Eit bål og ein varde seier meg at nokon har vore der før.

Då Jesus sende disiplane sine ut i all verda for å vere vitne, lova han at han skulle vere med dei alle dagar. Og over alt fann dei at det var gjort i stand for dei. Så óg når ein austlending ser attende på ti år i Sunnfjord og ei kyrkjeplanting som kanskje ikkje blei heilt som forventa. Kvar einaste dag ser eg at Jesus legg ting til rette. Ryktet om Guds død er sterkt overdrevet og eg er ikkje på villspor.

God helg og Guds signing!


Publisert i firda.no, fredag 16. mai 2008

29 februar 2008

Joh. 6,24-36 - Alle vil ha ein bit av Jesus

4. søndag i faste, tekst: Joh 6,24-36 - www.bibelen.no

I reklamen seier Coca Cola at logoen deira er kjend på fleire stader i verda enn Jesus er. The Beatles meinte i si tid at dei var meir populære enn Jesus. Det er mange brukar Jesus som målestokk og referanse. For kristne er han Guds son, frelsaren. Jødene ser ein dyktig skriftlærd eller ein profet for sin Messias. Muslimane kjenner Jesus som den siste store profeten før Muhammed. I hinduismen er Jesus ein av fleire guddommelege meistrar. Sjølv ateistane framhevar Jesus som moralsk forbilde og rettferda sin talsmann.

I den amerikanske presidentvalkampen er det óg viktig å presentere seg som skikkeleg kristne og gudfryktige. Neste år er det stortingsval her på berget. Då kan vi sjå det same langt utanfor Kristeleg folkeparti sine rekkjer. Allereie på 70-talet laga Ole Paus ei nidvise om alle partileiarane som valfarta til kristne stemne for «å angre synder, gjøre bot og sanke stemmer.» Det må vere noko utanom tid og rom som gir denne mannen slik tyngde og gjennomslagskraft. Ingen vitskapeleg revolusjon har gjort han overflødig. Trass politiske omveltingar, kyrkjesplitting, teologisk korrupsjon og ideologisk forfølgjing satsar framleis millionar liv og helse for trua på at Jesus er Guds son.

Rett før jul såg Ole Christian Norevik i Homor Jesus for seg som ein 30 år gamal rånar med med langt hår, skjegg og ein heller suspekt bodskap. Utan hjelp frå Facebook og SMS-kampanjar hadde Jesus klart å få folk over heile verda til å tru at sjølvaste Gud er far hans sa han. Det var ironisk meint, men det er langt på veg rett. I teksten sier Jesus at «-Det er Far min som gjev dykk det sanne brødet frå himmelen. Guds brød er det brødet som kjem ned frå himmelen og gjev verda liv.» ... «-Eg er livsens brød. Den som kjem til meg, skal ikkje hungra, og den som trur på meg, skal aldri tørsta.» Anten er kvart ord fullt og heilt sant, eller så lyg han verre enn nokon annen i verdshistoria. Jesus kallar på noko innerst inne i oss. Vi strekkjer oss mot han som blomar mot vårsola, opp gjennom kulde, snø, slaps og skit. Ikkje alltid veit vi kva vi det er i dette som tiltrekkjer oss, og ikke alltid veit vi kva det vil med liva våre. Men vi veit at vi «må ha det, berre må ha det», meir enn mjølk frå Tine. Eller kva trur du?

God helg og Guds signing!


Publisert i Firda fredag 29. februar 2008