31 august 2008

Bærekraftig tro

Matt 6,19-24:
(Logos 3-2008, del 5:10) Bærekraftig tro; Er det noe som holder noe deg igjen når Jesus ber deg om å gå?
Jeg vet ikke om det var Gro Harlem Brundtland som fant opp begrepet «bærekraftig utvikling», men i mine øyne er det slik. Hun har i alle fall æren for at det er blitt et moteuttrykk innen miljøpolitikken. I kjølevannet av dette møter vi avisenes spørsmål til fem på gaten: «Er du villig til å selge bilen for å redde miljøet?»

De fleste skjønner at spørsmålet er viktig og svarer deretter, men når vind, sludd og kuldegrader trenger seg gjennom marg og bein viser det seg å være et stykke mellom liv og lære. Utsikten til dovne dager med sol, sjø og badetemperaturer i januar kan friste hvem som helst. Selv ikke alvorlige klimatrusler får oss til å droppe friheten til å kjøpe bekvemmelighet.

I teksten er Jesus opptatt av klimatrusselen på innsiden av oss. Skaffer vi oss så mange ting å passe på at vi blir folkesky av redsel for å bli rundstjålet? Blender velstanden oss så fullstendig at vi ikke er i stand til å se forskjell på luksusproblemer og virkelig nød?

I Luk.9,23 sier Jesus at en ekte disipel må «fornekte seg selv, ta sitt kors opp hver dag og følge ham». Det sier vi gladelig ja til, for selv om vi overgir alt til ham, er det ikke sikkert at han vil ribbe oss til skinnet. Og den sjansen er det verdt å ta, eller...? Svaret vil fortelle om vi har bærekraftig tro eller ikke.

30 august 2008

Guds kraft snur saken på hodet

Apg 26,19-32:
(Logos 3-2008, del 4:10)
Paulus sløser ikke med ordene når han beskriver hvordan han er kommet i denne situasjonen; Han har forkynt et budskap som setter ord på synd og framelsker en omvendelse som viser seg i gjerninger som matcher omvendelsen.

Sann, kristen omvendelse gir et inderlig ønske om å gjøre det rette for ikke å såre Guds hjerte. Den erstatter ikke loven vi har brutt med en annen lov. Hvis du tror meg på meg når jeg sier at dette toget går dit du vil, så går du på toget. Da har du hørt budskapet, trodd på det og vist det i handling. Hvis ordene du bruker ikke stemmer med det du faktisk gjør, er det handlingene som forteller omverden hva du egentlig tror.

Agrippa og Festus lytter ikke til Paulus som en som en typisk lutrygget forbryter i lenker. De er preget av autoriteten han taler med og rystes av tyngden i argumentene hans. Paulus stiller dem mer til ansvar enn han forsvarer seg selv. Etter rettsmøtet sitter påtalemyndighetene igjen med mindre grunn til å siktelse enn noen gang. Det er Guds kraft i evangeliet og Paulus' eget valg som sender ham til keiseren i Rom. Toget har gått.

29 august 2008

Lev i lyset. Det er ingen grunn til å be om unnskyldning for å tro

Apg 26,1-18
(Logos 3-2009, del 3:10)
Ofte sies det om kristne at de står med lua i hånda og ber om unnskyldning for at de er til. Det er ingen grunn til når vi ser hvordan Paulus legger an i forsvarstalen sin. Han går direkte til verks og gir kong Agrippa Hebreerbrevet i kortversjon. Han bruker sin egen historie, sitt eget rykte og kunnskap han vet kongen har til å forkynne Jesus Kristus som frelser og Messias.

Her ligger hele hemmeligheten ved å «leve i lyset». Det du sier, det du gjør og hva som hender med deg blir sett, hørt og fortalt videre. Det er selvfølgelig risikabelt, - nær sagt med livet som innsats, men gevinsten er at Guds Rike blir synlig for alle. «Bare spør dem!» inviterer Paulus i v.5. «Gå til Johannes og fortell hva dere ser og hører!» sier Jesus i Matt 11,4. Det er vanskelig å se bort fra det ingen kan nekte for, og det du opplever gjennom troen er like troverdig som det andre fornekter gjennom tvilen.

28 august 2008

Tidenes come-back: Fra fangehullet til kongelig audiens

(Logos 3-2009, del 2:10) Det var ikke daglig kost at noen anket til keiseren i det gamle romerriket. Sammen med fangen skulle det sendes en grundig utredning av saken og en siktelse keiseren kunne ta tak i. Fra Cesarea var det en lang og krevende reise, så her gjaldt det å ikke ta snarveier.

Festus var fersk i guvernørjobben og følte presset, derfor var det heldig for ham at kong Agrippa og søsteren Berenike kom på besøk. Agrippa, som fortsatt kunne herske over et lite kongedømme fordi romerne tillot det, var på sin side sikkert like glad for å være til nytte som rådgiver med jødisk tro og tradisjon som spesialfelt. Alt som kunne krype og gå av myndighetspersoner, romerske offiserer og andre av betydning var samlet.

Forhørsdagen oppfylte Jesu' dystre profeti i Mt. 10,18 i overmål. Etter at Festus har oppsummert saken for forsamlingen rimelig upartisk, overlot han ordet til Paulus. Den lille, jødiske teltmakeren som var hentet opp fra fangehullet hadde riktignok lenker på hender og føtter, men han hadde all oppmerksomheten og ordet var fritt. I en låst situasjon hadde Gud samlet innflytelsesrike mennesker fra øverste hylle og satt dørene på vid vegg for evangeliet. «For ingen ting er umulig for Gud.»

27 august 2008

En troløs krever sin rett

Apg 25,1-12
(Logos 3-2009, del 1:10) Paulus sitter i skvis mellom romerske myndigheter og jødiske ledere. Autoritetene står i kø for å ta ham. At dette ikke er noen god situasjon kan mange kristne i Midt-Østen, kanskje særlig i Iran, Irak og Tyrkia, men også i de palestinske områdene skrive under på.

Likevel får ikke Paulus panikk eller mister fatningen. Ettersom han ikke har begått noen forbrytelse mot de romerske myndighetene kan de ikke utlevere ham til en lokal rett hvis han anker saken til keiseren. Det ligger ingen garanti for liv og helse i det, men han kan i alle fall vinne tid og møte nye mennesker.

Det lyser Guds fred og dyp tro av Paulus når han bestemmer seg for å utnytte sjansen det romerske rettssystemet byr ham. Blant 'sine egne' i Jerusalem ville han vært sjanseløs. Selv der hvor det ikke finnes noen redningplanker eller sikre utveier finnes gir Gud hvile og styrke til å øyne muligheter for evangeliet.

Apg. 25 - 28; Siste reis for apostelen Paulus

Innledning
Paulus siste «misjonsreise» er annerledes enn tidligere reiser. Denne gangen er det andre som bestemmer tid, sted og retning. Han har fått alle «makter og myndigheter» på nakken.

I disse fire siste kapitlene av Apostlenes gjerninger går Paulus opp til endelig eksamen. «Vær kloke som slanger og troskyldige som duer!» anbefaler Jesus (Matt 10,16). Her viser Paulus oss hvordan det kan og må gjøres.

Betraktningene som følger de neste dagene er skrevet til bibelleseplanen "Logos" som utgis av Bibelleseringen i Norge. For å få fullt utbytte av betraktningene bør du lese gjennom skriftavsnittet, sette deg selv inn i situasjonen og gjøre deg noen refleksjoner selv før du ser gjennom mine.

08 august 2008

GPS: Trygt heim til alle tider

Tekst for søndag 10. august 2008: Salme 40,2-6 - www.bibel.no

Eg er gamal speidar, det veit dei fleste som har fulgt meg i denne spalta tidlegare. Og noko av det som fenga meg mest i speidarlivet var turane ut i skog og mark, ofte med sparsom oppakking. Det var iblant ein slags konkurranse om å gjere det enklast mogleg. Vi kunne legge ut på tur med handtekna kart, ein plastduk til telt og ikkje meir mat enn det vi kunne få med oss i lommene. At vi fekk lov, skal vi berre takke uvitande og godtruande foreldre for. At det tross alt gjekk bra, vil eg i dag takke GPS for; Gud Passar Sine.

I moden alder har speidaren i meg vakna att av dvalen. På det stadiet i livet der ein del andre skaffar seg tung motorsykkel og ny kone, har eg kjøpt meg samme slags kano som Lars Monsen brukar. Sidan slutten av mai har eg tilbrakt fleire netter under open himmel enn dei siste tjue åra til saman. Men noko anna er også nytt i høve til dei ville kartskissene vi brukte som gutungar. I kampen mellom kart og terreng berer eg no med meg fasiten. Det er ein dings, ikke større enn eit vanleg kompass, men som med støtte i himmelrommet viser meg kvar eg er og kvar vegen går heim til varme og tørre kle. Det er ein mobiltelefon med kamera og GPS; Global Positioning System.

For ein ting er å vere ute og oppleve naturen på kroppen. Gli lydlaust langs land og sjå auren vake, streve for harde livet for å halde kursen i vind og piskande regn eller kjenne gleda over å finne ein god leirplass i det sola går ned. Ei heilt anna side av tilveret er den dagen du innser at krefter og helse ikkje strekk til for å oppnå det du trudde var grei skuring. Då er det ein som drar meg opp, same kor djupt eg synk. Eg har ein vegvisar i himmelen som held av meg og hjelper meg å legge om kursen. Og ut av hovudtelefonane syng rockegruppa U2 orda frå søndagsteksten i salme ‘40’ for meg om frelsaren. GPS; Godheit, Pålitelegheit og Sanning.

God helg og Guds signing

Publisert i firda.no, fredag 8. august 2008