Som et bål i vinternatten

Foto av nathamanath under Creative Commonslisens

Gud er som et bål, og det bålet brenner i en mørk og lun vinternatt. Månen som har lånt sitt lys fra sola, sender akkurat så mye lys at vi kan se oss rundt i en snødekket verden. Til tross for dette bleke lyset er det mørkt. Dette lyset varmer heller ikke. Det er kaldt og blålig. Men innved bålet er det strålende varme. Du kan kjenne den gode varmen fra bålet selv om du er et stykke unna. Det varmer for alle som kommer nær nok.

Innved Gud er det også lys. Dette lyset er rødlig i skjæret. Det varmer, og faktisk smelter snøen her så nær bålet. Og når vi kommer ordentlig nær kjenner vi at kulda slipper taket i kroppen. Musklene slapper av, lungene koser seg med varm luft og rimet i håret og på klærne forsvinner. Sinnet roer seg også når det får hvile seg ved flammene som virvler opp mot en nattsvart himmel. Varmen hjelper også på et frossent humør, og trøttheten blir til en god, søvnig ro. Hos Gud er det varme og hvile.

Det er der du er skapt til å være, innved Guds bål. Du er såvisst fri til å gå hvor du vil, men jo lenger unna du går, jo mer vil du merke at kulda dominerer. Men legg ikke skylda på bålet. Det er der det alltid har vært. Det sender sitt lys ut i mørket og roper «Her er lys. Her er liv. Her er varme.» Du har valget, og lever du ved Guds bål vil du kunne holde varmen, lyset og livet. Da kan du være en av dem som tar med seg av ilden, som en fakkel, og drar ut for å møte noen som trenger det du har funnet. Men ikke gå for langt. Fakkelen din vil ikke vare evig om du ikke vender tilbake til Gud og lar den få ny næring av flammene i bålet. Men da er du klar til en ny tur.

Lev nær Gud, så vil din gnist aldri slukne!

Lev nær Gud, så kan din gnist lede andre til bålet, lyset, varmen og livet!