Betraktning over Lukas 21,25-33, bibel.no
- Berre vent! Slik kan enkle ord ta motet frå ein stakkar, og gjere framtida mørk og dyster. Ventetida kan vere tung. Dette er truleg grunnen til at venterom ikkje har særleg høg status, i alle fall ikkje dei hos tannlegen eller på Firda billag etter at siste bussen har gått på julafta. Kva kvalitet det er på ventetida heng altså nøye saman med forventingane vi har. I lyset frå utstillingsvindauga i adventstida er det lett å sjå kva ein går glipp av om ein ikkje fell inn i mønsteret. Aldri elles i året er det så lett å bli kjend med skuggesidene i livet. For mange er tida frå no og fram til jula er over ei sann mare.
- Berre vent! Det kan óg ligge håp og trøyst i desse orda som gjer det mogleg å halde ut. Eit levande håp som flytter merksemda frå det som berre dreier seg om å ha det fint og reint og nypussa, og løfter blikket opp og fram. Det kan vere eit drag i lufta som tyder på at eit brett småkaker snart er klart for prøvesmaking, eller små hint i ei samtale som gjer deg glad og nysgjerrig. Det kan óg vere eit vérteikn som fortel deg kva morgondagen bør brukast til. Til og med kraftig motbør eller fare er til å leve med når det fører deg vidare mot nye mål. Ein kan sjøvsagt ikkje alltid vite sikkert, men om det finst ein spire av håp er det god nok grunn til å stå på.
Advent er ikkje berre fire søndagar med ventetid kvart år fram til butikkane stengjer og pinnekjøtet kjem på bordet. Ventetida fram mot feiringa er ei påminning om at han som oppfylte alle Guds løfter etterlot seg eit nytt; Han skal kome attende, og då med ein ny himmel og ei ny jord. For nokon vil det vere ein draum som viste seg å vere sann, mens andre vil sjå det som ei katastrofe av dimensjonar. Men vi ventar alle, same kva vi trur eller ikkje trur om dette. Det som skil oss, er kva det vil bety for oss når det skjer, om det skjer. Men frå sist er invitasjonane sendt ut, dørene til gjestbodet står framleis opne og det er ledige plassar ved eit dekka bord. Kva ventar du på?
God helg og Guds signing!
Opprinnelig skrevet for Firda og publisert den 3. desember 2010.
03 desember 2010
09 oktober 2010
Døde ikke Jesus på korset?
1.Kor 15,3-7 (Siesta 4-2010, del 6:6)
Tanken på at Gud ble menneske og døde for vår skyld var og er tung å svelge. Så møtte da også Paulus og de første kristne mange som ristet på hodet når de vitnet om oppstandelsen. Det hang ikke på greip noe sted, men de lot det stå til likevel. Det skal vi skal være evig takknemlige for. Men tanken møter fremdeles motstand, og det mangler ikke teorier og alternative løsninger.
Paulus måtte vise til både Det gamle testamentet og at det fortsatt finnes levende øyenvitner da han slo fast hvor viktig det var at Jesus virkelig døde og sto opp igjen. For gir vi slipp på dette, rakner hele frelsesgrunnlaget. Derfor er det også nøye tatt med i trosbekjennelsen; «Korsfestet, død og begravet. Sto opp fra de døde tredje dag.» Ingenting av dette kan tas bort uten at vi gjør Gud til løgner, og da står vi selv igjen på bar bakke i møte med synd og skyld. Se 1. Kor 15,12-19
Les mer:
Les mer:
Oskar Skarsaune: Døde ikke Jesus på korset?
Espen Ottosen: Sto han virkelig opp?
Tanken på at Gud ble menneske og døde for vår skyld var og er tung å svelge. Så møtte da også Paulus og de første kristne mange som ristet på hodet når de vitnet om oppstandelsen. Det hang ikke på greip noe sted, men de lot det stå til likevel. Det skal vi skal være evig takknemlige for. Men tanken møter fremdeles motstand, og det mangler ikke teorier og alternative løsninger.
Paulus måtte vise til både Det gamle testamentet og at det fortsatt finnes levende øyenvitner da han slo fast hvor viktig det var at Jesus virkelig døde og sto opp igjen. For gir vi slipp på dette, rakner hele frelsesgrunnlaget. Derfor er det også nøye tatt med i trosbekjennelsen; «Korsfestet, død og begravet. Sto opp fra de døde tredje dag.» Ingenting av dette kan tas bort uten at vi gjør Gud til løgner, og da står vi selv igjen på bar bakke i møte med synd og skyld. Se 1. Kor 15,12-19
Les mer:
Les mer:
Oskar Skarsaune: Døde ikke Jesus på korset?
Espen Ottosen: Sto han virkelig opp?
08 oktober 2010
Var Maria Magdalena Jesu elskerinne?
Markus 15,40-41 (Siesta 4-2010, del 5:6)
Nei, hun var ikke det. Det er ingen ting, hverken i Bibelen, andre historiske kilder og ellers som gir oss grunn til å tro det. Spekulasjonene rundt dette er faktisk av såpass ny dato at vi vet hvor og når de oppsto. Men for dem som helst vil ha en annen Jesus og et annet syn på frelsen enn den kirken forkynner er denne myten fristende.
For Maria fra Magdala er en viktig skikkelse i NT selv om hun ikke er omtalt så mange ganger. Hun var nær Jesus ved alle de viktige hendelsene. Det var hun som salvet ham før de andre disiplene skjønte hva som skulle skje og hun ble stående ved korset mens han led. Hun var den første som møtte Jesus etter oppstandelsen og fortalte det til Peter og de andre. Sånn sett er Maria apostlenes apostel og i kirkehistorien har hun til tider vært vel så populær som jomfru Maria.
Les mer:
På nettet:
Oskar Skarsaune: Maria Magdalena
davincikoden.info Nettportal med stoff og linker om påstander i boka og filmen "Da Vincikoden".
Bøker:
Den ukjente Jesus, Oskar Skarsaune
Skaperkoden, Oskar Skarsaune
Oskar Skarsaune er professor i kirkehistorie ved Menighetsfakultetet i Oslo,
Da Vinci dekodet, Bjørn Are Davidsen
Nei, hun var ikke det. Det er ingen ting, hverken i Bibelen, andre historiske kilder og ellers som gir oss grunn til å tro det. Spekulasjonene rundt dette er faktisk av såpass ny dato at vi vet hvor og når de oppsto. Men for dem som helst vil ha en annen Jesus og et annet syn på frelsen enn den kirken forkynner er denne myten fristende.
For Maria fra Magdala er en viktig skikkelse i NT selv om hun ikke er omtalt så mange ganger. Hun var nær Jesus ved alle de viktige hendelsene. Det var hun som salvet ham før de andre disiplene skjønte hva som skulle skje og hun ble stående ved korset mens han led. Hun var den første som møtte Jesus etter oppstandelsen og fortalte det til Peter og de andre. Sånn sett er Maria apostlenes apostel og i kirkehistorien har hun til tider vært vel så populær som jomfru Maria.
Les mer:
På nettet:
Oskar Skarsaune: Maria Magdalena
davincikoden.info Nettportal med stoff og linker om påstander i boka og filmen "Da Vincikoden".
Bøker:
Den ukjente Jesus, Oskar Skarsaune
Skaperkoden, Oskar Skarsaune
Oskar Skarsaune er professor i kirkehistorie ved Menighetsfakultetet i Oslo,
Da Vinci dekodet, Bjørn Are Davidsen
07 oktober 2010
Er ikke alle religionene like bra?
Romerbrevet 5,8 (Siesta 4-2010, del 4:6)
I alle religioner er det en søken etter noe mer, en retning og et mål utenfor det vi står og går i mellom fødsel og død. Dette er så gjennomgående i alle kulturer til alle tider at det ser ut til å være kodet inn i genene våre. Så er det da også brukt som et utgangspunkt for såkalte deistiske gudsbevis. Men om lengselen er felles, er det likevel uoverstigelige forskjeller. Alle kan umulig ha rett om man skal yte dem full respekt.
Jødene bærer fram sine offer og venter på at Messias skal komme og fri dem fra fiendene som omringer dem. Muslimene underkaster seg blindt Allahs vilje og ser på tilbedelsen av Jesus som avgudsdyrkelse. Så når Jesus hevder at ingen kommer til Faderen uten gjennom ham, har det ingen hensikt å glatte over skillene. Det spesielle ved kristendommen er løftet om Gud evige kjærlighet og at han kom oss i møte gjennom Jesus Kristus. Hans død og oppstandelse er ikke til å komme utenom.
Les mer:
Arild Romarheim: Synet på frelse i kristendommen sammenlignet med andre religioner
I alle religioner er det en søken etter noe mer, en retning og et mål utenfor det vi står og går i mellom fødsel og død. Dette er så gjennomgående i alle kulturer til alle tider at det ser ut til å være kodet inn i genene våre. Så er det da også brukt som et utgangspunkt for såkalte deistiske gudsbevis. Men om lengselen er felles, er det likevel uoverstigelige forskjeller. Alle kan umulig ha rett om man skal yte dem full respekt.
Jødene bærer fram sine offer og venter på at Messias skal komme og fri dem fra fiendene som omringer dem. Muslimene underkaster seg blindt Allahs vilje og ser på tilbedelsen av Jesus som avgudsdyrkelse. Så når Jesus hevder at ingen kommer til Faderen uten gjennom ham, har det ingen hensikt å glatte over skillene. Det spesielle ved kristendommen er løftet om Gud evige kjærlighet og at han kom oss i møte gjennom Jesus Kristus. Hans død og oppstandelse er ikke til å komme utenom.
Les mer:
Arild Romarheim: Synet på frelse i kristendommen sammenlignet med andre religioner
06 oktober 2010
Kan vi vite helt sikkert at Gud finnes, og at Jesus er hans Sønn?
Hebreerbrevet 1,1-4 (Siesta 4-2010, del 3:6)
Gudsbevis er kompliserte og krever tunge, filosofiske tankerekker. Det finnes gode forsøk, og enkelte mener i alle fall selv at de er kommet veldig nær. Andre avviser dette og hele idéen om Gud totalt, og vil bare forholde seg til naturvitenskap. De mener at den sammen med historie og erfaring gir oss svarene vi trenger. Men du kan studere et maleri til bunns ved hjelp at mål, vekt, kjemi, fysikk og kunsthistorie uten at det beviser kunstnerens identitet, tanker eller hensikt.
Vi kan altså ikke finne Gud i mikroskopet mer enn vi kan regne ut meningen med livet. Vi er helt overlatt til å tro, og det vi tror vil påvirke det vi gjør. Bibelen forteller at Jesus sa at han var Guds sønn, og at vi bare kan frelses gjennom å tro på ham. Det er en så sterk påstand at vi enten kan stole på det og alt annet han sa, eller avvise dette og alt annet han sto for som løgn av verste sort. Det er egentlig de eneste alternativene vi har.
Les mer:
På nettet: Jon Arne Karstensen: Eksisterer Gud egentlig
Bok: Se det i øynene (Mere Christianity) av C.S. Lewis.
Du må nok på et bibliotek eller i en bruktbokhandel for å finne denne, men den er verdt det.
Gudsbevis er kompliserte og krever tunge, filosofiske tankerekker. Det finnes gode forsøk, og enkelte mener i alle fall selv at de er kommet veldig nær. Andre avviser dette og hele idéen om Gud totalt, og vil bare forholde seg til naturvitenskap. De mener at den sammen med historie og erfaring gir oss svarene vi trenger. Men du kan studere et maleri til bunns ved hjelp at mål, vekt, kjemi, fysikk og kunsthistorie uten at det beviser kunstnerens identitet, tanker eller hensikt.
Vi kan altså ikke finne Gud i mikroskopet mer enn vi kan regne ut meningen med livet. Vi er helt overlatt til å tro, og det vi tror vil påvirke det vi gjør. Bibelen forteller at Jesus sa at han var Guds sønn, og at vi bare kan frelses gjennom å tro på ham. Det er en så sterk påstand at vi enten kan stole på det og alt annet han sa, eller avvise dette og alt annet han sto for som løgn av verste sort. Det er egentlig de eneste alternativene vi har.
Les mer:
På nettet: Jon Arne Karstensen: Eksisterer Gud egentlig
Bok: Se det i øynene (Mere Christianity) av C.S. Lewis.
Du må nok på et bibliotek eller i en bruktbokhandel for å finne denne, men den er verdt det.
05 oktober 2010
Det er mye som ikke stemmer i juleevangeliet
Matteus 1,18-25 (Siesta 4-2010, del 2:6)
Ved alle høytider dukker det opp bøker, artikler og TV-programmer som presenterer sensasjonelle avsløringer om Jesus. Det gjelder særlig ting som setter spørsmålstegn ved Bibelen eller kristen tro. Men vanligvis er det ikke noe nytt i det hele tatt. Journalisten har bare funnet fortolkninger og synspunkter som er lite kjent fordi de har lite for seg. Bibelen er tross alt blitt gransket veldig nøye av veldig mange både innenfor og utenfor kirken i nesten to tusen år.
For forskjellene dreier seg ikke om selve saken; At Jesus ble født. Detaljene omkring hvor, når og hvordan blir først viktige når du ser på hvem tekstene er skrevet for. Mange av «feilene» er resultat av ulik vektlegging. Se bare på diskusjonene etter en fotballkamp. Man skulle ofte ikke tro folk hadde vært på samme sted. Bibelen er skrevet for oss, men ikke til oss. Vi lever et annet sted, i en annen tid og stiller andre spørsmål. I tillegg har vi fått så tunge og inngrodde tradisjoner inn med morsmelka at vi fort leser inn ting det faktisk ikke står noe om.
Les mer:
Jon Arne Karstensen: Juleevangeliet er fullt av feil
Ved alle høytider dukker det opp bøker, artikler og TV-programmer som presenterer sensasjonelle avsløringer om Jesus. Det gjelder særlig ting som setter spørsmålstegn ved Bibelen eller kristen tro. Men vanligvis er det ikke noe nytt i det hele tatt. Journalisten har bare funnet fortolkninger og synspunkter som er lite kjent fordi de har lite for seg. Bibelen er tross alt blitt gransket veldig nøye av veldig mange både innenfor og utenfor kirken i nesten to tusen år.
For forskjellene dreier seg ikke om selve saken; At Jesus ble født. Detaljene omkring hvor, når og hvordan blir først viktige når du ser på hvem tekstene er skrevet for. Mange av «feilene» er resultat av ulik vektlegging. Se bare på diskusjonene etter en fotballkamp. Man skulle ofte ikke tro folk hadde vært på samme sted. Bibelen er skrevet for oss, men ikke til oss. Vi lever et annet sted, i en annen tid og stiller andre spørsmål. I tillegg har vi fått så tunge og inngrodde tradisjoner inn med morsmelka at vi fort leser inn ting det faktisk ikke står noe om.
Les mer:
Jon Arne Karstensen: Juleevangeliet er fullt av feil
04 oktober 2010
Kan vi stole på at Bibelen er sann og ikke oppdiktet?
Matteus 11,13-15 (Siesta 4-2010, del 1:6)
Troverdigheten er en utfordring for alle historiske verk. Det finnes mindre enn femti kjente deler av beretningen om Cæsars krig mot gallerne. Men vi har mange tusen bibeldeler som sammen bekrefter Bibelen slik vi leser den i dag. Selvsagt er dette kopier av kopier av kopier igjen, men noen av dem kan være så gamle at den som skrev bare var noen generasjoner unna originalen. Kopieringen foregikk for hånd der skriftene skulle brukes, og man brukte ikke dyrebare ressurser på tull og tøys. Derfor var det bare det riktige og viktige som ble fornyet.
Bibelen er ikke én manns verk og den har ikke blitt til i et vakuum. Det gamle testamentet er et samlet vitnesbyrd om Guds og menneskenes felles vandring gjennom historien, fortalt og gjenfortalt av generasjoner. I det nye testamentet inntar Jesus plassen profetiene hadde i GT, men det er fortsatt de troende som passer på og bærer budskapet videre. Men du kan ikke bevise at Bibelen er sann. Du må lese den, løfte blikket, bruke hodet og se om det står til troende.
Les mer:
Torleif Elgvin: Dødehavsrullene og menigheten bak dem
Troverdigheten er en utfordring for alle historiske verk. Det finnes mindre enn femti kjente deler av beretningen om Cæsars krig mot gallerne. Men vi har mange tusen bibeldeler som sammen bekrefter Bibelen slik vi leser den i dag. Selvsagt er dette kopier av kopier av kopier igjen, men noen av dem kan være så gamle at den som skrev bare var noen generasjoner unna originalen. Kopieringen foregikk for hånd der skriftene skulle brukes, og man brukte ikke dyrebare ressurser på tull og tøys. Derfor var det bare det riktige og viktige som ble fornyet.
Bibelen er ikke én manns verk og den har ikke blitt til i et vakuum. Det gamle testamentet er et samlet vitnesbyrd om Guds og menneskenes felles vandring gjennom historien, fortalt og gjenfortalt av generasjoner. I det nye testamentet inntar Jesus plassen profetiene hadde i GT, men det er fortsatt de troende som passer på og bærer budskapet videre. Men du kan ikke bevise at Bibelen er sann. Du må lese den, løfte blikket, bruke hodet og se om det står til troende.
Les mer:
Torleif Elgvin: Dødehavsrullene og menigheten bak dem
24 september 2010
Ut av vanens makt
Tekst for 18. søndag e. pinse, Johannes 8,31-36
- Kjell Aukrust er eller skal bli maler - Går på malerskole. Slipp ham inn! Med denne korte meldinga, handskriven på ein lapp, fortel Kjell Aukrust i biografien sin at han slapp inn på Frogner stadion. Der fekk han sjå skøyteløparen Ivar Ballangrud sette ny verdsrekord på 5000 meter i 1936. Lappen var skriven av den legendariske kunstnaren Henrik Sørensen. Riktignok var den myndige meldinga mynta på Kunst- og handverksskulen, men ein idrettsinteressert Aukrust så sitt snitt til å prøve lykka. Det gjekk, for alle visste kven Henrik Sørensen var, og han hadde ein slik autoritet at hans ord gjaldt som lov langt utover omgangskrins og fagområde.
I våre dagar har respekten for slike autoritetar krympa voldsomt. Sjølv ein kulturminister på offisielt besøk må pent betale for seg i Fjærlandsbommen, og riksavisane kasta seg over kronprinsen då han dro ut i båt utan redningsvest. Men på andre område har tradisjonar og vanetenking eit godt tak på oss. For å halde oss til Aukrust, så bur det ein Ludvig i oss alle. Pinnsvinet frå Flåklypafilmen er inngrodd pessimist og redd for gjennomgripande forandringar. Difor vekte innføringa av fargefjernsyn i si tid hard debatt, og det var ikkje nordmenn som var først ute med plastski, skøyting i langrenn eller V-stil i hopp. Vi likar å halde stilen.
Men form kan aldri erstatte innhald. Sjølv stolte tradisjonar blir ei tvangstrøye om vi mister den opprinnelege meininga av syne. Hos israellittane var Guds løfte om frelse uløseleg knytta til slektskapet med Abraham. Men dette gjorde samtidig vanskeleg å sleppe Abraham då Gud oppfylte løftet gjennom Jesus. Historielause tradisjonar er ikkje bare meningslause, dei held oss att i fortida og stenger for framtida. Det er ikkje fritt for at vi gjennom kyrkjehistoria óg kan ha hengt vel mye pynt på treet, i beste meining og med ein god tanke bak. Men søndagens tekst utfordrar oss til å møte Jesus ansikt til ansikt, heilt utan filter. Det er han som er viktig, ikkje alt det andre.
God helg og Guds signing
- Kjell Aukrust er eller skal bli maler - Går på malerskole. Slipp ham inn! Med denne korte meldinga, handskriven på ein lapp, fortel Kjell Aukrust i biografien sin at han slapp inn på Frogner stadion. Der fekk han sjå skøyteløparen Ivar Ballangrud sette ny verdsrekord på 5000 meter i 1936. Lappen var skriven av den legendariske kunstnaren Henrik Sørensen. Riktignok var den myndige meldinga mynta på Kunst- og handverksskulen, men ein idrettsinteressert Aukrust så sitt snitt til å prøve lykka. Det gjekk, for alle visste kven Henrik Sørensen var, og han hadde ein slik autoritet at hans ord gjaldt som lov langt utover omgangskrins og fagområde.
I våre dagar har respekten for slike autoritetar krympa voldsomt. Sjølv ein kulturminister på offisielt besøk må pent betale for seg i Fjærlandsbommen, og riksavisane kasta seg over kronprinsen då han dro ut i båt utan redningsvest. Men på andre område har tradisjonar og vanetenking eit godt tak på oss. For å halde oss til Aukrust, så bur det ein Ludvig i oss alle. Pinnsvinet frå Flåklypafilmen er inngrodd pessimist og redd for gjennomgripande forandringar. Difor vekte innføringa av fargefjernsyn i si tid hard debatt, og det var ikkje nordmenn som var først ute med plastski, skøyting i langrenn eller V-stil i hopp. Vi likar å halde stilen.
Men form kan aldri erstatte innhald. Sjølv stolte tradisjonar blir ei tvangstrøye om vi mister den opprinnelege meininga av syne. Hos israellittane var Guds løfte om frelse uløseleg knytta til slektskapet med Abraham. Men dette gjorde samtidig vanskeleg å sleppe Abraham då Gud oppfylte løftet gjennom Jesus. Historielause tradisjonar er ikkje bare meningslause, dei held oss att i fortida og stenger for framtida. Det er ikkje fritt for at vi gjennom kyrkjehistoria óg kan ha hengt vel mye pynt på treet, i beste meining og med ein god tanke bak. Men søndagens tekst utfordrar oss til å møte Jesus ansikt til ansikt, heilt utan filter. Det er han som er viktig, ikkje alt det andre.
God helg og Guds signing
Skrevet for Firda og publisert der 24.09.2010
23 juli 2010
Lytt til erfarne fjellfolk
Tekst for 9. søndag e. pinse, Matteus 7,21-29
På mange område er vi kommet svært langt sidan Jesus gjekk på jorda. Berre tenk på utviklinga dei siste tretti åra. Datamaskiner er blitt allemannseige. Alle genene i kroppen vår er kartlagt, og det er meir reknekraft i ein mobiltelefon enn det var i farkosten som frakta astronautane til månen. Vi kan berekne vind og ver, kartleggje utkantane i universet og komme på sporet av dei minste bestanddelane i eit atom. Ein dag kan kan vi kanskje påvise Higgs Boson, den siste teoretiske biten innan fysikk om kva universet eigentleg er forma av.
Vi sit på så enorme mengder kunnskap at det er viktigare enn nokon gong at vi ikkje forvekslar evna til å berekne og beskrive med moglegheita til å kontrollere. For enkelte ting kan du ikkje lære på skulen, og du kan ikkje lese deg til det i bøker eller på nettet. Du må berre ha det i deg. Kvifor det er så godt å ha ei hand å halde i? Kva er det som gjer at vi vågar liv og helse for å redde vilt framande? Korleis kan ein song få den sterkaste og tøffaste til å bryte ut i gråt? På TV ser slikt utruleg tåpeleg ut, men vi kjenner oss att. Sjølv om nokon kan forklare ein ting for meg, kan dei framleis ikkje skjøne det for meg. Og det er sørgjeleg lite trøyst å finne i Eisteins relativitetsteori om alle vender meg ryggen.
For som alt anna treng óg kunnskap noko fast å stå på. Om vitenskapen no kan beskrive skaparverket med tal og bokstavar, er det ingen grunn til å sende Jesus ut av kvardagen og arkivere han på historisk museum saman med flintøkser og dampmaskinar. Vitskapsfolka er ikkje nærere enn nokon andre til å vite kva det dei forskar på skal vere godt for. For kven er det som har sagt at berre det som kan bevisast er verkeleg? Om du har topp moderne turutstyr må du likevel lytte til erfarne fjellfolk. Dei veit når du bør gå utanom stien og dei kjenner om veret snur før meteorologane har oppdatert verkarta sine. Vi har kanskje fått mange nye dingsar og metoder, men naturkreftene er dei same no som på Jesu tid. Difor er fast grunn under føtene framleis livsviktig, og fastare grunn enn Jesus er det ikkje råd å finne.
God helg og Guds signing!
På mange område er vi kommet svært langt sidan Jesus gjekk på jorda. Berre tenk på utviklinga dei siste tretti åra. Datamaskiner er blitt allemannseige. Alle genene i kroppen vår er kartlagt, og det er meir reknekraft i ein mobiltelefon enn det var i farkosten som frakta astronautane til månen. Vi kan berekne vind og ver, kartleggje utkantane i universet og komme på sporet av dei minste bestanddelane i eit atom. Ein dag kan kan vi kanskje påvise Higgs Boson, den siste teoretiske biten innan fysikk om kva universet eigentleg er forma av.
Vi sit på så enorme mengder kunnskap at det er viktigare enn nokon gong at vi ikkje forvekslar evna til å berekne og beskrive med moglegheita til å kontrollere. For enkelte ting kan du ikkje lære på skulen, og du kan ikkje lese deg til det i bøker eller på nettet. Du må berre ha det i deg. Kvifor det er så godt å ha ei hand å halde i? Kva er det som gjer at vi vågar liv og helse for å redde vilt framande? Korleis kan ein song få den sterkaste og tøffaste til å bryte ut i gråt? På TV ser slikt utruleg tåpeleg ut, men vi kjenner oss att. Sjølv om nokon kan forklare ein ting for meg, kan dei framleis ikkje skjøne det for meg. Og det er sørgjeleg lite trøyst å finne i Eisteins relativitetsteori om alle vender meg ryggen.
For som alt anna treng óg kunnskap noko fast å stå på. Om vitenskapen no kan beskrive skaparverket med tal og bokstavar, er det ingen grunn til å sende Jesus ut av kvardagen og arkivere han på historisk museum saman med flintøkser og dampmaskinar. Vitskapsfolka er ikkje nærere enn nokon andre til å vite kva det dei forskar på skal vere godt for. For kven er det som har sagt at berre det som kan bevisast er verkeleg? Om du har topp moderne turutstyr må du likevel lytte til erfarne fjellfolk. Dei veit når du bør gå utanom stien og dei kjenner om veret snur før meteorologane har oppdatert verkarta sine. Vi har kanskje fått mange nye dingsar og metoder, men naturkreftene er dei same no som på Jesu tid. Difor er fast grunn under føtene framleis livsviktig, og fastare grunn enn Jesus er det ikkje råd å finne.
God helg og Guds signing!
Skrevet for Firda og publisert der 25.07.2010
10 juli 2010
Snakk om omvendelse!
Apg. 9,1-9 (Siesta 3-2010, del 6:6)
Før Paulus står fram som en slags superhelt i Det nye testamentet, var han absolutt ikke en mann kristne ville ha besøk av. Tvert imot var han dusørjeger som reiste rundt og arresterte dem (Apg. 26,9-11). Og han var enig da de steinet Stefanus (Apg. 22,20). Her måtte Jesus ta virkelig kraftig i for å få mannen til å melde overgang.
Engasjerte mennesker har sterke meninger, og sterke meninger følges gjerne av vilje til å gjøre noe. Så selv om andre er dundrende uenige med deg, så er dere i alle fall opptatt av den samme viktige tingen. Derfor sier Jesus oss at vi skal be for våre fiender, og særlig når noen reagerer mot det du tror på. Hvis du kjenner at det er ting i menigheten eller spesielle sider ved troen som engasjerer deg, er du på sporet av den plassen på laget Jesus vil bruke deg på.
Før Paulus står fram som en slags superhelt i Det nye testamentet, var han absolutt ikke en mann kristne ville ha besøk av. Tvert imot var han dusørjeger som reiste rundt og arresterte dem (Apg. 26,9-11). Og han var enig da de steinet Stefanus (Apg. 22,20). Her måtte Jesus ta virkelig kraftig i for å få mannen til å melde overgang.
Engasjerte mennesker har sterke meninger, og sterke meninger følges gjerne av vilje til å gjøre noe. Så selv om andre er dundrende uenige med deg, så er dere i alle fall opptatt av den samme viktige tingen. Derfor sier Jesus oss at vi skal be for våre fiender, og særlig når noen reagerer mot det du tror på. Hvis du kjenner at det er ting i menigheten eller spesielle sider ved troen som engasjerer deg, er du på sporet av den plassen på laget Jesus vil bruke deg på.
09 juli 2010
Innstillingen betyr alt
Lukas 23,37-43 (Siesta 3-2010, del 5:6)
«Det er bedre å være takknemlig for lyset enn å forbanne mørket.» Det er aldri lurt å komme med gode forslag til noen som fryktelig stressa. De er stort sett ikke i humør til å høre etter. Røverne viser hvor forskjellige folk kan være. De var røvere begge to. Arrestert, dømt og nå i ferd med å dø. Men der den ene forsvarer seg med bitterhet og sarkasme, innser den andre at han egentlig ikke har noen andre å skylde på enn seg selv.
Når Jesus vil noe med livet ditt, vil det alltid ha både positive og negative sider. Hvilken av disse sidene du ser størst og tydeligst er avhengig av holdningen og innstillingen din. Den som liker å bestemme alt selv, vil oppleve Jesus som en innbruddstyv. Hvis du derimot holder humøret oppe og er innstilt på at glupe ting kan komme utenfra, kan du bokstavelig talt oppleve at himmelen åpner seg for deg.
08 juli 2010
Alt har sin pris
Matteus 10,16-22 (Siesta 3-2010, del 4:6)
Hvordan vil du reagere hvis du ikke fikk mat, klær eller lov til å bo hjemme fordi du er kristen? Jesus er så brutalt ærlig med disiplene sine. Ingen skal være i tvil om at det kan komme til å gå voldsomt for seg når vi setter Jesus øverst på rangstigen. I Norge og det vi kaller den vestlige verden får kristne stort sett gå i fred, men selv i de beste familier kan det bli bråk omkring troen når den påvirker valgene du gjør. På skolen og ellers finnes det dem som ynder å terge på og krangle med kristne.
I andre deler av verden er det verre. Enkelte steder er det forbudt å gå med en bibel eller et korssmykke synlig. Verden over er det kristne som blir stemplet som forrædere, banket opp eller drept nesten hver dag. Troen vil alltid bli prøvet i smått eller stort. Spørsmålet er bare hvor tett inntil Jesus du ønsker å leve.
07 juli 2010
Det gjelder å ha klar bane
Lukas 9,57-62 (Siesta 3-2010, del 3:6)
Mange butikker lokker med rabatter og annet for å lokke til seg kunder. Jesus er derimot dønn ærlig på at en disippel ikke bør ha for mye annet å ta hensyn til. Ingen av de tre Lukas forteller om, var helt klare til å ta spranget. Det er mye lettere å ta imot kallet hvis du allerede har tenkt gjennom forholdet til Jesus opp mot andre ting som vil dukke opp; Utdanning, karriere, hjem og familie.
Når Jesus kommer inn i livet ditt, vil det nødvendigvis få følger også for dem omkring deg, enten det er foreldre, søsken eller kanskje en kjæreste. Noe halvhjertet vil verken de eller du bli fornøyd med. Det går aldri bra å ha en fot i båten og den andre på land. De viktige tingene i livet krever ro, konsentrasjon og en klar målsetting. Ingen er tjent med at du går baklengs inn i framtiden.
Mange butikker lokker med rabatter og annet for å lokke til seg kunder. Jesus er derimot dønn ærlig på at en disippel ikke bør ha for mye annet å ta hensyn til. Ingen av de tre Lukas forteller om, var helt klare til å ta spranget. Det er mye lettere å ta imot kallet hvis du allerede har tenkt gjennom forholdet til Jesus opp mot andre ting som vil dukke opp; Utdanning, karriere, hjem og familie.
Når Jesus kommer inn i livet ditt, vil det nødvendigvis få følger også for dem omkring deg, enten det er foreldre, søsken eller kanskje en kjæreste. Noe halvhjertet vil verken de eller du bli fornøyd med. Det går aldri bra å ha en fot i båten og den andre på land. De viktige tingene i livet krever ro, konsentrasjon og en klar målsetting. Ingen er tjent med at du går baklengs inn i framtiden.
06 juli 2010
Dårlig rykte ingen hindring
Markus 2,13-17 (Siesta 3-2010, del 2:6)
Hos tolleren Levi havnet Jesus i veldig dårlig selskap. Der traff han folk som ingen andre ville ha noe med å gjøre. Men det var de eneste vennene Levi hadde. For fariseere og skriftlærde var det å spise uren mat og handle med romerne like galt som løgn, tyveri, mord og overgrep. Det var synd uansett, og sånne folk skulle man helst ikke snakke med engang. Men det blåser Jesus i.
Likevel er det ikke sånn at Jesus ikke bryr seg om de som oppfører seg skikkelig. Det er bare det at de gode ofte ikke tror de har bruk for Jesus. Folk som nekter å innse at de er syke, går ikke til legen. Da kan de heller ikke bli friske. Mens de skriftlærde var fordømmende og redde for å bli urene, glemte Jesus alt sånt for å få kontakt. Jesus bruker ikke «bare de beste råvarene». Han kaller på alle som ønsker å bli brukt.
05 juli 2010
Ikke for hva det er, men for hva det kan bli
Markus 1,16-20 (Siesta 3-2010, del 1:6)
Når en bedrift skal ansette nye, intervjuer de søkerne for å finne den som passer best. Store fotballklubber har talentspeidere som reiser rundt og ser på lovende spillere. På teater har de audition for å finne skuespillere, sangere og dansere som passer til rollene i stykket.
Men når Jesus skulle sette sammen disippelflokken sin, kalte han til seg helt vanlige folk, ikke spesialister, kjendiser eller fint folk. Det var heller ikke første gangen de møtte Jesus. Han hadde bodd og arbeidet sammen med dem i tretti år. Og han tegnet heller ikke opp noen store visjoner om religion og filosofi for dem. Det var ingen lokkemidler som rikdom, luksus og berømmelse i det Jesus kalte dem til. Han tilbød dem en oppgave, og mennesker tiltrekkes av muligheten til å gjøre noe meningsfylt. Derfor skal du ikke tenke så mye på hva du er, men på hva Jesus kan gjøre deg til.
Innledning for uke 27; Kalt av Jesus
Når Jesus kaller, vil livet ditt bli snudd fullstendig opp-ned. Jeg trodde lange at dette skulle være noe voldsomt og dramatisk. Et skikkelig kall skulle være en mektig stemning, en himmelsk spotlight rett inn i hjertet og en kraftig røst som ga klar beskjed. Da ville det bare være å legge seg flat og ta imot. Derfor gikk jeg lenge og ventet på at Gud skulle «tvinge» seg på og gi meg den endelige, klare beskjeden. Når talere og møteledere kom inn på temaet «kall fra Gud», satt jeg alltid med skrekkblandet fryd og ventet på et guddommelig spark bak. Er det nå Jesus skal sende meg avgårde for å gjøre det umulige?
Men kommandoen eller ordren jeg fryktet, kom aldri. Derimot har han mange ganger grepet inn i livet mitt ganske enkelt ved å la meg se en mulighet jeg fikk kjempelyst til å gjøre noe med. Ja, ofte har det vært som å vinne den store gevinsten i et lotteri eller bli invitert til kjendisfest. Det var mye lettere å ta imot enn å la være.
Når Jesus kaller er heldigvis en god forventning vanligere enn forskrekkelse. Den som elsker kan ikke la være, og alle kristne har et kall til kristen tjeneste. Hva kallet innebærer, vil Jesus vise deg. Å følge Jesus er virkelig å nyte «det gode livet», men kanskje ikke helt slik avisene skriver om det.
Innleggene de neste dagene er skrevet for bibelleseplanen Siesta og publisert av Bibelleseringen i Norge. Bli abonnent, du også!
07 mai 2010
Allemannseige
Det andre eg minnest frå konfirmasjonen var at Bibelen kom ut i ny oversetting dette året. Å kunne Fadervår var eit pliktnummer, men den forma vi hadde pugga på skulen var no brått gått ut på dato. «Helliget vorde Ditt navn» skulle ut og «La ditt navn holdes hellig» skulle inn. Vi måtte lære dette heilt på nytt utan at vi syntest det blei så mykje lettare å fatte. Forventinga om at ein skulle kunne dette på rams var ein arv frå den gongen overhøyringa var eit tredjegrads forhøyr med heile bygda til stades. For ein stakkars konfirmant kunne desse orda frå Jesus vere redningsplanken. Om han eller ho ikkje hadde fått med seg så mykje anna, kunne dei i alle fall sitt Fadervår.
Å kunne Fadervår var eit pliktnummer, men den forma vi hadde pugga på skulen var no brått gått ut på dato.
For Herrens bøn er eit felles eige for alle kristne, frå dei ortodokse kyrkjene via katolikkar, protestantar og inn i meir moderne avgreiningar. Om språk, teologi, historie og liturgi skiljer oss har vi denne bøna å samlast i. Som alle språk har óg bønespråket sine dialektar, men dei enkle setningane som Jesus lærde disiplane er sjølve kjernen i kva bøn går ut på. Det er ein fortruleg samtale der den som ber set seg på fanget til Gud Fader og fortel kva han har på hjartet. Det er ikkje noko trylleformular som ordnar mirakel av seg sjølv. Men det er greie knaggar å henge ord og tankar på i stunder der våre eigne ord ikkje strekk til og tankane ikkje heng saman. Ta dei og bruk dei. Det er allemannseige.
God helg og Guds signing.
Skrevet for Firda og publisert der 07.05.2010
05 mars 2010
Ikkje alltid snill og grei
Tekst for 3. søndag i faste, Lukas 4, 31-37 - www.bibelen.no
Eg er eit utprega B-menneske og vekkjarklokka vekkjer mest motvilje hos meg. Med velutvikla lakenskrekk kan eg halde meg aktiv og sosial til langt på natt. Det er seine kveldar og lange netter som har lært meg det eg trass alt kan om databruk, musikk og anna moro. Men treng du hjelp ein tidleg morgon, bør du sjå ein annan veg. Vekkjerklokka er eit torturinstrument for folk med mi legning. Det er det same om ho byr på ilter piping eller mjuk musikk. Det gjer vondt langt inn i ryggmargen når levenet sett i gang. Men om det ikkje er godt å blir riven ut av søvn og sengevarme, veit eg at det må til. Eg skal vere takksam for at klokka held ut med meg og gjer jobben sin.
For av og til må det tøffe tak til for å få liv i folk. Det oppdaga eg då eg skulle lære hjarte-lungeredning. Instruktøren ba om seriar på tretti hjartekompresjonar og så to innblåsingar munn mot munn. Eg gjekk laus på dokka og syntest eg trykte brystkassa langt ned i golvet. Likevel blei eg bedt om å ta hardare i. Knekte ribbein er altså ein grei pris å betale for å berge livet. Du veit, redningsmannskapa sjekkar ikkje pris og årsmodell før dei går laus med krokar, kjettingar og svære, hydrauliske sakser for å få deg ut av bilvraket. Røykdykkarane bankar heller ikkje høfleg på og spør om dei kan komme inn når det brenner i huset. Nei, dei bryt opp døra og gjer det som må til.
God helg og Guds signing.
Skrevet for Firda og publisert der 05.03.2010
Eg er eit utprega B-menneske og vekkjarklokka vekkjer mest motvilje hos meg. Med velutvikla lakenskrekk kan eg halde meg aktiv og sosial til langt på natt. Det er seine kveldar og lange netter som har lært meg det eg trass alt kan om databruk, musikk og anna moro. Men treng du hjelp ein tidleg morgon, bør du sjå ein annan veg. Vekkjerklokka er eit torturinstrument for folk med mi legning. Det er det same om ho byr på ilter piping eller mjuk musikk. Det gjer vondt langt inn i ryggmargen når levenet sett i gang. Men om det ikkje er godt å blir riven ut av søvn og sengevarme, veit eg at det må til. Eg skal vere takksam for at klokka held ut med meg og gjer jobben sin.
For av og til må det tøffe tak til for å få liv i folk. Det oppdaga eg då eg skulle lære hjarte-lungeredning. Instruktøren ba om seriar på tretti hjartekompresjonar og så to innblåsingar munn mot munn. Eg gjekk laus på dokka og syntest eg trykte brystkassa langt ned i golvet. Likevel blei eg bedt om å ta hardare i. Knekte ribbein er altså ein grei pris å betale for å berge livet. Du veit, redningsmannskapa sjekkar ikkje pris og årsmodell før dei går laus med krokar, kjettingar og svære, hydrauliske sakser for å få deg ut av bilvraket. Røykdykkarane bankar heller ikkje høfleg på og spør om dei kan komme inn når det brenner i huset. Nei, dei bryt opp døra og gjer det som må til.
Men Jesus truga ånda og sa: «Tei still og far ut av han!»Jesus er heller ingen politimester Bastian fra Kardemomme by når menneske eller makter utfordra han. Det er ikkje tilfeldig at det kallast vekking når han grip radikalt inn i livet til folk og endrar mål og meining. Det same skal vi gjere når mannevonde haldningar og livsfientlege idéar ytrar seg. Sjølvsagt vil vi møte protestar og krasse anklager frå dei som ser seg tent med slikt, men det er ikkje då ein skal snu det andre kinnet til. Det er ei utakknemleg oppgåve å vere vekkjarklokke eller røykvarslar. Dessto betre løn er det når folk kjem seg opp og bergar livet.
God helg og Guds signing.
Skrevet for Firda og publisert der 05.03.2010
08 januar 2010
Oppgjør og utmarsj
1. Mos. 3,8-24: (Logos 1-2010, del 8:8)
Det er noe profetisk over at Gud først fører menneskene ut av paradiset, og så lager klær til dem etterpå. Jeg er glad for at vi kom fra naskingen i Edens hage med livet, om ikke æren i behold. Tillitsforholdet mellom skaper og hans ypperste skapning ble lagt dødt. Fortroligheten og nærheten var borte, men ikke for alltid. Utvisningen fra hagen peker framover mot tilgivelse og forsoning gjennom Jesus.
Spørsmålet vi kan stille oss, er om Gud var dumsnill som lot oss slippe unna med utvisning og karantene. Skal jeg være helt ærlig, -og det skal man jo, tror jeg slik ettergivenhet i forhold til en veldig klar advarsel ville vært tungt å oppdrive hos meg selv. Adam og Eva visste hva de gikk til, men de gjorde det likevel.
Foreldre må tåle mye fra sine små, og heldigvis dekker kjærligheten opp for ganske solide rampestreker. Det er god pedagogikk å være prinsippfast og la den oppvoksende slekt føle hva det innebærer å ha ansvar. Men man lærer ingen ting av å være død. Tilgivelse lærer man dessto mer av. Ef. 3,14-21 er viktigere enn å statuere eksempler.
Det er noe profetisk over at Gud først fører menneskene ut av paradiset, og så lager klær til dem etterpå. Jeg er glad for at vi kom fra naskingen i Edens hage med livet, om ikke æren i behold. Tillitsforholdet mellom skaper og hans ypperste skapning ble lagt dødt. Fortroligheten og nærheten var borte, men ikke for alltid. Utvisningen fra hagen peker framover mot tilgivelse og forsoning gjennom Jesus.
Spørsmålet vi kan stille oss, er om Gud var dumsnill som lot oss slippe unna med utvisning og karantene. Skal jeg være helt ærlig, -og det skal man jo, tror jeg slik ettergivenhet i forhold til en veldig klar advarsel ville vært tungt å oppdrive hos meg selv. Adam og Eva visste hva de gikk til, men de gjorde det likevel.
Foreldre må tåle mye fra sine små, og heldigvis dekker kjærligheten opp for ganske solide rampestreker. Det er god pedagogikk å være prinsippfast og la den oppvoksende slekt føle hva det innebærer å ha ansvar. Men man lærer ingen ting av å være død. Tilgivelse lærer man dessto mer av. Ef. 3,14-21 er viktigere enn å statuere eksempler.
07 januar 2010
Fred, frihet og alt gratis, men hvor lenge var Adam i paradis?
1. Mos. 3,1-7: (Logos 1-2010, del 7:8)
Betingelser og begrensninger har altså aldri vært vår sterkeste side. Gud skapte altså mennesket til frihet under ansvar. Vi kan bare fantasere hvordan ting ville vært hvis ikke Adam og Eva hadde falt for slangens listige markedsføring av forbuden frukt. Sjelden har en mindre tue veltet et større lass. Språket vårt er like fullt av henvisninger til syndefallet som hverdagen er av situasjoner der vi må ta etiske og moralske valg.
Jeg har hørt mange utfall mot Gud for at han plantet det treet i hagen og dermed innførte tabbekvoten. Han som skapte oss og ellers vet alt, måtte da forutse hvordan det kom til å ende? Det rare er at de samme som snakker høyest om personlig frihet og ansvar for egne handlinger er de første til å rope på tilsyn og kontroll. Nei til offentlig innblanding, men ja til mer politi i gatene.
Trangen å skyve skylda for ulykker og feilgrep over på andre kan dessverre ikke frita oss fra ansvaret vi fikk sammen med friheten til å tenke selv. At andre har gjort akkurat det samme eller verre ting mot oss er og vil alltid være en dårlig unnskyldning. Øye for øye og tann for tann er umulig å forene med tilgivelse og forsoning, selv om ingen av delene er det samme som dårlig hukommelse.
Betingelser og begrensninger har altså aldri vært vår sterkeste side. Gud skapte altså mennesket til frihet under ansvar. Vi kan bare fantasere hvordan ting ville vært hvis ikke Adam og Eva hadde falt for slangens listige markedsføring av forbuden frukt. Sjelden har en mindre tue veltet et større lass. Språket vårt er like fullt av henvisninger til syndefallet som hverdagen er av situasjoner der vi må ta etiske og moralske valg.
Jeg har hørt mange utfall mot Gud for at han plantet det treet i hagen og dermed innførte tabbekvoten. Han som skapte oss og ellers vet alt, måtte da forutse hvordan det kom til å ende? Det rare er at de samme som snakker høyest om personlig frihet og ansvar for egne handlinger er de første til å rope på tilsyn og kontroll. Nei til offentlig innblanding, men ja til mer politi i gatene.
Trangen å skyve skylda for ulykker og feilgrep over på andre kan dessverre ikke frita oss fra ansvaret vi fikk sammen med friheten til å tenke selv. At andre har gjort akkurat det samme eller verre ting mot oss er og vil alltid være en dårlig unnskyldning. Øye for øye og tann for tann er umulig å forene med tilgivelse og forsoning, selv om ingen av delene er det samme som dårlig hukommelse.
06 januar 2010
Like barn leker best
1. Mos. 2,18-25: (Logos 1-2010, del 6:8)
Som nevnt for et par dager siden kan samvær med dyr og opplevelser i naturen gi en kolossal opplevelse av å være en del av det store bildet. Et puslespill der alle brikker må være på sin rette plass for at det skal gi mening. Selvfølgelig kan det av og til være godt, eller til og med nødvendig, å kunne trekke seg tilbake og være alene en stund. Men det er ikke noe ideal og kan heller ikke kalles normalt. Før eller siden blir vi innhentet av det grunnleggende behovet for å søke sammen. Selv eneboere har en funksjon i fellesskapet.
Det er når noen dør eller et barn vokser opp og flytter ut, at dette kjennes spesielt godt. Vi mister noe som var en naturlig del av hverdagen. Ofte beskrives det som at en vegg, noe vi regnet som stabilt, bærende og trygt har blitt borte. Denne delen av skapelsesberetningen peker ut samspillet mellom mann og kvinne som som selve grunnprinsippet. De er ikke to individer sammen, ikke to verdener som kolliderer. De er ett, slik at de spiller hverandre gode. Det finnes et sted hvor du er umistelig. Finn det, og du gjør både deg selv og alle omkring deg lykkelige.
Som nevnt for et par dager siden kan samvær med dyr og opplevelser i naturen gi en kolossal opplevelse av å være en del av det store bildet. Et puslespill der alle brikker må være på sin rette plass for at det skal gi mening. Selvfølgelig kan det av og til være godt, eller til og med nødvendig, å kunne trekke seg tilbake og være alene en stund. Men det er ikke noe ideal og kan heller ikke kalles normalt. Før eller siden blir vi innhentet av det grunnleggende behovet for å søke sammen. Selv eneboere har en funksjon i fellesskapet.
Det er når noen dør eller et barn vokser opp og flytter ut, at dette kjennes spesielt godt. Vi mister noe som var en naturlig del av hverdagen. Ofte beskrives det som at en vegg, noe vi regnet som stabilt, bærende og trygt har blitt borte. Denne delen av skapelsesberetningen peker ut samspillet mellom mann og kvinne som som selve grunnprinsippet. De er ikke to individer sammen, ikke to verdener som kolliderer. De er ett, slik at de spiller hverandre gode. Det finnes et sted hvor du er umistelig. Finn det, og du gjør både deg selv og alle omkring deg lykkelige.
05 januar 2010
Gartnerens ansvar
1. Mos. 2,4b-17: (Logos 1-2010, del 5:8)
Rett etter skapelsesberetningen i 1. Mos 1 får vi en slags oppsummering her i kapittel 2. Denne gangen forbigås lys, mørke, hav, himmel, land, dyr, og vekster i ekspresstempo før vi lander på det som er vårt særpreg som mennesker; Evnen til refleksjon og dermed ansvar for egne avgjørelser. Blant en uendelighet av frihet finnes også muligheter som vi ikke skal benytte oss av. De er en del av Guds vesen og hører dermed til i livet og tilværelsen, men det er ikke opp til oss å disponere dem.
Men det er fristende å benytte slike sjanser rett og slett bare fordi vi kan. Det kan være å levere en skarp replikk som smeller døra igjen for videre diskusjon, eller å trå på et insekt som tilfeldigvis kom til å fange oppmerksomheten vår. Ofte tenker vi ikke over det i det hele tatt. Det gjør jo ingenting. Og når det gikk greit en gang, øker sannsynligheten for at vi benytter muligheten en annen gang og gjør det samme neste igjen. Før vi vet ordet av det er det blitt en vane, et prinsipp eller kanskje en hel forretningsidé. Hvem kan nekte deg å realisere ditt potesiale? Men ansvar gir oss ikke bare uante muligheter. Det betyr like mye respekt for begrensningene.
Rett etter skapelsesberetningen i 1. Mos 1 får vi en slags oppsummering her i kapittel 2. Denne gangen forbigås lys, mørke, hav, himmel, land, dyr, og vekster i ekspresstempo før vi lander på det som er vårt særpreg som mennesker; Evnen til refleksjon og dermed ansvar for egne avgjørelser. Blant en uendelighet av frihet finnes også muligheter som vi ikke skal benytte oss av. De er en del av Guds vesen og hører dermed til i livet og tilværelsen, men det er ikke opp til oss å disponere dem.
Men det er fristende å benytte slike sjanser rett og slett bare fordi vi kan. Det kan være å levere en skarp replikk som smeller døra igjen for videre diskusjon, eller å trå på et insekt som tilfeldigvis kom til å fange oppmerksomheten vår. Ofte tenker vi ikke over det i det hele tatt. Det gjør jo ingenting. Og når det gikk greit en gang, øker sannsynligheten for at vi benytter muligheten en annen gang og gjør det samme neste igjen. Før vi vet ordet av det er det blitt en vane, et prinsipp eller kanskje en hel forretningsidé. Hvem kan nekte deg å realisere ditt potesiale? Men ansvar gir oss ikke bare uante muligheter. Det betyr like mye respekt for begrensningene.
04 januar 2010
Her blir det liv. Rai-rai!
1. Mos. 1,20-2,4a: (Logos 1-2010, del 4:8)
Parken er klar og skaperen fyller den med liv. Jeg er så fascinert av naturen at jeg har tatt deler av den i hus i form av hunder, katter, kaniner, fugler og akvariefisk. Det å slappe av med en katt på fanget eller å se fortroligheten i to mørke hundeøyne gjør noe med meg. Det er også en form for økologi, den ubrytelige avhengigheten mellom ulike livsformer, som er selve forutsetningen for liv og vekst.
Det er inderlig godt for sjelen å føle ubetinget samhørighet med noe eller noen. Denne trangen til fellesskap og samhold uttrykker selve limet i skaperverket. Bibelen poengterer at mennesket ikke er mann eller kvinne. Mennesket er som kvinne og mann. De utfyller hverandre, og derfor er det ikke rart at dette blir trukket inn i Ef. 5,30-32 for å beskrive forholdet mellom menigheten og Kristus, brud og brudgom. Vi har hørt sammen siden tidenes morgen.
Parken er klar og skaperen fyller den med liv. Jeg er så fascinert av naturen at jeg har tatt deler av den i hus i form av hunder, katter, kaniner, fugler og akvariefisk. Det å slappe av med en katt på fanget eller å se fortroligheten i to mørke hundeøyne gjør noe med meg. Det er også en form for økologi, den ubrytelige avhengigheten mellom ulike livsformer, som er selve forutsetningen for liv og vekst.
Det er inderlig godt for sjelen å føle ubetinget samhørighet med noe eller noen. Denne trangen til fellesskap og samhold uttrykker selve limet i skaperverket. Bibelen poengterer at mennesket ikke er mann eller kvinne. Mennesket er som kvinne og mann. De utfyller hverandre, og derfor er det ikke rart at dette blir trukket inn i Ef. 5,30-32 for å beskrive forholdet mellom menigheten og Kristus, brud og brudgom. Vi har hørt sammen siden tidenes morgen.
03 januar 2010
Bare litt til, mamma!
Lukas 2,41-52: (Logos 1-2010, del 3:8)
Stakkars Maria og Josef. Jeg føler med dem, men her er det bare å gå i seg selv. Tid og sted forsvinner lett når du har det gøy og er sammen med folk som er helhjertet opptatt av det samme som deg. Har jeg ikke selv båret med meg protesterende smårollinger som nekter å innse at festen er over? Siden er det blitt «Vent litt, jeg skal bare...» når vi egentlig er for seint ute allerede. Jeg er ikke bedre selv når alt kommer til alt.
Dermed kan jeg også godt leve meg inn i hvor interessant det må ha vært for Jesus å få være der hvor eksperter og spesialister møttes til faglig oppdatering. At han vakte oppsikt med sin innsikt i dette selskapet viser bare at han som tolvåring allerede var på god vei i forberedelsene til sin livsoppgave. «Your home is where your heart is» står det i en sang, og hjertet kan ikke ha et bedre hjem enn i Guds nærhet. Skynd deg å finne det stedet!
Stakkars Maria og Josef. Jeg føler med dem, men her er det bare å gå i seg selv. Tid og sted forsvinner lett når du har det gøy og er sammen med folk som er helhjertet opptatt av det samme som deg. Har jeg ikke selv båret med meg protesterende smårollinger som nekter å innse at festen er over? Siden er det blitt «Vent litt, jeg skal bare...» når vi egentlig er for seint ute allerede. Jeg er ikke bedre selv når alt kommer til alt.
Dermed kan jeg også godt leve meg inn i hvor interessant det må ha vært for Jesus å få være der hvor eksperter og spesialister møttes til faglig oppdatering. At han vakte oppsikt med sin innsikt i dette selskapet viser bare at han som tolvåring allerede var på god vei i forberedelsene til sin livsoppgave. «Your home is where your heart is» står det i en sang, og hjertet kan ikke ha et bedre hjem enn i Guds nærhet. Skynd deg å finne det stedet!
02 januar 2010
Et sted å være
1. Mos. 1,1-19: (Logos 1-2010, del 2:8)
På mindre enn fire hundre norske ord er scenen er satt og historien begynner. Med bred pensel spennes hele landskapet ut som skal bli et hjem for oss. En skapende Gud som vet hva godt er innreder tilværelsen med hav, himmel og tørt land med busker og trær. Og allerede før han er kommet så langt er lys og mørke, natt og dag, satt på plass. Beretningen er like forbløffende som den er kort og presis.
I andre (religioners) hellige skrifter finner vi skapelsesberetninger som er mye mer utfyllende og påkostet enn den Bibelen byr oss. Det er heller ikke den eneste forskjellen. Her er bare èn gud, og hverken sol, måne eller stjerner tillegnes noe guddommelig. Hvor tok de det fra, de som formet denne arven og ga den videre? Men om den er lite utbrodert er det er ingen grunn til å føle seg snytt. Et enkelt bilde forteller mer enn tusen ord og kan gjøre oss målløse.
- Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske, siden du kommer det i hu, et menneskebarn, siden du tar deg av det? Salme 8,4f
På mindre enn fire hundre norske ord er scenen er satt og historien begynner. Med bred pensel spennes hele landskapet ut som skal bli et hjem for oss. En skapende Gud som vet hva godt er innreder tilværelsen med hav, himmel og tørt land med busker og trær. Og allerede før han er kommet så langt er lys og mørke, natt og dag, satt på plass. Beretningen er like forbløffende som den er kort og presis.
I andre (religioners) hellige skrifter finner vi skapelsesberetninger som er mye mer utfyllende og påkostet enn den Bibelen byr oss. Det er heller ikke den eneste forskjellen. Her er bare èn gud, og hverken sol, måne eller stjerner tillegnes noe guddommelig. Hvor tok de det fra, de som formet denne arven og ga den videre? Men om den er lite utbrodert er det er ingen grunn til å føle seg snytt. Et enkelt bilde forteller mer enn tusen ord og kan gjøre oss målløse.
- Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske, siden du kommer det i hu, et menneskebarn, siden du tar deg av det? Salme 8,4f
01 januar 2010
En nødvendig håndsrekning utenfra
Matt. 1,20b-21: (Logos 1-2010, del 1:8)
Jomfrufødselen er et takknemlig tema for humorister som vil gjøre seg morsomme på bekostning av kristen tro. Josef ville nok også helst ha sluppet å forklare slekt og venner hvordan forloveden var blitt gravid uten ham. Englehistorier hadde ikke allverdens troverdighet den gangen heller. Moderne, opplyste mennesker burde i alle fall legge «unnfanget ved Den hellige ånd» bak seg. Men avskriver vi jomfrufødselen, ryker også oppstandelsen og himmelfarten. Da står vi ribbet tilbake uten håp om en ny himmel og en ny jord. Se 1. Kor. 15,13-19
For første gang siden skapelsen skulle Gud og mennesker dele tid og sted. Så Jesus ble født som oss. Han opplevde fristelse, sult, redsel og glede på samme måte som oss. Han blødde da han ble pisket og han døde på korset. Det som skiller Jesus fra hvermannsen er at han er født, men ikke skapt. Jesus delte alle livets sider med oss, men han gjorde det uten synd for å rette opp Adams feiltrinn. En redningsmann må nødvendigvis ha andre forutsetninger enn dem han skal hjelpe.
- Det som var umulig for loven, fordi den sto maktesløs på grunn av vårt kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss. Rom. 8,3
Jomfrufødselen er et takknemlig tema for humorister som vil gjøre seg morsomme på bekostning av kristen tro. Josef ville nok også helst ha sluppet å forklare slekt og venner hvordan forloveden var blitt gravid uten ham. Englehistorier hadde ikke allverdens troverdighet den gangen heller. Moderne, opplyste mennesker burde i alle fall legge «unnfanget ved Den hellige ånd» bak seg. Men avskriver vi jomfrufødselen, ryker også oppstandelsen og himmelfarten. Da står vi ribbet tilbake uten håp om en ny himmel og en ny jord. Se 1. Kor. 15,13-19
For første gang siden skapelsen skulle Gud og mennesker dele tid og sted. Så Jesus ble født som oss. Han opplevde fristelse, sult, redsel og glede på samme måte som oss. Han blødde da han ble pisket og han døde på korset. Det som skiller Jesus fra hvermannsen er at han er født, men ikke skapt. Jesus delte alle livets sider med oss, men han gjorde det uten synd for å rette opp Adams feiltrinn. En redningsmann må nødvendigvis ha andre forutsetninger enn dem han skal hjelpe.
- Det som var umulig for loven, fordi den sto maktesløs på grunn av vårt kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss. Rom. 8,3
Før vi begynner...
«I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» Slik starter Bibelen og dermed den skriftlige åpenbaringen vi har av Guds vesen. Det er en arv vi har fått, først fra jødene og siden omsorgsfullt brakt videre av vitner opp gjennom århundrene. Dermed hviler troen på at Gud sendte sin sønn Jesus Kristus for å frelse verden også på disse ordene.
Siden den gangen har dette vitnesbyrdet blitt gransket og prøvet av hver ny generasjon. Politikk, kultur og vitenskap har endret seg i takt med nye impulser og nyvunnet kunnskap opp gjennom historien. Dermed er gamle sannheter til enhver tid blitt utfordret. I dag mener mange at vi er kommet så langt at beretningene om skapelsen og syndefallet må avskrives til fordel for fakta som kan etterprøves og dokumenteres.
Men selv om vi en dag kanskje klarer å forske oss fram til hvordan vår verden og resten av universet er skrudd sammen, vil vi fremdeles trenge svar på hva det hele skal være godt for. Det spørsmålet kan ikke vitenskapen med sitt materielle fokus svare på. Det er her Bibelen og Den hellige ånd kommer oss til hjelp, og løfter menneskets egenart og ansvar opp i lyset.
Betrakningene jeg publiserer de neste dagene er skrevet for bibelleseplanen Logo som utgis av Bibelleseringen i Norge. Du finner informasjon om virksomheten og publikasjonene deres på www.bibelleseringen.no Du kan også følge dem på Facebook og Twitter
Siden den gangen har dette vitnesbyrdet blitt gransket og prøvet av hver ny generasjon. Politikk, kultur og vitenskap har endret seg i takt med nye impulser og nyvunnet kunnskap opp gjennom historien. Dermed er gamle sannheter til enhver tid blitt utfordret. I dag mener mange at vi er kommet så langt at beretningene om skapelsen og syndefallet må avskrives til fordel for fakta som kan etterprøves og dokumenteres.
Men selv om vi en dag kanskje klarer å forske oss fram til hvordan vår verden og resten av universet er skrudd sammen, vil vi fremdeles trenge svar på hva det hele skal være godt for. Det spørsmålet kan ikke vitenskapen med sitt materielle fokus svare på. Det er her Bibelen og Den hellige ånd kommer oss til hjelp, og løfter menneskets egenart og ansvar opp i lyset.
Betrakningene jeg publiserer de neste dagene er skrevet for bibelleseplanen Logo som utgis av Bibelleseringen i Norge. Du finner informasjon om virksomheten og publikasjonene deres på www.bibelleseringen.no Du kan også følge dem på Facebook og Twitter
Abonner på:
Innlegg (Atom)