Lytt til erfarne fjellfolk

Tekst for 9. søndag e. pinse, Matteus 7,21-29

På mange område er vi kommet svært langt sidan Jesus gjekk på jorda. Berre tenk på utviklinga dei siste tretti åra. Datamaskiner er blitt allemannseige. Alle genene i kroppen vår er kartlagt, og det er meir reknekraft i ein mobiltelefon enn det var i farkosten som frakta astronautane til månen. Vi kan berekne vind og ver, kartleggje utkantane i universet og komme på sporet av dei minste bestanddelane i eit atom. Ein dag kan kan vi kanskje påvise Higgs Boson, den siste teoretiske biten innan fysikk om kva universet eigentleg er forma av.

Vi sit på så enorme mengder kunnskap at det er viktigare enn nokon gong at vi ikkje forvekslar evna til å berekne og beskrive med moglegheita til å kontrollere. For enkelte ting kan du ikkje lære på skulen, og du kan ikkje lese deg til det i bøker eller på nettet. Du må berre ha det i deg. Kvifor det er så godt å ha ei hand å halde i? Kva er det som gjer at vi vågar liv og helse for å redde vilt framande? Korleis kan ein song få den sterkaste og tøffaste til å bryte ut i gråt? På TV ser slikt utruleg tåpeleg ut, men vi kjenner oss att. Sjølv om nokon kan forklare ein ting for meg, kan dei framleis ikkje skjøne det for meg. Og det er sørgjeleg lite trøyst å finne i Eisteins relativitetsteori om alle vender meg ryggen.

For som alt anna treng óg kunnskap noko fast å stå på. Om vitenskapen no kan beskrive skaparverket med tal og bokstavar, er det ingen grunn til å sende Jesus ut av kvardagen og arkivere han på historisk museum saman med flintøkser og dampmaskinar. Vitskapsfolka er ikkje nærere enn nokon andre til å vite kva det dei forskar på skal vere godt for. For kven er det som har sagt at berre det som kan bevisast er verkeleg? Om du har topp moderne turutstyr må du likevel lytte til erfarne fjellfolk. Dei veit når du bør gå utanom stien og dei kjenner om veret snur før meteorologane har oppdatert verkarta sine. Vi har kanskje fått mange nye dingsar og metoder, men naturkreftene er dei same no som på Jesu tid. Difor er fast grunn under føtene framleis livsviktig, og fastare grunn enn Jesus er det ikkje råd å finne.

God helg og Guds signing!

---

Skrevet for Firda og publisert der 25.07.2010

Snakk om omvendelse!

Apg. 9,1-9 (Siesta 3-2010, del 6:6)
Før Paulus står fram som en slags superhelt i Det nye testamentet, var han absolutt ikke en mann kristne ville ha besøk av. Tvert imot var han dusørjeger som reiste rundt og arresterte dem (Apg. 26,9-11). Og han var enig da de steinet Stefanus (Apg. 22,20). Her måtte Jesus ta virkelig kraftig i for å få mannen til å melde overgang.


Engasjerte mennesker har sterke meninger, og sterke meninger følges gjerne av vilje til å gjøre noe. Så selv om andre er dundrende uenige med deg, så er dere i alle fall opptatt av den samme viktige tingen. Derfor sier Jesus oss at vi skal be for våre fiender, og særlig når noen reagerer mot det du tror på. Hvis du kjenner at det er ting i menigheten eller spesielle sider ved troen som engasjerer deg, er du på sporet av den plassen på laget Jesus vil bruke deg på.

Innstillingen betyr alt

Lukas 23,37-43 (Siesta 3-2010, del 5:6)

«Det er bedre å være takknemlig for lyset enn å forbanne mørket.» Det er aldri lurt å komme med gode forslag til noen som fryktelig stressa. De er stort sett ikke i humør til å høre etter. Røverne viser hvor forskjellige folk kan være. De var røvere begge to. Arrestert, dømt og nå i ferd med å dø. Men der den ene forsvarer seg med bitterhet og sarkasme, innser den andre at han egentlig ikke har noen andre å skylde på enn seg selv.

Når Jesus vil noe med livet ditt, vil det alltid ha både positive og negative sider. Hvilken av disse sidene du ser størst og tydeligst er avhengig av holdningen og innstillingen din. Den som liker å bestemme alt selv, vil oppleve Jesus som en innbruddstyv. Hvis du derimot holder humøret oppe og er innstilt på at glupe ting kan komme utenfra, kan du bokstavelig talt oppleve at himmelen åpner seg for deg.

Alt har sin pris

Matteus 10,16-22 (Siesta 3-2010, del 4:6)

Hvordan vil du reagere hvis du ikke fikk mat, klær eller lov til å bo hjemme fordi du er kristen? Jesus er så brutalt ærlig med disiplene sine. Ingen skal være i tvil om at det kan komme til å gå voldsomt for seg når vi setter Jesus øverst på rangstigen. I Norge og det vi kaller den vestlige verden får kristne stort sett gå i fred, men selv i de beste familier kan det bli bråk omkring troen når den påvirker valgene du gjør. På skolen og ellers finnes det dem som ynder å terge på og krangle med kristne.

I andre deler av verden er det verre. Enkelte steder er det forbudt å gå med en bibel eller et korssmykke synlig. Verden over er det kristne som blir stemplet som forrædere, banket opp eller drept nesten hver dag. Troen vil alltid bli prøvet i smått eller stort. Spørsmålet er bare hvor tett inntil Jesus du ønsker å leve.

Det gjelder å ha klar bane

Lukas 9,57-62 (Siesta 3-2010, del 3:6)
Mange butikker lokker med rabatter og annet for å lokke til seg kunder. Jesus er derimot dønn ærlig på at en disippel ikke bør ha for mye annet å ta hensyn til. Ingen av de tre Lukas forteller om, var helt klare til å ta spranget. Det er mye lettere å ta imot kallet hvis du allerede har tenkt gjennom forholdet til Jesus opp mot andre ting som vil dukke opp; Utdanning, karriere, hjem og familie.


Når Jesus kommer inn i livet ditt, vil det nødvendigvis få følger også for dem omkring deg, enten det er foreldre, søsken eller kanskje en kjæreste. Noe halvhjertet vil verken de eller du bli fornøyd med. Det går aldri bra å ha en fot i båten og den andre på land. De viktige tingene i livet krever ro, konsentrasjon og en klar målsetting. Ingen er tjent med at du går baklengs inn i framtiden.

Dårlig rykte ingen hindring

Markus 2,13-17 (Siesta 3-2010, del 2:6)

Hos tolleren Levi havnet Jesus i veldig dårlig selskap. Der traff han folk som ingen andre ville ha noe med å gjøre. Men det var de eneste vennene Levi hadde. For fariseere og skriftlærde var det å spise uren mat og handle med romerne like galt som løgn, tyveri, mord og overgrep. Det var synd uansett, og sånne folk skulle man helst ikke snakke med engang. Men det blåser Jesus i.

Likevel er det ikke sånn at Jesus ikke bryr seg om de som oppfører seg skikkelig. Det er bare det at de gode ofte ikke tror de har bruk for Jesus. Folk som nekter å innse at de er syke, går ikke til legen. Da kan de heller ikke bli friske. Mens de skriftlærde var fordømmende og redde for å bli urene, glemte Jesus alt sånt for å få kontakt. Jesus bruker ikke «bare de beste råvarene». Han kaller på alle som ønsker å bli brukt.

Ikke for hva det er, men for hva det kan bli

Markus 1,16-20 (Siesta 3-2010, del 1:6)

Når en bedrift skal ansette nye, intervjuer de søkerne for å finne den som passer best. Store fotballklubber har talentspeidere som reiser rundt og ser på lovende spillere. På teater har de audition for å finne skuespillere, sangere og dansere som passer til rollene i stykket.

Men når Jesus skulle sette sammen disippelflokken sin, kalte han til seg helt vanlige folk, ikke spesialister, kjendiser eller fint folk. Det var heller ikke første gangen de møtte Jesus. Han hadde bodd og arbeidet sammen med dem i tretti år. Og han tegnet heller ikke opp noen store visjoner om religion og filosofi for dem. Det var ingen lokkemidler som rikdom, luksus og berømmelse i det Jesus kalte dem til. Han tilbød dem en oppgave, og mennesker tiltrekkes av muligheten til å gjøre noe meningsfylt. Derfor skal du ikke tenke så mye på hva du er, men på hva Jesus kan gjøre deg til.

Innledning for uke 27; Kalt av Jesus

Når Jesus kaller, vil livet ditt bli snudd fullstendig opp-ned. Jeg trodde lange at dette skulle være noe voldsomt og dramatisk. Et skikkelig kall skulle være en mektig stemning, en himmelsk spotlight rett inn i hjertet og en kraftig røst som ga klar beskjed. Da ville det bare være å legge seg flat og ta imot. Derfor gikk jeg lenge og ventet på at Gud skulle «tvinge» seg på og gi meg den endelige, klare beskjeden. Når talere og møteledere kom inn på temaet «kall fra Gud», satt jeg alltid med skrekkblandet fryd og ventet på et guddommelig spark bak. Er det nå Jesus skal sende meg avgårde for å gjøre det umulige?

Men kommandoen eller ordren jeg fryktet, kom aldri. Derimot har han mange ganger grepet inn i livet mitt ganske enkelt ved å la meg se en mulighet jeg fikk kjempelyst til å gjøre noe med. Ja, ofte har det vært som å vinne den store gevinsten i et lotteri eller bli invitert til kjendisfest. Det var mye lettere å ta imot enn å la være.

Når Jesus kaller er heldigvis en god forventning vanligere enn forskrekkelse. Den som elsker kan ikke la være, og alle kristne har et kall til kristen tjeneste. Hva kallet innebærer, vil Jesus vise deg. Å følge Jesus er virkelig å nyte «det gode livet», men kanskje ikke helt slik avisene skriver om det.

---

Innleggene de neste dagene er skrevet for bibelleseplanen Siesta og publisert av Bibelleseringen i Norge. Bli abonnent, du også!