Tekstbetraktning over Salme 73,23-28, 19. søndag e. pinse, 23. oktober 2011
- Du har gripe mi høgre hand.
Ein ettermiddag på våren 1978 satt eg i eit siderom i Stathelle kapell saman med resten av klassen min. Vi var konfirmantar, og som gutar flest satt eg på bakerste benk og fulgte berre nesten med på kva sokneprest Sverre Næsheim heldt på med. Han hadde lest nokre vers og snakka om dei tre trinna i frelsa. Eg anar ikkje kva streng i sjela orda hans traff, men eg vakna brått uten å ha fått med meg kva han hadde sagt. Etterpå måtte eg difor somle litt medan dei andre fór ut, og fekk spurt kva bibelvers det gjaldt. Av ein eller annen grunn noterte eg det i læreboka mi. Etter konfirmasjonen gjekk det i gløymeboka óg. Men fyrste trinnet var tatt.
- Du leier meg ved ditt råd.
I påska 1982 var eg på påskeleir på Rjukan saman med andre baptistungdommar frå Porsgrunn og Skien. Eg tenkte eg skulle bidra med noko under ei kveldssamling, men då måtte eg finne andre bibelvers enn dei eg brukte då eg vart døypt i baptistkyrkja tre månader tidlegare. Det hadde jo alle kameratane mine høyrt. Då dukka orda frå konfimasjonstimen fire år tidlegare fram att, og eg fekk hjelp av leiarane til å finne dei i Bibelen. Endå to år seinare blei orda frå søndagens tekst avgjerande då eg under mykje tvil sette foten på andre trinnet. Då bytta eg ut ingeniørstudier med pastorutdanning og heiltidsteneste i kristen samanheng.
- Sidan tar du meg opp i herlegdom
Det siste trinnet i frelsa er heilt og fullt Guds ansvar. Om han rekk ut ei hand kan eg la vere å ta den. Om han gir meg gode råd, kan eg hevde at eg veit betre. Men vil eg oppleve herlegdommen, er det berre Gud eg kan håpe på. Han har lova å ta meg dit, men eg kan godt vente litt med det. For framleis har eg ting å utrette og hendingar eg vil oppleve. Alt har ikkje gått på skinner sidan eg tok imot Jesus og lot Guds ord vere motivasjon og rettleiing i livet. Skjær i sjøen vil det alltid vere, men med ein god los kjem du trygt i havn. - For kven har eg elles i himmelen?
God helg og Guds signing.
Opprinneleg skrive for Firda og publisert der fredag 21.10.2011
21 oktober 2011
11 september 2011
Hovmot står for fall
Tekstbetraktning over Lukas 18,9-14, 12. søndag e. pinse, søndag 4. september 2011
I løpet av dei siste vekene har endå ein diktator I nordafrika falt frå makta og luksuslivet. Opprøra i Tunisia, Egypt og Libya det siste halvåret ser ut til å komme like overraskande på herskarane i desse landa som omveltningane i aust-europa kom på leiarane I Sovjetunionen, Aust-Tyskland og resten av Aust-Europa for tjue år sidan. Gjennom terror og trugsmål prøvde dei å kneble motstand og dyrke sin eigen popularitet. Men det er ikkje kjærleik du får om du forlangar det med vald. Å elske nokon kan aldri knyttast til ei plikt. Kjærleiken er berre ekte når andre elskar deg av fri vilje.
Visst er rettar og plikter fine ting. Særleg når dei går din veg og du kan klaske regelverket i bordplata og sei “sjå her! Dette har eg krav på”. Det er trygt og godt med alt som er oppe og avgjort. Då slepp vi unna ufine taklingar frå dei meir usikre sidene ved livet, og kan berre peike og klikke på ein passande garanti når grunnen under føtene våre gynger. Men eit omdøme kan du ikkje skaffe deg på denne måten. Like lite som du med rette kan omtale deg sjølv som audkjuk eller beskjeden, kan du kreve at andre skal like deg. Det er alltid opp til andre å avgjere kva omtale du får i historiebøkene.
For den som trur at han er ferdig utlært, er ikkje utlært, men ferdig. Det er ein stri tørn å innsjå at sjølv ikkje hardt og godt arbeid åleine kan garantere ein velfortent plass i himmelen. Der farisearen i bibelteksten berre ser sitt eige speglbilete i bobla han lever i, ser tollaren noko som er større enn han sjølv. Han ser Gud, og hos Gud ser han den kjærleiken vi alle treng. Vi er skapningar på Guds jord som ikkje er i posisjon til å fremje krav. Men vi kan be om nåde, ein nåde farisearen ikkje skjønar vitsen med. Men Gud elskar alle, alltid, -uansett. Du skal prise deg lukkeleg når livet byr deg opp til ein lystig dans, men det gir deg likevel ingen fribillett til himmelen.
God helg og Guds signing.
Opprinneleg skrive for Firda og publisert der fredag 02.09.2011
I løpet av dei siste vekene har endå ein diktator I nordafrika falt frå makta og luksuslivet. Opprøra i Tunisia, Egypt og Libya det siste halvåret ser ut til å komme like overraskande på herskarane i desse landa som omveltningane i aust-europa kom på leiarane I Sovjetunionen, Aust-Tyskland og resten av Aust-Europa for tjue år sidan. Gjennom terror og trugsmål prøvde dei å kneble motstand og dyrke sin eigen popularitet. Men det er ikkje kjærleik du får om du forlangar det med vald. Å elske nokon kan aldri knyttast til ei plikt. Kjærleiken er berre ekte når andre elskar deg av fri vilje.
Visst er rettar og plikter fine ting. Særleg når dei går din veg og du kan klaske regelverket i bordplata og sei “sjå her! Dette har eg krav på”. Det er trygt og godt med alt som er oppe og avgjort. Då slepp vi unna ufine taklingar frå dei meir usikre sidene ved livet, og kan berre peike og klikke på ein passande garanti når grunnen under føtene våre gynger. Men eit omdøme kan du ikkje skaffe deg på denne måten. Like lite som du med rette kan omtale deg sjølv som audkjuk eller beskjeden, kan du kreve at andre skal like deg. Det er alltid opp til andre å avgjere kva omtale du får i historiebøkene.
For den som trur at han er ferdig utlært, er ikkje utlært, men ferdig. Det er ein stri tørn å innsjå at sjølv ikkje hardt og godt arbeid åleine kan garantere ein velfortent plass i himmelen. Der farisearen i bibelteksten berre ser sitt eige speglbilete i bobla han lever i, ser tollaren noko som er større enn han sjølv. Han ser Gud, og hos Gud ser han den kjærleiken vi alle treng. Vi er skapningar på Guds jord som ikkje er i posisjon til å fremje krav. Men vi kan be om nåde, ein nåde farisearen ikkje skjønar vitsen med. Men Gud elskar alle, alltid, -uansett. Du skal prise deg lukkeleg når livet byr deg opp til ein lystig dans, men det gir deg likevel ingen fribillett til himmelen.
God helg og Guds signing.
Opprinneleg skrive for Firda og publisert der fredag 02.09.2011
10 september 2011
Det er ingen VIP-plasser i himmelen, -eller i menigheten
Jakobs brev 2,1-7
Det er helt naturlig å finne seg favoritter. Noen trives vi veldig godt sammen med noen og andre klarer vi ikke å takle selv om vi prøver så godt vi kan. Det er ikke lett å sette fingeren på hvorfor det er slik, men det har tydeligvis ikke forandret seg siden Jakobs tid. Det er helt tydelig at det skjedd noe alvorlig som får ham til å skrive dette. Så vi må også være oppmerksomme på hva trynefaktoren gjør med oss.
For alle mennesker trenger å bli sett og lagt merke til. Det er forskjellsbehandlingen Jakob peker på med en streng finger. En rik skal ikke settes i skammekroken mer enn på hedersplassen, selv om det siste nok skjer oftere enn det første. I møte med Gud stiller vi på lik linje; -Alle er vi syndere og trenger Guds nåde. (Rom. 3,23). Da blir det uvesentlig om du går i klær fra Armani eller Fretex.
Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i leseplanen Siesta uke 36-2011
Det er helt naturlig å finne seg favoritter. Noen trives vi veldig godt sammen med noen og andre klarer vi ikke å takle selv om vi prøver så godt vi kan. Det er ikke lett å sette fingeren på hvorfor det er slik, men det har tydeligvis ikke forandret seg siden Jakobs tid. Det er helt tydelig at det skjedd noe alvorlig som får ham til å skrive dette. Så vi må også være oppmerksomme på hva trynefaktoren gjør med oss.
For alle mennesker trenger å bli sett og lagt merke til. Det er forskjellsbehandlingen Jakob peker på med en streng finger. En rik skal ikke settes i skammekroken mer enn på hedersplassen, selv om det siste nok skjer oftere enn det første. I møte med Gud stiller vi på lik linje; -Alle er vi syndere og trenger Guds nåde. (Rom. 3,23). Da blir det uvesentlig om du går i klær fra Armani eller Fretex.
Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i leseplanen Siesta uke 36-2011
09 september 2011
Du kan se det på dem, ikke sant?
Jak 1,26-27
Det du virkelig tror på blir avslørt av det du gjør. De som er interessert i fotball kan navn og resultater på rams. Enkelte trikser med alt som ligner en ball. Det samme kan du se på dem som er glad i å danse. Du er liksom noe med måten de går på. Gud er glad i mennesker og opptatt av at de skal ha godt. Da er det bare naturlig at vi som tror på ham også preges av det.
I Norge er vi oppdratt med at flertallet bestemmer. Men i Bibelen ser vi ofte at flertallet kan ta veldig feil, og da er Guds mening viktigere enn å holde med vinnerlaget. Jakob sier at gudstjenesten ikke stopper når presten sier takk for i dag. Det er heller da den starter for alvor. Det kan være vanskelig å gå imot strømmen, men for at andre skal oppleve Gud, er viktig at du gjør det.
Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i leseplanen Siesta uke 36-2011
Det du virkelig tror på blir avslørt av det du gjør. De som er interessert i fotball kan navn og resultater på rams. Enkelte trikser med alt som ligner en ball. Det samme kan du se på dem som er glad i å danse. Du er liksom noe med måten de går på. Gud er glad i mennesker og opptatt av at de skal ha godt. Da er det bare naturlig at vi som tror på ham også preges av det.
I Norge er vi oppdratt med at flertallet bestemmer. Men i Bibelen ser vi ofte at flertallet kan ta veldig feil, og da er Guds mening viktigere enn å holde med vinnerlaget. Jakob sier at gudstjenesten ikke stopper når presten sier takk for i dag. Det er heller da den starter for alvor. Det kan være vanskelig å gå imot strømmen, men for at andre skal oppleve Gud, er viktig at du gjør det.
Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i leseplanen Siesta uke 36-2011
08 september 2011
Det er vondt å møte seg selv i døra
Jakobs brev 1,19-25
Når du pusser tenner, ordner på håret eller prøver nye klær trenger du et speil. Guds ord, både i form av Bibelen, men også Den hellige Ånd er et sånt speil for det du har på hjertet. Der kan du prøve ut forskjellige tanker og ideer, og se om det funker eller ikke. Det som ikke fungerer kan du legge vekk og ingen skade er skjedd. Det er bedre å få den beskjeden av Gud, enn å få det slengt i ansiktet av andre.
Liv og lære bør henge sammen. Men når blodet bruser og adrenalinet flommer kommer det lett ord og handlinger som er vanskelige å ro i land etterpå. Det er ikke dumt å være litt treig og bruke et solid filter som sorterer unna det som vil skape trøbbel seinere. Jesus er et bra filter. Tar du han med deg ut i hverdagen, kommer du til å trenge hver eneste bok, tale og andakt du noensinne har hørt.
Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i leseplanen Siesta uke 36-2011
Når du pusser tenner, ordner på håret eller prøver nye klær trenger du et speil. Guds ord, både i form av Bibelen, men også Den hellige Ånd er et sånt speil for det du har på hjertet. Der kan du prøve ut forskjellige tanker og ideer, og se om det funker eller ikke. Det som ikke fungerer kan du legge vekk og ingen skade er skjedd. Det er bedre å få den beskjeden av Gud, enn å få det slengt i ansiktet av andre.
Liv og lære bør henge sammen. Men når blodet bruser og adrenalinet flommer kommer det lett ord og handlinger som er vanskelige å ro i land etterpå. Det er ikke dumt å være litt treig og bruke et solid filter som sorterer unna det som vil skape trøbbel seinere. Jesus er et bra filter. Tar du han med deg ut i hverdagen, kommer du til å trenge hver eneste bok, tale og andakt du noensinne har hørt.
Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i leseplanen Siesta uke 36-2011
06 september 2011
Små feil kan gjøre stor skade
Jak 1,13-18
Den 1. februar 2003 brant romferga Columbia opp på vei tilbake fra verdensrommet. Alle de sju som var ombord omkom. Årsaken til katastrofen var noen små biter av skumplast som hadde løsnet under oppskytningen og laget små skader i den ene vingen. Disse skadene gjorde at romferga ikke tålte varmen som oppsto da den møtte luftmotstand på veien ned igjen. Små, nesten uunngåelige feil fikk plutselig dødelige utgang.
Ingen kan unngå å falle for fristelser eller gjøre en og annen feil. Heldigvis kommer vi normalt lettere fra det enn romfartsingeniører. Men å påstå at Gud legger feller for oss, er bare en dårlig unnskyldning. Det klarer vi helt på egenhånd. Er det noen som faktisk kan redde dagen, så er det vel Gud. Vi skal slippe å lure på hva han vil med oss. Han er bare god og har aldri en hatt en dårlig dag på jobben.
Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen og publisert i leseplanen Siesta uke 36-2011
Den 1. februar 2003 brant romferga Columbia opp på vei tilbake fra verdensrommet. Alle de sju som var ombord omkom. Årsaken til katastrofen var noen små biter av skumplast som hadde løsnet under oppskytningen og laget små skader i den ene vingen. Disse skadene gjorde at romferga ikke tålte varmen som oppsto da den møtte luftmotstand på veien ned igjen. Små, nesten uunngåelige feil fikk plutselig dødelige utgang.
Ingen kan unngå å falle for fristelser eller gjøre en og annen feil. Heldigvis kommer vi normalt lettere fra det enn romfartsingeniører. Men å påstå at Gud legger feller for oss, er bare en dårlig unnskyldning. Det klarer vi helt på egenhånd. Er det noen som faktisk kan redde dagen, så er det vel Gud. Vi skal slippe å lure på hva han vil med oss. Han er bare god og har aldri en hatt en dårlig dag på jobben.
Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen og publisert i leseplanen Siesta uke 36-2011
05 september 2011
Løft blikket og sikt langt fram
Jak 1,5-12
I speideren lærte jeg å orientere ved bruke kart og kompass. Først må du vite hvor du faktisk er på kartet og så finne retningen videre ved å plukke ut et veimerke langt framme. Så kan du gå dit før du sjekker retningen på nytt og setter deg nye mål. Hvis du bare går med nesa i kartet eller henger deg på det de andre gjør, kommer du til å gå deg helt bort.
Ingen kan flyte på suksessen selv om de er rike, like lite som at løpet er kjørt for alltid selv om du er fattig. Hverken rikdom eller fattigdom, sorg eller glede, suksess eller tap varer evig. Det er dette Jakob minner oss om. Livet går alltid videre mot evigheten, og Gud vil hjelpe deg. Den som holder på håpet, vil finne nye muligheter. Det er det ingen grunn til å tvile på.
Skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i leseplanen Siesta uke 36-2011
Veien opp og fram er alltid en motbakke
Siesta uke 36-2011: Jakobs brev 1,1-2,7
Hvem er Jakob? Det kan diskuteres, men lillebroren til Jesus som ble leder for menigheten i Jerulsalem er en god og ganske akseptert kandidat. Hele brevet er et oppgjør med det som kalles dobbeltmoral, altså en holdning om det er det indre som teller. Hvis jeg bare tror det rette inni meg, kan jeg oppfører meg som jeg vil. Med andre ord; «Gjør det jeg sier, ikke se på hva jeg gjør.» Sånn kan det ikke være i menighetene, mener Jakob, og tar opp flere praktiske eksempler.
Jesus om det samme:
I Matteus 7 tar Jesus opp mye av det samme; Ikke alle er det de utgir seg for, og at det alltid er en sammenheng mellom det indre og det ytre. Og når vi mennesker skjønner vitsen med å være gode med hverandre, så kan vi være dønn sikre på at Gud skjønner det. Så vær ærlig med deg selv og andre, og bruk tida på det som er viktig.
Jakobs brev 1,1-4
Det er mange som skriver dikt for skrivebordskuffen. Dikt som inneholder flotte tenker, dype refleksjoner og gode poeng. Men nede i skuffen får ingen andre glede av dem. Det er litt skummelt å la andre få lese det du har på hjertet. Kanskje vil de le av det. Kanskje vil de finne feil og kritisere det. Men aller verst er det hvis det ikke gjør inntrykk i det hele tatt.
På Jakobs tid var det få kristne. De hadde ingen lang historie eller innarbeidet tradisjon å støtte seg til. Derimot møtte de motstand, mobbing og fordømmelse nesten hvor de gikk. Da var det like fristende som i dag å feie troen under teppet og heller jatte med de andre. Men gjør vi det, kommer vi til å bli like bleike og slappe som det gresset som havner i skyggen. Både gress og tro trenger lys, luft og litt motstand for å vokse seg sterkt.
Skrevet for Bibelleseringen og publisert i bibelleseplanen Siesta uke 36-2011
Hvem er Jakob? Det kan diskuteres, men lillebroren til Jesus som ble leder for menigheten i Jerulsalem er en god og ganske akseptert kandidat. Hele brevet er et oppgjør med det som kalles dobbeltmoral, altså en holdning om det er det indre som teller. Hvis jeg bare tror det rette inni meg, kan jeg oppfører meg som jeg vil. Med andre ord; «Gjør det jeg sier, ikke se på hva jeg gjør.» Sånn kan det ikke være i menighetene, mener Jakob, og tar opp flere praktiske eksempler.
Jesus om det samme:
I Matteus 7 tar Jesus opp mye av det samme; Ikke alle er det de utgir seg for, og at det alltid er en sammenheng mellom det indre og det ytre. Og når vi mennesker skjønner vitsen med å være gode med hverandre, så kan vi være dønn sikre på at Gud skjønner det. Så vær ærlig med deg selv og andre, og bruk tida på det som er viktig.
Jakobs brev 1,1-4
Det er mange som skriver dikt for skrivebordskuffen. Dikt som inneholder flotte tenker, dype refleksjoner og gode poeng. Men nede i skuffen får ingen andre glede av dem. Det er litt skummelt å la andre få lese det du har på hjertet. Kanskje vil de le av det. Kanskje vil de finne feil og kritisere det. Men aller verst er det hvis det ikke gjør inntrykk i det hele tatt.
På Jakobs tid var det få kristne. De hadde ingen lang historie eller innarbeidet tradisjon å støtte seg til. Derimot møtte de motstand, mobbing og fordømmelse nesten hvor de gikk. Da var det like fristende som i dag å feie troen under teppet og heller jatte med de andre. Men gjør vi det, kommer vi til å bli like bleike og slappe som det gresset som havner i skyggen. Både gress og tro trenger lys, luft og litt motstand for å vokse seg sterkt.
Skrevet for Bibelleseringen og publisert i bibelleseplanen Siesta uke 36-2011
10 juni 2011
Samlande språkforvirring
Betraktning over Apostelgjerningane 2,1-11, www.bibel.no
Eg er ein innvandrar. I desse dagar er det fjorten år sidan eg kom over med ekspressbussen fra Oslo og kjøpte meg husvere. Så lenge har eg aldri tidlegare budd på ein stad. Likevel er og blir eg ein innvandrar. Rett nok skriv eg desse tankane rundt preiketeksten på nynorsk og hudfargen er den same som hos dei innfødde, men dialekta mi avslørar at eg ikkje er førdianar med det same eg opnar munnen. For identitet er mykje meir enn målføre og bustad. Identitet blir skapt av historisk tilknyting, lynne og sosialt nettverk. Du kan ta ein sunnfjording ut av Sunnfjord, men ikkje Sunnfjord ut av sunnfjordingen. På same måte kjennest det trygt og godt å sjå norske bilar på vegane og høyre norske stemmer i utlandet. Då er du med eitt ikkje så aleine.
Det gamle testamentet fortel at menneskja ville byggje seg like inn i himmelen. For å hindre dette ga Gud arbeidarane ulike språk. Dermed kunne dei ikkje lenger snakke saman og uttrykket «babelsk forvirring» oppsto. Arbeidet stoppa opp fordi det blei innbyrdes stridigheiter, mistydingar og arbeidsfolka gjekk kvar til sitt saman med dei som snakka same språket. I dag veit vi mykje om kor viktig det er å lære seg språk og kultur om ein vil bli kjend med seg sjølv og forstå andre. Det skjønar du når ein kar tek på seg å male vindauga i huset ditt mens du er på ferie. Etter fire dagar ringer han og spør om han skal ta karmane óg med det same...
På pinsedagen fekk disiplane den heilage ande over seg. Dei som før gøymde seg, sto fram og talte. Ikkje berre talte dei, men dei talte ord som utlendingane forsto. Jesus var ikkje lenger berre for ein liten flokk arameisktalande jødar i Jerusalem. Språkbarriera var broten. Bodskapen om Guds frelse blei spreidt for alle vindar. Frå den dagen er det ikkje oppvekst, tradisjon eller språk som bind dei truande saman. På pinsedagen oppfylte Gud løftet Jesus gav ved himmelfarten ti dagar tidlegare og profetien frå Esekiel: «Og eg vil gje dykk eit nytt hjarta og la dykk få ei ny ånd inni dykk.» Gåva frå himmelen gjer oss til eitt i Kristus.
God helg og Guds signing!
Opprinnelig skrevet for Firda og publisert den 10. juni 2011.
Eg er ein innvandrar. I desse dagar er det fjorten år sidan eg kom over med ekspressbussen fra Oslo og kjøpte meg husvere. Så lenge har eg aldri tidlegare budd på ein stad. Likevel er og blir eg ein innvandrar. Rett nok skriv eg desse tankane rundt preiketeksten på nynorsk og hudfargen er den same som hos dei innfødde, men dialekta mi avslørar at eg ikkje er førdianar med det same eg opnar munnen. For identitet er mykje meir enn målføre og bustad. Identitet blir skapt av historisk tilknyting, lynne og sosialt nettverk. Du kan ta ein sunnfjording ut av Sunnfjord, men ikkje Sunnfjord ut av sunnfjordingen. På same måte kjennest det trygt og godt å sjå norske bilar på vegane og høyre norske stemmer i utlandet. Då er du med eitt ikkje så aleine.
Det gamle testamentet fortel at menneskja ville byggje seg like inn i himmelen. For å hindre dette ga Gud arbeidarane ulike språk. Dermed kunne dei ikkje lenger snakke saman og uttrykket «babelsk forvirring» oppsto. Arbeidet stoppa opp fordi det blei innbyrdes stridigheiter, mistydingar og arbeidsfolka gjekk kvar til sitt saman med dei som snakka same språket. I dag veit vi mykje om kor viktig det er å lære seg språk og kultur om ein vil bli kjend med seg sjølv og forstå andre. Det skjønar du når ein kar tek på seg å male vindauga i huset ditt mens du er på ferie. Etter fire dagar ringer han og spør om han skal ta karmane óg med det same...
På pinsedagen fekk disiplane den heilage ande over seg. Dei som før gøymde seg, sto fram og talte. Ikkje berre talte dei, men dei talte ord som utlendingane forsto. Jesus var ikkje lenger berre for ein liten flokk arameisktalande jødar i Jerusalem. Språkbarriera var broten. Bodskapen om Guds frelse blei spreidt for alle vindar. Frå den dagen er det ikkje oppvekst, tradisjon eller språk som bind dei truande saman. På pinsedagen oppfylte Gud løftet Jesus gav ved himmelfarten ti dagar tidlegare og profetien frå Esekiel: «Og eg vil gje dykk eit nytt hjarta og la dykk få ei ny ånd inni dykk.» Gåva frå himmelen gjer oss til eitt i Kristus.
God helg og Guds signing!
Opprinnelig skrevet for Firda og publisert den 10. juni 2011.
08 april 2011
Aldri så godt at det ikkje er galt for nokon
Betraktning over Johannes evangelium 11,45-53
Det kan fort bli for mykje sjølv av ein god ting. I TV-reklamen ser du ein bestefar som drikk tran saman med barnebarnet før dei går ut for å sparke fotball. Full av energi knallar bestefar til, men bommar på målet og knuser ei vindusrute hos naboen. Spørsmålet frå gutungen der dei tittar forsiktig fram bak eit hjørne, -Bestefar, tok du for mykje Møllers tran, gjekk rett inn i daglegtale. Sidan har omgrepet blitt nytta vidt og bredt. For Møllers tran og reklameskaparane er dette ein draum, men for konkurrerande produkt er det eit mareritt. Korleis i all verda skal ein hamle opp med ein konkurrent som blir omfavna av langt utover kundekretsen? Eg vil tru dette er blitt diskutert heftig i marknadsavdelingar og styrerom.
Jesus gjorde mykje godt på dei tre åra frå han blei døypt av Johannes til han blei korsfesta av Pilatus. Ryktet om han spredte seg vidt omkring og han trakk så mykje folk at det kunne skape problem for dei som var opptekne av ro og orden. I tillegg sa og gjorde han ting som ikkje sto i læreboka for dei meir etablerte aktørane på marknaden. Dette blei sjølvsagt ikke tatt nådig opp av desse. Det blei rett og slett litt for mykje Møllers tran for dei. Dei var fornøgde med situasjonen, og såg ingen grunn til å risikere noko som kunne slå tilbake på dei. Det gode blei er ofte det beste sin fiende.
Vi som lever og leser i god ettertid har fordelen av å sjå korleis ein ond konspirasjon fører til at Guds plan for frelse blir oppfylt. Det som blir sagt i ei meining, slår til på ein måte du ikkje ante var mogleg eller meiningsfylt. Etterpåklokskap er ein langt meir presis vitenskap fordi vi kjenner fasiten. Men framleis er det slik at vi ikkje likar at nokon ofrar seg. Tanken på at Gud sender sin eigen son i døden for vår skuld, vekkjer motstand langt inn i teologiske fagmiljø den dag i dag, for ikkje å snakke om i andre kulturar og under andre himmelstrok. Å tru på Gud er å stole på at han veit best, Sjølv når du ikkje er einig.
God helg, og Guds signing!
Publisert i Firda fredag 8. april 2011
Det kan fort bli for mykje sjølv av ein god ting. I TV-reklamen ser du ein bestefar som drikk tran saman med barnebarnet før dei går ut for å sparke fotball. Full av energi knallar bestefar til, men bommar på målet og knuser ei vindusrute hos naboen. Spørsmålet frå gutungen der dei tittar forsiktig fram bak eit hjørne, -Bestefar, tok du for mykje Møllers tran, gjekk rett inn i daglegtale. Sidan har omgrepet blitt nytta vidt og bredt. For Møllers tran og reklameskaparane er dette ein draum, men for konkurrerande produkt er det eit mareritt. Korleis i all verda skal ein hamle opp med ein konkurrent som blir omfavna av langt utover kundekretsen? Eg vil tru dette er blitt diskutert heftig i marknadsavdelingar og styrerom.
Jesus gjorde mykje godt på dei tre åra frå han blei døypt av Johannes til han blei korsfesta av Pilatus. Ryktet om han spredte seg vidt omkring og han trakk så mykje folk at det kunne skape problem for dei som var opptekne av ro og orden. I tillegg sa og gjorde han ting som ikkje sto i læreboka for dei meir etablerte aktørane på marknaden. Dette blei sjølvsagt ikke tatt nådig opp av desse. Det blei rett og slett litt for mykje Møllers tran for dei. Dei var fornøgde med situasjonen, og såg ingen grunn til å risikere noko som kunne slå tilbake på dei. Det gode blei er ofte det beste sin fiende.
Vi som lever og leser i god ettertid har fordelen av å sjå korleis ein ond konspirasjon fører til at Guds plan for frelse blir oppfylt. Det som blir sagt i ei meining, slår til på ein måte du ikkje ante var mogleg eller meiningsfylt. Etterpåklokskap er ein langt meir presis vitenskap fordi vi kjenner fasiten. Men framleis er det slik at vi ikkje likar at nokon ofrar seg. Tanken på at Gud sender sin eigen son i døden for vår skuld, vekkjer motstand langt inn i teologiske fagmiljø den dag i dag, for ikkje å snakke om i andre kulturar og under andre himmelstrok. Å tru på Gud er å stole på at han veit best, Sjølv når du ikkje er einig.
God helg, og Guds signing!
Publisert i Firda fredag 8. april 2011
02 april 2011
Guds advokater og moralens voktere
Matteus 9,1–8
Om det var denne teksten sildepresten Claus Frimann i Nordfjord (1746–1829) hadde i tankene da han sendte folk i båtene fordi en sildestim fylte vågen midt under gudstjenesten, vites ikke. Men «Hva Gud har sjenket oss, må vi ikke nøle med å høste,» var ordene han skal ha brukt. Fariseerne og de skriftlærde var egentlig en from vekkelsesbevegelse som la vekt på at «bibel og bekjennelse» måtte avspeiles i hverdagen. Og i Israel på Jesu tid var det nok av folketro og utvannet religiøsitet å ta tak i. Det er når denne inderligheten går over sine grenser at Jesus må vise dem til rette.
Redselen for å bryte regler og prinsipper kan lamme oss fullstendig, men hva gjør man ikke hvis det står om livet? Enkelte ganger er det bare ikke tid til å vente. Livreddende hjertekompresjon er en brutal opplevelse som ikke utføres riktig uten at det knekker noen ribbein. Men tro meg, pasienten vil takke deg for det om han overlever. Ingen av oss liker å komme i trøbbel med autoriteter, men det må ikke hindre oss i å gjøre gode og høyst nødvendige handlinger. Det er løftet om tilgivelse og nåde for alle ting som gjør at vi i god tro kan ta dristige sjanser på Guds vegne.
Om det var denne teksten sildepresten Claus Frimann i Nordfjord (1746–1829) hadde i tankene da han sendte folk i båtene fordi en sildestim fylte vågen midt under gudstjenesten, vites ikke. Men «Hva Gud har sjenket oss, må vi ikke nøle med å høste,» var ordene han skal ha brukt. Fariseerne og de skriftlærde var egentlig en from vekkelsesbevegelse som la vekt på at «bibel og bekjennelse» måtte avspeiles i hverdagen. Og i Israel på Jesu tid var det nok av folketro og utvannet religiøsitet å ta tak i. Det er når denne inderligheten går over sine grenser at Jesus må vise dem til rette.
Redselen for å bryte regler og prinsipper kan lamme oss fullstendig, men hva gjør man ikke hvis det står om livet? Enkelte ganger er det bare ikke tid til å vente. Livreddende hjertekompresjon er en brutal opplevelse som ikke utføres riktig uten at det knekker noen ribbein. Men tro meg, pasienten vil takke deg for det om han overlever. Ingen av oss liker å komme i trøbbel med autoriteter, men det må ikke hindre oss i å gjøre gode og høyst nødvendige handlinger. Det er løftet om tilgivelse og nåde for alle ting som gjør at vi i god tro kan ta dristige sjanser på Guds vegne.
01 april 2011
Aldri så godt at det ikke er galt for noen
Matteus 8,28–34
I våre dager brukes begrepet besettelse nesten bare i overført betydning, om altoppslukende interesser. Det kan være sport, dataspill eller aksjekurser. Felles for besettelser er at de før eller siden går ut over helsa og fellesskapet med andre. De det rammer, blir ikke til å ha i hus. Som Jesus synes vi at mennesker som har slik, trenger hjelp. Hvilken diagnose de to villstyringene i gravhulene ville fått hos oss, er ikke godt å vite, men antydingene om oppførsel og språkbruk kan kanskje gi oss hint.
Jesus dro dit hvor de døde, de gale og også grisene holder til i hele flokker. (Hvorfor holdt egentlig et folk som mente grisen var uren og uspiselig, hele flokker av slike dyr?) – Uansett viser dette nok en gang at Jesus ikke skydde noe for komme mennesker i møte. Han brøt med «hellige bud», menneskebud og gikk på akkord med sin egen sikkerhet. For ham var ikke den gode hyrden bare en god tanke. Det var måten han levde på. Vil vi være med på ferden, er fred og ro kanskje det siste vi kommer til å finne.
I våre dager brukes begrepet besettelse nesten bare i overført betydning, om altoppslukende interesser. Det kan være sport, dataspill eller aksjekurser. Felles for besettelser er at de før eller siden går ut over helsa og fellesskapet med andre. De det rammer, blir ikke til å ha i hus. Som Jesus synes vi at mennesker som har slik, trenger hjelp. Hvilken diagnose de to villstyringene i gravhulene ville fått hos oss, er ikke godt å vite, men antydingene om oppførsel og språkbruk kan kanskje gi oss hint.
Jesus dro dit hvor de døde, de gale og også grisene holder til i hele flokker. (Hvorfor holdt egentlig et folk som mente grisen var uren og uspiselig, hele flokker av slike dyr?) – Uansett viser dette nok en gang at Jesus ikke skydde noe for komme mennesker i møte. Han brøt med «hellige bud», menneskebud og gikk på akkord med sin egen sikkerhet. For ham var ikke den gode hyrden bare en god tanke. Det var måten han levde på. Vil vi være med på ferden, er fred og ro kanskje det siste vi kommer til å finne.
31 mars 2011
Sover du godt om natten?
Matteus 8,23–27
Jeg har hørt mange religionskritiske røster vitse med denne og andre av Jesu undere. Andre igjen forsøker å komme med naturlige forklaringer på hva som hendte der ute på sjøen. Problemet er at enkelte av disse teoriene blir vel så fantasifulle som det de selv hevder at beretningen er. Da er det enklere å forholde seg til dem som mener at det hele er en bløff. Men hvordan man kan bløffe nære venner og lokalkjente så ettertrykkelig at historien står seg et par tusen år senere, har jeg ikke fått noen forklaring på.
Det er ganske vanlig å miste nattesøvnen når man er urolig for noen eller har mye å tenke på. Selv sover jeg godt om natten selv om Bibelen til tider utfordrer både hjerte og hjerne til det ytterste. Det finnes absolutt sider ved åpenbaringen som jeg tror på tross av heller enn på grunn av. Årsaken er at Jesus er med meg i funderingene som han var med disiplene i båten. Og selv om han ser ut som han sover, er han likefullt min Herre og frelser. Det redder natteroen når som helst.
Jeg har hørt mange religionskritiske røster vitse med denne og andre av Jesu undere. Andre igjen forsøker å komme med naturlige forklaringer på hva som hendte der ute på sjøen. Problemet er at enkelte av disse teoriene blir vel så fantasifulle som det de selv hevder at beretningen er. Da er det enklere å forholde seg til dem som mener at det hele er en bløff. Men hvordan man kan bløffe nære venner og lokalkjente så ettertrykkelig at historien står seg et par tusen år senere, har jeg ikke fått noen forklaring på.
Det er ganske vanlig å miste nattesøvnen når man er urolig for noen eller har mye å tenke på. Selv sover jeg godt om natten selv om Bibelen til tider utfordrer både hjerte og hjerne til det ytterste. Det finnes absolutt sider ved åpenbaringen som jeg tror på tross av heller enn på grunn av. Årsaken er at Jesus er med meg i funderingene som han var med disiplene i båten. Og selv om han ser ut som han sover, er han likefullt min Herre og frelser. Det redder natteroen når som helst.
30 mars 2011
Gudstjenesteenker og andre pårørende
Matteus 8,14-22
DDet er ikke mye vi vet om privatlivet til disiplene. Min oppfatning var at de ustanselig var på vandring med Jesus, alltid klare å lytte og lære. Det tok sin tid før dette avsnittet lot det gå opp for meg at f.eks Peter faktisk var gift. Vi vet ikke navnet eller noe annet om fruen, men hun må ha vært usedvanelig tapper som lot ham si opp jobben og gå med Jesus på heltid. En ekte Jesus-enke slik vi har fotball- og lakseenker i våre dager.
Eller var hun den første gudstjenesteenka? Ingen av oss lever uten å være knyttet til andre eller forpliktet på en eller annen måte. Selv om du skulle ha muligheten til å bryte med alt og alle, vil det være noen som savner deg. Vi har det på samme måte med andre. Før eller siden spør vi oss hvor det ble av dem, selv bøllene på barneskolen.
Å følge Jesus helhjertet er ikke en sak for dem som ikke liker å prioritere. Derfor er det viktig å avklare dette med deg selv og de som bryr seg om deg. Du får større frihet når de du elsker forstår hva Jesus betyr for deg.
DDet er ikke mye vi vet om privatlivet til disiplene. Min oppfatning var at de ustanselig var på vandring med Jesus, alltid klare å lytte og lære. Det tok sin tid før dette avsnittet lot det gå opp for meg at f.eks Peter faktisk var gift. Vi vet ikke navnet eller noe annet om fruen, men hun må ha vært usedvanelig tapper som lot ham si opp jobben og gå med Jesus på heltid. En ekte Jesus-enke slik vi har fotball- og lakseenker i våre dager.
Eller var hun den første gudstjenesteenka? Ingen av oss lever uten å være knyttet til andre eller forpliktet på en eller annen måte. Selv om du skulle ha muligheten til å bryte med alt og alle, vil det være noen som savner deg. Vi har det på samme måte med andre. Før eller siden spør vi oss hvor det ble av dem, selv bøllene på barneskolen.
Å følge Jesus helhjertet er ikke en sak for dem som ikke liker å prioritere. Derfor er det viktig å avklare dette med deg selv og de som bryr seg om deg. Du får større frihet når de du elsker forstår hva Jesus betyr for deg.
29 mars 2011
Grenseløs kjærlighet gir et profetisk løfte
Matteus 8,5-13
Hvem i all verden kan finne på å si nei takk når en kjendis i A-klassen svarer ja, og tilbyr seg å komme for å hjelpe som du har bedt om? Og her gjelder det ikke bare en hvilken som helst kjendis, men en som har vist at han kan utrette det underet du trenger.
Den romerske offiseren har nok sine grunner når han ikke inviterer Jesus hjem. Han har en stilling som gjør det vanskelig for ham å flagge troen på Jesus:
Likevel er det nettopp Jesus han kommer til når livet blir vanskelig. Han har ikke åpent stått fram og bekjent at han tror på Jesus, men Jesus kjenner de innerste tankene hans og vet at han virkelig tror.
Kjenner du deg igjen i offiserens situasjon?
Hvem i all verden kan finne på å si nei takk når en kjendis i A-klassen svarer ja, og tilbyr seg å komme for å hjelpe som du har bedt om? Og her gjelder det ikke bare en hvilken som helst kjendis, men en som har vist at han kan utrette det underet du trenger.
Den romerske offiseren har nok sine grunner når han ikke inviterer Jesus hjem. Han har en stilling som gjør det vanskelig for ham å flagge troen på Jesus:
- Han jobber for romerne, som er en okkupasjonsmakt i Israel.
- Han og tilhører en annen religion.
- Han vet også hva det vil si å ha myndighet. En for nær kontakt mellom dem kan skape store problemer for begge.
Likevel er det nettopp Jesus han kommer til når livet blir vanskelig. Han har ikke åpent stått fram og bekjent at han tror på Jesus, men Jesus kjenner de innerste tankene hans og vet at han virkelig tror.
Kjenner du deg igjen i offiserens situasjon?
28 mars 2011
Det er som oftest viljen det står på
Matteus 8,1-4
Det kan være mange grunner til å holde igjen. i noen situasjoner som den vi leser om i teksten kan det være direkte helsefarlig å strekke ut en hånd. Mannen som henvender seg til Jesus er spedalsk. Han har altså en sykdom som det var og fortsatt er knyttet smittefare og ikke så rent lite religiøs skam til. Det er ikke ulikt det mange HIV- og AIDS-rammede opplever i våre dager. Men også slikt som seksuell legning, abort, skilsmisse og politiske standpunkter gjør at mennesker blir isolert.
Det er mange uskrevne regler som styrer hverdagen vår. Selv om vi anser oss som «fullkomment frelst og fri fra loven», kan dessverre et slags moralsk vær varsom-spøkelse dukke opp. Det er som sand i det menneskelige maskineriet vårt. Jeg kjenner varsellampene som tennes av tvil, usikkerhet og hevede pekefingre, enten de er innbilte eller ikke, litt for ofte bremser meg i møte med andre menneskers ønsker og behov. Det er ord som skulle, burde eller våge som hindrer meg. Men når Jesus ville og kunne, så hvorfor ikke jeg?
Det kan være mange grunner til å holde igjen. i noen situasjoner som den vi leser om i teksten kan det være direkte helsefarlig å strekke ut en hånd. Mannen som henvender seg til Jesus er spedalsk. Han har altså en sykdom som det var og fortsatt er knyttet smittefare og ikke så rent lite religiøs skam til. Det er ikke ulikt det mange HIV- og AIDS-rammede opplever i våre dager. Men også slikt som seksuell legning, abort, skilsmisse og politiske standpunkter gjør at mennesker blir isolert.
Det er mange uskrevne regler som styrer hverdagen vår. Selv om vi anser oss som «fullkomment frelst og fri fra loven», kan dessverre et slags moralsk vær varsom-spøkelse dukke opp. Det er som sand i det menneskelige maskineriet vårt. Jeg kjenner varsellampene som tennes av tvil, usikkerhet og hevede pekefingre, enten de er innbilte eller ikke, litt for ofte bremser meg i møte med andre menneskers ønsker og behov. Det er ord som skulle, burde eller våge som hindrer meg. Men når Jesus ville og kunne, så hvorfor ikke jeg?
11 februar 2011
Velsigning nok til alle
Betraktning over Matteus 20,1-16, bibel.no
Det kan vere ei skremmande oppleving å gå på januarsal. Butikkane annonserar trengsel og opnar klokka sju slik at du rekke å alboge til deg godbitane før jobb. Dei som kjem litt ut på dagen får skylde seg sjølv for at det ikkje er varer i passande storleik att. Eg brukar 43 i sko og finn eg noko etter at den første stormen har lagt seg, er det lett å skjøne kvifor det paret sto att. Ein ekstra runde for å parkere bilen og dermed er det berre smular tilbake. Difor har eg også hatt mange rare sko oppetter åra. Nei, det gjeld å vere om seg, veit du. Vi trur til og med at det er rettvist.
På mange måtar blir vi alle lærte opp til å bli marknadsjefar. Før vi sett i gong med noko som helst sett vi opp ei kalkyle med pluss- og minusside. Dersom plussida ikkje blir stor nok, risikerer heile prosjekttet å bli skrinlagt før idéen i det heile tatt fekk tid til å modnast. Vi blir prega av finans- og marknadstenking på alle område. Tanken om beløning er noko av det første vi lærar oss. «Kva får eg for det, då?» kan du få høyre frå finansakrobatar som ikkje ein gong er ferdige med barnehagen. Og det gjeld ikkje berre for ting som har med pengar å gjere. Det er mykje det same når det gjeld både venetenester, etikk og livssyn. Kvifor skal ein vere snill og grei om det ikkje løner seg? Ein kvar får vere seg sjølv nærast.
God helg og Guds signing!
Opprinnelig skrevet for Firda og publisert den 11. februar 2011.
Det kan vere ei skremmande oppleving å gå på januarsal. Butikkane annonserar trengsel og opnar klokka sju slik at du rekke å alboge til deg godbitane før jobb. Dei som kjem litt ut på dagen får skylde seg sjølv for at det ikkje er varer i passande storleik att. Eg brukar 43 i sko og finn eg noko etter at den første stormen har lagt seg, er det lett å skjøne kvifor det paret sto att. Ein ekstra runde for å parkere bilen og dermed er det berre smular tilbake. Difor har eg også hatt mange rare sko oppetter åra. Nei, det gjeld å vere om seg, veit du. Vi trur til og med at det er rettvist.
På mange måtar blir vi alle lærte opp til å bli marknadsjefar. Før vi sett i gong med noko som helst sett vi opp ei kalkyle med pluss- og minusside. Dersom plussida ikkje blir stor nok, risikerer heile prosjekttet å bli skrinlagt før idéen i det heile tatt fekk tid til å modnast. Vi blir prega av finans- og marknadstenking på alle område. Tanken om beløning er noko av det første vi lærar oss. «Kva får eg for det, då?» kan du få høyre frå finansakrobatar som ikkje ein gong er ferdige med barnehagen. Og det gjeld ikkje berre for ting som har med pengar å gjere. Det er mykje det same når det gjeld både venetenester, etikk og livssyn. Kvifor skal ein vere snill og grei om det ikkje løner seg? Ein kvar får vere seg sjølv nærast.
Himmelriket er ikkje ei beløning for lang og tru tenesteEg veit ikkje, eg, men ein vert så trøytt av å måtte vere på hogget til alle tider anten det gjeld varer, jobbar eller kakefatet på ein hyggekveld. Det er godt at Guds rike fungerer på ein annen måte, elles hadde vel himmelen vore så full at eg, når min tid kjem, berre så vidt får ståplass rett innfor porten. Framfor tronen blei det fullt allereie før Olav den Heilage kom til Stiklestad. For Gud tek ikkje stilling til når du stemplar inn. Himmelriket er ikkje ei beløning for lang og tru teneste. Det dreier seg om hjarterom. Velsigninga er den same om du kjem tidleg eller om kvelden. Og det er aldri for seint, utan at det skal vere nokon grunn til å vente.
God helg og Guds signing!
Opprinnelig skrevet for Firda og publisert den 11. februar 2011.
06 februar 2011
... det har en fiende gjort!
Matteus 13,24–30
Dette er en merkelig fortelling for den som aldri har hatt mer å dyrke på enn ei verandakasse (f.eks. v. 26, 29 og 30). Jeg rensker ut ugress nesten før det er oppe – for å få størst mulig «utbytte» av det jeg har sådd. Like før denne teksten har Jesus forklart liknelsen om såmannen og de fire typene jord. Også i vår tekst er det sådd godt korn som spirer, men her ser vi at det er én såmann til, og det han har sådd slår også rot. Leser vi videre i vers 36–43, ser vi hvordan Jesus selv forklarer dette.
Betyr det at vi skal la alt «ugress» vi ser i Guds hage, stå? Leseteksten i Kol 3,12–17 hjelper oss et stykke på vei. Vi skal ikke unngå å tale til rette eller formane hverandre, det kan føre oss og menigheten på avveier (2 Tim 4,2; Tit 3,10). Men den endelige dommen skal vi overlate til Herren.
Dette er en merkelig fortelling for den som aldri har hatt mer å dyrke på enn ei verandakasse (f.eks. v. 26, 29 og 30). Jeg rensker ut ugress nesten før det er oppe – for å få størst mulig «utbytte» av det jeg har sådd. Like før denne teksten har Jesus forklart liknelsen om såmannen og de fire typene jord. Også i vår tekst er det sådd godt korn som spirer, men her ser vi at det er én såmann til, og det han har sådd slår også rot. Leser vi videre i vers 36–43, ser vi hvordan Jesus selv forklarer dette.
Betyr det at vi skal la alt «ugress» vi ser i Guds hage, stå? Leseteksten i Kol 3,12–17 hjelper oss et stykke på vei. Vi skal ikke unngå å tale til rette eller formane hverandre, det kan føre oss og menigheten på avveier (2 Tim 4,2; Tit 3,10). Men den endelige dommen skal vi overlate til Herren.
05 februar 2011
Stor glede og usunn skepsis
Matteus 9,18–26
Jesus kunne vel spart seg bryet med å be blinde og stumme ikke å fortelle hva som var skjedd etter at han helbredet dem? Det er umulig å skjule at blinde ikke lenger trenger hjelp til å finne fram, og den stumme forsnakket seg garantert så fort han åpnet munnen. Store gleder er van- skelige å holde for seg selv, særlig når det også gir utslag i en ny frihet for noen som ellers var fullstendig avhengige av andre. Muligheten til å velge sine egne veier og ordlegge sine egne meninger kan ikke overvurderes.
Men skeptikerne vil vi alltid ha med oss. Det er ikke rart at fariseerne reagerer. Jeg reagerer på samme måten selv når det dukker opp fantastiske tilbud på e-post om rask og lettvinn rikdom. På samme måte er det mange som utrettelig leter etter naturlige forklaringer på overnaturlige hendelser. Skepsis til det utrolige er sunt og godt, og Guds gjerninger tåler å bli gått etter i sømmene. Men når sunn kritisk sans bikker over i vond mistro og dulgte beskyldninger er en grense passert. Konspirasjonsteorier har aldri brakt noe godt til fellesskapet.
Jesus kunne vel spart seg bryet med å be blinde og stumme ikke å fortelle hva som var skjedd etter at han helbredet dem? Det er umulig å skjule at blinde ikke lenger trenger hjelp til å finne fram, og den stumme forsnakket seg garantert så fort han åpnet munnen. Store gleder er van- skelige å holde for seg selv, særlig når det også gir utslag i en ny frihet for noen som ellers var fullstendig avhengige av andre. Muligheten til å velge sine egne veier og ordlegge sine egne meninger kan ikke overvurderes.
Men skeptikerne vil vi alltid ha med oss. Det er ikke rart at fariseerne reagerer. Jeg reagerer på samme måten selv når det dukker opp fantastiske tilbud på e-post om rask og lettvinn rikdom. På samme måte er det mange som utrettelig leter etter naturlige forklaringer på overnaturlige hendelser. Skepsis til det utrolige er sunt og godt, og Guds gjerninger tåler å bli gått etter i sømmene. Men når sunn kritisk sans bikker over i vond mistro og dulgte beskyldninger er en grense passert. Konspirasjonsteorier har aldri brakt noe godt til fellesskapet.
04 februar 2011
Det er lov å prøve seg
Matteus 9,18–26
«Frimodig» er et honnørord i den kristne ordboka. Et søk på nettstedet bibel.no gir tretti steder i Bibelen hvor ordet blir brukt. Alle stedene er det brukt som en oppfordring; Vær frimodig! Legger vi til alle situasjonene ellers i Skriften hvor enkeltpersoner eller grupper tar sjansen på Guds godhet og vilje til å hjelpe, blir det litt rart at mange troende synes å stå med lua i hånda når ting går på tverke. I norsk kultur, og den strekker seg langt inn mellom kirkebenkene, har beskjedenhet tradisjonelt vært en dyd og man skal ikke ligge andre til last. Ofte forveksles frimodighet og frekkhet.
Det går en fin grense mellom frimodighet og frekkhet. Mens det bak frekkheten ligger en kravmentalitet og gjerne en plan for oppnå noe på bekostning av andre, bygger frimodigheten på håpet og avfinner seg med at det er andre som avgjør. Både forstanderen og kvinnen med blødninger viser hvilken rolle frimodighet spiller når mennesket møter Gud. I tro og trygghet kan vi gå til Gud med alle ting og gripe de anledningene som byr seg. Det har ikke noe med frekkhet eller vantro å gjøre.
«Frimodig» er et honnørord i den kristne ordboka. Et søk på nettstedet bibel.no gir tretti steder i Bibelen hvor ordet blir brukt. Alle stedene er det brukt som en oppfordring; Vær frimodig! Legger vi til alle situasjonene ellers i Skriften hvor enkeltpersoner eller grupper tar sjansen på Guds godhet og vilje til å hjelpe, blir det litt rart at mange troende synes å stå med lua i hånda når ting går på tverke. I norsk kultur, og den strekker seg langt inn mellom kirkebenkene, har beskjedenhet tradisjonelt vært en dyd og man skal ikke ligge andre til last. Ofte forveksles frimodighet og frekkhet.
Det går en fin grense mellom frimodighet og frekkhet. Mens det bak frekkheten ligger en kravmentalitet og gjerne en plan for oppnå noe på bekostning av andre, bygger frimodigheten på håpet og avfinner seg med at det er andre som avgjør. Både forstanderen og kvinnen med blødninger viser hvilken rolle frimodighet spiller når mennesket møter Gud. I tro og trygghet kan vi gå til Gud med alle ting og gripe de anledningene som byr seg. Det har ikke noe med frekkhet eller vantro å gjøre.
03 februar 2011
Blanke ark og fargestifter
Matteus 9,14-17
Som Johannes’ disipler og fariseerne har vi et nesten religiøst forhold til tradisjoner. Vi har vanskelig for å godta dyptgripende og brå omveltninger. Bare tenk på hvor kolossale diskusjoner det blir innen idrett ettersom nytt utstyr og nye teknikker gjør sitt inntog. Vi liker å vite hvor ting kommer fra, og har ikke helt sluttet å reparere klær og annet som slites. Og om det ikke kan repareres, putter vi det unna på loftet eller i garasjen. Det kan jo være kjekt å ha en gang.
Men enkelte ganger er oppbrudd unngåelig. Gammelt og nytt lar seg ikke alltid kombinere. Skal du sette nye batterier i lommelykta hjelper det ikke bare å skifte det ene. Da vil det andre tappe den nye for kraft og snart lyser lykta like dårlig som før. Det går heller aldri bra hvis du blir stående med en fot på land og en ombord i båten når den legger fra kaia. De viktige tingene i livet krever ro, konsentrasjon og en klar målsetting. Ingen er tjent med at du går baklengs inn i framtiden. Et nytt liv med Jesus forutsetter at du ikke er sentimental.
Som Johannes’ disipler og fariseerne har vi et nesten religiøst forhold til tradisjoner. Vi har vanskelig for å godta dyptgripende og brå omveltninger. Bare tenk på hvor kolossale diskusjoner det blir innen idrett ettersom nytt utstyr og nye teknikker gjør sitt inntog. Vi liker å vite hvor ting kommer fra, og har ikke helt sluttet å reparere klær og annet som slites. Og om det ikke kan repareres, putter vi det unna på loftet eller i garasjen. Det kan jo være kjekt å ha en gang.
Men enkelte ganger er oppbrudd unngåelig. Gammelt og nytt lar seg ikke alltid kombinere. Skal du sette nye batterier i lommelykta hjelper det ikke bare å skifte det ene. Da vil det andre tappe den nye for kraft og snart lyser lykta like dårlig som før. Det går heller aldri bra hvis du blir stående med en fot på land og en ombord i båten når den legger fra kaia. De viktige tingene i livet krever ro, konsentrasjon og en klar målsetting. Ingen er tjent med at du går baklengs inn i framtiden. Et nytt liv med Jesus forutsetter at du ikke er sentimental.
02 februar 2011
Dårlig rykte ingen hindring
Matteus 9,9–13
Jesus var så visst ikke redd for å havne i dårlig selskap. Tvert imot, her er det tydelig at han faktisk oppsøker det. Og igjen er de fromme og forsiktige på plass med pekefingeren. At Matteus reiste seg og la en innbringende jobb bak seg for å følge Jesus, kom helt i skyggen da moralens voktere så at han fortsatt holdt seg med dårlige venner. Men hvem skulle han ellers invitere? Dette var vennene han hadde, og Jesus var ikke redd for dem.
Vi skal ikke lage for mye teologi av at Jesus ofte forsvarer de utstøtte i samfunnet og refser dem som søker å holde en viss standard. Det er jo ikke galt i å oppføre seg skikkelig. Problemet ligger mer i at de såkalt vellykkede overser at de trenger Jesus like mye som de elendige for å bli frelst. Folk som ikke vil innse at de er syke, går jo heller ikke til legen. Dermed kan de ikke bli friske. Jesus bruker heldigvis ikke «bare de beste råvarene». Han kaller alle som stiller opp.
Jesus var så visst ikke redd for å havne i dårlig selskap. Tvert imot, her er det tydelig at han faktisk oppsøker det. Og igjen er de fromme og forsiktige på plass med pekefingeren. At Matteus reiste seg og la en innbringende jobb bak seg for å følge Jesus, kom helt i skyggen da moralens voktere så at han fortsatt holdt seg med dårlige venner. Men hvem skulle han ellers invitere? Dette var vennene han hadde, og Jesus var ikke redd for dem.
Vi skal ikke lage for mye teologi av at Jesus ofte forsvarer de utstøtte i samfunnet og refser dem som søker å holde en viss standard. Det er jo ikke galt i å oppføre seg skikkelig. Problemet ligger mer i at de såkalt vellykkede overser at de trenger Jesus like mye som de elendige for å bli frelst. Folk som ikke vil innse at de er syke, går jo heller ikke til legen. Dermed kan de ikke bli friske. Jesus bruker heldigvis ikke «bare de beste råvarene». Han kaller alle som stiller opp.
Abonner på:
Innlegg (Atom)