Aldri så godt at det ikkje er galt for nokon

Betraktning over Johannes evangelium 11,45-53

Det kan fort bli for mykje sjølv av ein god ting. I TV-reklamen ser du ein bestefar som drikk tran saman med barnebarnet før dei går ut for å sparke fotball. Full av energi knallar bestefar til, men bommar på målet og knuser ei vindusrute hos naboen. Spørsmålet frå gutungen der dei tittar forsiktig fram bak eit hjørne, -Bestefar, tok du for mykje Møllers tran, gjekk rett inn i daglegtale. Sidan har omgrepet blitt nytta vidt og bredt. For Møllers tran og reklameskaparane er dette ein draum, men for konkurrerande produkt er det eit mareritt. Korleis i all verda skal ein hamle opp med ein konkurrent som blir omfavna av langt utover kundekretsen? Eg vil tru dette er blitt diskutert heftig i marknadsavdelingar og styrerom.

Jesus gjorde mykje godt på dei tre åra frå han blei døypt av Johannes til han blei korsfesta av Pilatus. Ryktet om han spredte seg vidt omkring og han trakk så mykje folk at det kunne skape problem for dei som var opptekne av ro og orden. I tillegg sa og gjorde han ting som ikkje sto i læreboka for dei meir etablerte aktørane på marknaden. Dette blei sjølvsagt ikke tatt nådig opp av desse. Det blei rett og slett litt for mykje Møllers tran for dei. Dei var fornøgde med situasjonen, og såg ingen grunn til å risikere noko som kunne slå tilbake på dei. Det gode blei er ofte det beste sin fiende.

Vi som lever og leser i god ettertid har fordelen av å sjå korleis ein ond konspirasjon fører til at Guds plan for frelse blir oppfylt. Det som blir sagt i ei meining, slår til på ein måte du ikkje ante var mogleg eller meiningsfylt. Etterpåklokskap er ein langt meir presis vitenskap fordi vi kjenner fasiten. Men framleis er det slik at vi ikkje likar at nokon ofrar seg. Tanken på at Gud sender sin eigen son i døden for vår skuld, vekkjer motstand langt inn i teologiske fagmiljø den dag i dag, for ikkje å snakke om i andre kulturar og under andre himmelstrok. Å tru på Gud er å stole på at han veit best, Sjølv når du ikkje er einig.

God helg, og Guds signing!

---

Publisert i Firda  fredag 8. april 2011

Guds advokater og moralens voktere

Matteus 9,1–8

Om det var denne teksten sildepresten Claus Frimann i Nordfjord (1746–1829) hadde i tankene da han sendte folk i båtene fordi en sildestim fylte vågen midt under gudstjenesten, vites ikke. Men «Hva Gud har sjenket oss, må vi ikke nøle med å høste,» var ordene han skal ha brukt. Fariseerne og de skriftlærde var egentlig en from vekkelsesbevegelse som la vekt på at «bibel og bekjennelse» måtte avspeiles i hverdagen. Og i Israel på Jesu tid var det nok av folketro og utvannet religiøsitet å ta tak i. Det er når denne inderligheten går over sine grenser at Jesus må vise dem til rette.

Redselen for å bryte regler og prinsipper kan lamme oss fullstendig, men hva gjør man ikke hvis det står om livet? Enkelte ganger er det bare ikke tid til å vente. Livreddende hjertekompresjon er en brutal opplevelse som ikke utføres riktig uten at det knekker noen ribbein. Men tro meg, pasienten vil takke deg for det om han overlever. Ingen av oss liker å komme i trøbbel med autoriteter, men det må ikke hindre oss i å gjøre gode og høyst nødvendige handlinger. Det er løftet om tilgivelse og nåde for alle ting som gjør at vi i god tro kan ta dristige sjanser på Guds vegne.

Aldri så godt at det ikke er galt for noen

Matteus 8,28–34

I våre dager brukes begrepet besettelse nesten bare i overført betydning, om altoppslukende interesser. Det kan være sport, dataspill eller aksjekurser. Felles for besettelser er at de før eller siden går ut over helsa og fellesskapet med andre. De det rammer, blir ikke til å ha i hus. Som Jesus synes vi at mennesker som har slik, trenger hjelp. Hvilken diagnose de to villstyringene i gravhulene ville fått hos oss, er ikke godt å vite, men antydingene om oppførsel og språkbruk kan kanskje gi oss hint.

Jesus dro dit hvor de døde, de gale og også grisene holder til i hele flokker. (Hvorfor holdt egentlig et folk som mente grisen var uren og uspiselig, hele flokker av slike dyr?) – Uansett viser dette nok en gang at Jesus ikke skydde noe for komme mennesker i møte. Han brøt med «hellige bud», menneskebud og gikk på akkord med sin egen sikkerhet. For ham var ikke den gode hyrden bare en god tanke. Det var måten han levde på. Vil vi være med på ferden, er fred og ro kanskje det siste vi kommer til å finne.