11 september 2011

Hovmot står for fall

Tekstbetraktning over Lukas 18,9-14, 12. søndag e. pinse, søndag 4. september 2011


I løpet av dei siste vekene har endå ein diktator I nordafrika falt frå makta og luksuslivet. Opprøra i Tunisia, Egypt og Libya det siste halvåret ser ut til å komme like overraskande på herskarane i desse landa som omveltningane i aust-europa kom på leiarane I Sovjetunionen, Aust-Tyskland og resten av Aust-Europa for tjue år sidan. Gjennom terror og trugsmål prøvde dei å kneble motstand og dyrke sin eigen popularitet. Men det er ikkje kjærleik du får om du forlangar det med vald. Å elske nokon kan aldri knyttast til ei plikt. Kjærleiken er berre ekte når andre elskar deg av fri vilje.


Visst er rettar og plikter fine ting. Særleg når dei går din veg og du kan klaske regelverket i bordplata og sei “sjå her! Dette har eg krav på”. Det er trygt og godt med alt som er oppe og avgjort. Då slepp vi unna ufine taklingar frå dei meir usikre sidene ved livet, og kan berre peike og klikke på ein passande garanti når grunnen under føtene våre gynger. Men eit omdøme kan du ikkje skaffe deg på denne måten. Like lite som du med rette kan omtale deg sjølv som audkjuk eller beskjeden, kan du kreve at andre skal like deg. Det er alltid opp til andre å avgjere kva omtale du får i historiebøkene.


For den som trur at han er ferdig utlært, er ikkje utlært, men ferdig. Det er ein stri tørn å innsjå at sjølv ikkje hardt og godt arbeid åleine kan garantere ein velfortent plass i himmelen. Der farisearen i bibelteksten berre ser sitt eige speglbilete i bobla han lever i, ser tollaren noko som er større enn han sjølv. Han ser Gud, og hos Gud ser han den kjærleiken vi alle treng. Vi er skapningar på Guds jord som ikkje er i posisjon til å fremje krav. Men vi kan be om nåde, ein nåde farisearen ikkje skjønar vitsen med. Men Gud elskar alle, alltid, -uansett. Du skal prise deg lukkeleg når livet byr deg opp til ein lystig dans, men det gir deg likevel ingen fribillett til himmelen.


God helg og Guds signing.

Opprinneleg skrive for Firda og publisert der fredag 02.09.2011

10 september 2011

Det er ingen VIP-plasser i himmelen, -eller i menigheten

Jakobs brev 2,1-7

Det er helt naturlig å finne seg favoritter. Noen trives vi veldig godt sammen med noen og andre klarer vi ikke å takle selv om vi prøver så godt vi kan. Det er ikke lett å sette fingeren på hvorfor det er slik, men det har tydeligvis ikke forandret seg siden Jakobs tid. Det er helt tydelig at det skjedd noe alvorlig som får ham til å skrive dette. Så vi må også være oppmerksomme på hva trynefaktoren gjør med oss.

For alle mennesker trenger å bli sett og lagt merke til. Det er forskjellsbehandlingen Jakob peker på med en streng finger. En rik skal ikke settes i skammekroken mer enn på hedersplassen, selv om det siste nok skjer oftere enn det første. I møte med Gud stiller vi på lik linje; -Alle er vi syndere og trenger Guds nåde. (Rom. 3,23). Da blir det uvesentlig om du går i klær fra Armani eller Fretex.

Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i leseplanen Siesta uke 36-2011

09 september 2011

Du kan se det på dem, ikke sant?

Jak 1,26-27

Det du virkelig tror på blir avslørt av det du gjør. De som er interessert i fotball kan navn og resultater på rams. Enkelte trikser med alt som ligner en ball. Det samme kan du se på dem som er glad i å danse. Du er liksom noe med måten de går på. Gud er glad i mennesker og opptatt av at de skal ha godt. Da er det bare naturlig at vi som tror på ham også preges av det.

I Norge er vi oppdratt med at flertallet bestemmer. Men i Bibelen ser vi ofte at flertallet kan ta veldig feil, og da er Guds mening viktigere enn å holde med vinnerlaget. Jakob sier at gudstjenesten ikke stopper når presten sier takk for i dag. Det er heller da den starter for alvor. Det kan være vanskelig å gå imot strømmen, men for at andre skal oppleve Gud, er viktig at du gjør det.

Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i leseplanen Siesta uke 36-2011

08 september 2011

Det er vondt å møte seg selv i døra

Jakobs brev 1,19-25

Når du pusser tenner, ordner på håret eller prøver nye klær trenger du et speil. Guds ord, både i form av Bibelen, men også Den hellige Ånd er et sånt speil for det du har på hjertet. Der kan du prøve ut forskjellige tanker og ideer, og se om det funker eller ikke. Det som ikke fungerer kan du legge vekk og ingen skade er skjedd. Det er bedre å få den beskjeden av Gud, enn å få det slengt i ansiktet av andre.

Liv og lære bør henge sammen. Men når blodet bruser og adrenalinet flommer kommer det lett ord og handlinger som er vanskelige å ro i land etterpå. Det er ikke dumt å være litt treig og bruke et solid filter som sorterer unna det som vil skape trøbbel seinere. Jesus er et bra filter. Tar du han med deg ut i hverdagen, kommer du til å trenge hver eneste bok, tale og andakt du noensinne har hørt.

Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i leseplanen Siesta uke 36-2011

06 september 2011

Små feil kan gjøre stor skade

Jak 1,13-18

Den 1. februar 2003 brant romferga Columbia opp på vei tilbake fra verdensrommet. Alle de sju som var ombord omkom. Årsaken til katastrofen var noen små biter av skumplast som hadde løsnet under oppskytningen og laget små skader i den ene vingen. Disse skadene gjorde at romferga ikke tålte varmen som oppsto da den møtte luftmotstand på veien ned igjen. Små, nesten uunngåelige feil fikk plutselig dødelige utgang.

Ingen kan unngå å falle for fristelser eller gjøre en og annen feil. Heldigvis kommer vi normalt lettere fra det enn romfartsingeniører. Men å påstå at Gud legger feller for oss, er bare en dårlig unnskyldning. Det klarer vi helt på egenhånd. Er det noen som faktisk kan redde dagen, så er det vel Gud. Vi skal slippe å lure på hva han vil med oss. Han er bare god og har aldri en hatt en dårlig dag på jobben.

Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen og publisert i leseplanen Siesta uke 36-2011

05 september 2011

Løft blikket og sikt langt fram


Jak 1,5-12

I speideren lærte jeg å orientere ved bruke kart og kompass. Først må du vite hvor du faktisk er på kartet og så finne retningen videre ved å plukke ut et veimerke langt framme. Så kan du gå dit før du sjekker retningen på nytt og setter deg nye mål. Hvis du bare går med nesa i kartet eller henger deg på det de andre gjør, kommer du til å gå deg helt bort.

Ingen kan flyte på suksessen selv om de er rike, like lite som at løpet er kjørt for alltid selv om du er fattig. Hverken rikdom eller fattigdom, sorg eller glede, suksess eller tap varer evig. Det er dette Jakob minner oss om. Livet går alltid videre mot evigheten, og Gud vil hjelpe deg. Den som holder på håpet, vil finne nye muligheter. Det er det ingen grunn til å tvile på.

Skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i leseplanen Siesta uke 36-2011

Veien opp og fram er alltid en motbakke

Siesta uke 36-2011: Jakobs brev 1,1-2,7

Hvem er Jakob? Det kan diskuteres, men lillebroren til Jesus som ble leder for menigheten i Jerulsalem er en god og ganske akseptert kandidat. Hele brevet er et oppgjør med det som kalles dobbeltmoral, altså en holdning om det er det indre som teller. Hvis jeg bare tror det rette inni meg, kan jeg oppfører meg som jeg vil. Med andre ord; «Gjør det jeg sier, ikke se på hva jeg gjør.» Sånn kan det ikke være i menighetene, mener Jakob, og tar opp flere praktiske eksempler.

Jesus om det samme:
I Matteus 7 tar Jesus opp mye av det samme; Ikke alle er det de utgir seg for, og at det alltid er en sammenheng mellom det indre og det ytre. Og når vi mennesker skjønner vitsen med å være gode med hverandre, så kan vi være dønn sikre på at Gud skjønner det. Så vær ærlig med deg selv og andre, og bruk tida på det som er viktig.

Jakobs brev 1,1-4
Det er mange som skriver dikt for skrivebordskuffen. Dikt som inneholder flotte tenker, dype refleksjoner og gode poeng. Men nede i skuffen får ingen andre glede av dem. Det er litt skummelt å la andre få lese det du har på hjertet. Kanskje vil de le av det. Kanskje vil de finne feil og kritisere det. Men aller verst er det hvis det ikke gjør inntrykk i det hele tatt.

På Jakobs tid var det få kristne. De hadde ingen lang historie eller innarbeidet tradisjon å støtte seg til. Derimot møtte de motstand, mobbing og fordømmelse nesten hvor de gikk. Da var det like fristende som i dag å feie troen under teppet og heller jatte med de andre. Men gjør vi det, kommer vi til å bli like bleike og slappe som det gresset som havner i skyggen. Både gress og tro trenger lys, luft og litt motstand for å vokse seg sterkt.

Skrevet for Bibelleseringen og publisert i bibelleseplanen Siesta uke 36-2011