Matteus 20,20-28
Sebedeus sønner var disiplene Jakob og Johannes. De hadde temperament, og var blant dem som fulgte Jesus tettest. Da Jesus kalte dem, lot de faren sitte igjen med fiskebruket og de ansatte. Moren var også opptatt av Jesus. Vi møter henne igjen når hun står og ser korsfestelsen på avstand. Altså var dette folk som Jesus kjente godt og satte pris på. De sto virkelig sammen med ham helt ut.
Så det kunne nok være fristende for Jesus å gi dem et klapp på skuldra som de ba om. Men ville ikke det tatt viktig motivasjon fra både dem og de andre? Vi må tåle at enkelte ting blir hengende i løse lufta og ikke falle på plass før helt til slutt. Det er få ting som kan ødelegge samhold og vennskap som når status og verdighet blir blandet inn i bildet. Når vi ikke har noe å forsvare, er det heller ikke så vanskelig å bøye seg for å ta et tak.
Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i leseplanen Siesta uke 7-2012
18 februar 2012
17 februar 2012
Men det var han som begynte!
Lukas 6,27-36
Skal det bli slutt på en slåsskamp, må noen slutte å slå. Riktignok risikerer du å få høre at du feiga ut og tapte, men på litt lengre sikt har du vunnet sjansen til å gjøre noe annet. Vikingetidens hang til blodhevn og slektsfeider over flere generasjoner ble borte da kristendommen gjorde sitt inntog. Jeg tror faktisk vi skal være glade for det. Men når det er sagt, skal du likevel ikke akseptere å bli utsatt for vold eller overgrep.
For når det koker mellom ørene er ordene fra Bergprekenen tøffe tak. Da høres det ikke engang fornuftig eller klokt ut. De strider mot alt som bobler fram i oss når vi møter urettferdighet, urimelige krav og du føler deg truet. Det var dette Gud gjorde at Jesus døde for vår skyld. Han sluttet å slå tilbake selv om det var vi som begynte. Så, hvem kan du slutte å slåss med i dag?
Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i leseplanen Siesta uke 7-2012
Skal det bli slutt på en slåsskamp, må noen slutte å slå. Riktignok risikerer du å få høre at du feiga ut og tapte, men på litt lengre sikt har du vunnet sjansen til å gjøre noe annet. Vikingetidens hang til blodhevn og slektsfeider over flere generasjoner ble borte da kristendommen gjorde sitt inntog. Jeg tror faktisk vi skal være glade for det. Men når det er sagt, skal du likevel ikke akseptere å bli utsatt for vold eller overgrep.
For når det koker mellom ørene er ordene fra Bergprekenen tøffe tak. Da høres det ikke engang fornuftig eller klokt ut. De strider mot alt som bobler fram i oss når vi møter urettferdighet, urimelige krav og du føler deg truet. Det var dette Gud gjorde at Jesus døde for vår skyld. Han sluttet å slå tilbake selv om det var vi som begynte. Så, hvem kan du slutte å slåss med i dag?
Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i leseplanen Siesta uke 7-2012
16 februar 2012
Ikke gjør som mora di sier, Jens!
Lukas 5,27-39
Forandringer møtes som regel ikke møtes med bare begeistring og glede. Det er veldig menneskelig å holde på det man er trygg på og mestrer. Selv gisler vil etter hvert føle på lag med de som holder dem fanget. Det kalles Stockholmsyndromet. Skal du finne på noe helt nytt, skjer det som regel mens du er ung. For jo eldre du blir, jo vanskeligere blir det å skifte spor.
Men når alle liker det samme, tenker det samme og lager regler som passer på at det fortsetter å være sånn, havner vi i ei boble. Josef og Maria hadde nok gitt Jesus en god oppdragelse, men som Guds sønn så han likevel ting på en annen måte enn fariseerne, de skriftlærde og folk flest. Han hadde andre impulser, en annen oversikt og stakk hull på bobla. Den hellige ånd og Bibelen gir oss det samme. Ikke være redd for å stikke deg ut.
Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i leseplanen Siesta uke 7-2012
Forandringer møtes som regel ikke møtes med bare begeistring og glede. Det er veldig menneskelig å holde på det man er trygg på og mestrer. Selv gisler vil etter hvert føle på lag med de som holder dem fanget. Det kalles Stockholmsyndromet. Skal du finne på noe helt nytt, skjer det som regel mens du er ung. For jo eldre du blir, jo vanskeligere blir det å skifte spor.
Men når alle liker det samme, tenker det samme og lager regler som passer på at det fortsetter å være sånn, havner vi i ei boble. Josef og Maria hadde nok gitt Jesus en god oppdragelse, men som Guds sønn så han likevel ting på en annen måte enn fariseerne, de skriftlærde og folk flest. Han hadde andre impulser, en annen oversikt og stakk hull på bobla. Den hellige ånd og Bibelen gir oss det samme. Ikke være redd for å stikke deg ut.
Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i leseplanen Siesta uke 7-2012
15 februar 2012
Et merkelig laguttak
Lukas 5,1-11
Hva skulle Jesus med all fisken? Først bruker han båten som prekestol. Deretter kommanderer han fagfolka til sjøs hvor de slår til med rekordfangst på feil tid av døgnet. Selv garvede fiskere syntes nok to båter søkklastet med fisk var i overkant. Det er ikke så rart at Simon blir skjelven. Men Gud vet hvem han vil å ha med på laget, og hvordan han skal få dem med. Han er heller ikke redd for å sjokkere med laguttakene sine.
Bare ta en titt på rollelista i Bibelen. Jakob var en snik og Peter var hissig. David var utro og drepte mannen til elskerinna. Noa drakk seg full, Jona flyktet, og Paulus var en morder. Gideon var skeptisk. Miriam var ei sladderkjerring. Marta bekymret seg for alt mulig og Tomas tvilte. Sara var utålmodig. Elia hadde ikke kontroll over følelsene. Moses stammet, Sakkeus var en tyv og Lasarus var død. Gud kaller ikke de som ser best ut, men Han får alltid det beste ut av dem han kaller. Så hvorfor skulle han ikke sende deg ut på banen?
Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i leseplanen Siesta uke 7-2012
Hva skulle Jesus med all fisken? Først bruker han båten som prekestol. Deretter kommanderer han fagfolka til sjøs hvor de slår til med rekordfangst på feil tid av døgnet. Selv garvede fiskere syntes nok to båter søkklastet med fisk var i overkant. Det er ikke så rart at Simon blir skjelven. Men Gud vet hvem han vil å ha med på laget, og hvordan han skal få dem med. Han er heller ikke redd for å sjokkere med laguttakene sine.
Bare ta en titt på rollelista i Bibelen. Jakob var en snik og Peter var hissig. David var utro og drepte mannen til elskerinna. Noa drakk seg full, Jona flyktet, og Paulus var en morder. Gideon var skeptisk. Miriam var ei sladderkjerring. Marta bekymret seg for alt mulig og Tomas tvilte. Sara var utålmodig. Elia hadde ikke kontroll over følelsene. Moses stammet, Sakkeus var en tyv og Lasarus var død. Gud kaller ikke de som ser best ut, men Han får alltid det beste ut av dem han kaller. Så hvorfor skulle han ikke sende deg ut på banen?
Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i leseplanen Siesta uke 7-2012
14 februar 2012
Ekte glede overvinner tvil
Johannes 1,43-51
Begeistring og glede kan av og til løpe av med oss og rive andre med. Filip visste godt om fordommene mange hadde mot folk fra Nasaret. Likevel kastet han seg over Natanael og buste ut med med hele trosbekjennelsen; Messias er her. Kom og møt ham! Det var akkurat den ubetenksomme dristigheten som trengtes for å få snøballen til å rulle. Resten tok Jesus seg av.
Det kan være vanskelig å gjøre smarte trekk hvis du tenker veldig hardt på en viktig ting. Da blir du bare fryktelig klar over hvor mye som kan komme til å gå galt. Og jo mer du tenker på det, jo større vokser skogen av liksomproblemer. Egentlig burde det ikke være vanskeligere å snakke om Jesus enn andre ting i hverdagen. For Jesus trenger ingen pr-rådgivere, bare han får møte vennene dine. Lar du ham få sjansen til å bevise det?
Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i leseplanen Siesta uke 7-2012
Begeistring og glede kan av og til løpe av med oss og rive andre med. Filip visste godt om fordommene mange hadde mot folk fra Nasaret. Likevel kastet han seg over Natanael og buste ut med med hele trosbekjennelsen; Messias er her. Kom og møt ham! Det var akkurat den ubetenksomme dristigheten som trengtes for å få snøballen til å rulle. Resten tok Jesus seg av.
Det kan være vanskelig å gjøre smarte trekk hvis du tenker veldig hardt på en viktig ting. Da blir du bare fryktelig klar over hvor mye som kan komme til å gå galt. Og jo mer du tenker på det, jo større vokser skogen av liksomproblemer. Egentlig burde det ikke være vanskeligere å snakke om Jesus enn andre ting i hverdagen. For Jesus trenger ingen pr-rådgivere, bare han får møte vennene dine. Lar du ham få sjansen til å bevise det?
Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i leseplanen Siesta uke 7-2012
13 februar 2012
WWJD?
Johannes 1,35-42
Skal du bli så god som mulig på noe, må du bruke masse tid på det. Dessuten er det lurt å være så mye som mulig sammen med folk som har peiling. Dette gjelder enten du driver med idrett, mekker motor, danser ballett, diskuterer politikk eller hva som helst. Det tar mange år og du må droppe mye annet for å bli norges- eller verdensmester. Derfor er det ikke så mange som orker det.
Det er lett å bruke mye tid på ting når andre gir deg ros for det. Fullt så enkelt er det ikke med ting som er litt lenger ute på jordet. Men når hjertet er hardt nok grepet, sånn som med Andreas og Simon Peter, er det ingen vei utenom. Da føles det som det eneste riktige. Skal du virkelig vite hva Jesus ville ha gjort, må du holde deg i nærheten av ham. Hvor mye tid har du?
Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i leseplanen Siesta uke 7-2012
Skal du bli så god som mulig på noe, må du bruke masse tid på det. Dessuten er det lurt å være så mye som mulig sammen med folk som har peiling. Dette gjelder enten du driver med idrett, mekker motor, danser ballett, diskuterer politikk eller hva som helst. Det tar mange år og du må droppe mye annet for å bli norges- eller verdensmester. Derfor er det ikke så mange som orker det.
Det er lett å bruke mye tid på ting når andre gir deg ros for det. Fullt så enkelt er det ikke med ting som er litt lenger ute på jordet. Men når hjertet er hardt nok grepet, sånn som med Andreas og Simon Peter, er det ingen vei utenom. Da føles det som det eneste riktige. Skal du virkelig vite hva Jesus ville ha gjort, må du holde deg i nærheten av ham. Hvor mye tid har du?
Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i leseplanen Siesta uke 7-2012
03 februar 2012
Av seg sjølv...
Tekstbetraktning over Markus 4, 26-34, såmannssøndag, 5. februar 2012
-De’ e’ itt’no som kjæm tå sæ’ sjøl. Læraren min på ungdomsskulen sto framme ved tavla og forsøkte å få 28 austlendingar i tenåra til å gjere ein innsats. Han siterte altså Hans Rotmo for å mane fram arbeidslyst og innsatsvilje nok til å få ein ståkarakter i sidemål, som for oss var nynorsk. Eg er ikkje sikker på om han nådde inn, for vi trudde ikkje at nokon av oss ville få bruk for kunnskap om kløyvd infinitiv og a-endingar. For min eigen del var det lite hjelp i dei gramatikalske utleggingane hans. Eg måtte finne min eigen veg. Med blanke ark og eksamensoppgåva foran meg var det språkøret som redda meg; Korleis ville dei sagt det på radio og TV?
Det var desse små frøa frå Totto Osvold i Nitimen, Herbjørn Sørebø i Dagsrevyen og hallodama Ragnhild Sælthun Fjørtoft som vokste seg store nok til å hauste ein M i karakterboka. Eg var nok litt sær som faktisk likte å høyre nynorsk og beit meg merke i det. Eventyret om Askeladden og prinsessa ingen kunne målbinde byggjer på akkurat det same. Kven kunne ane kva nytte han skulle få for alt det rare han plukka med seg undervegs. Alt liv startar i det små og veks på seg etterkvart. Somme tider er det vanskeleg å sjå at det er grunnlag for liv i det heile. Men er det berre luft, lys og vatn, så vil det før eller sidan slå ut i full blomst. Det kjem opp, nesten av seg sjølv, og blir berekraftig.
Ein iskald fredag i starten av februar mykje sjå mørkt ut, men om berre få veker vil snøklokkene bryte seg opp gjennom brøytekanten og varsle ein ny vår. Det går av seg sjølv om berre frøet har kommet i jorda. Vi treng ikkje vite kvifor eller korleis. Vi kan ikkje lære frøet noko, og ingen av oss kan trekkje eit strå opp av jorda om vi vil aldri så mykje. Du må gjerne ha både ambisjonar og store draumar, men hardt arbeid er ikkje alltid nok. Du kjem alltid lengst ved å byggje på det som fell naturleg for deg. Gud har velsigna deg med eigenskapar som berre ventar på å få springe ut. Det finnst ein plass og ei tid for alt, og berre du kjenner det når du er på rett veg, til beste for deg og alle rundt deg.
God helg og Guds signing.
Opprinneleg skrive for Firda og publisert der fredag 03.02.2012
-De’ e’ itt’no som kjæm tå sæ’ sjøl. Læraren min på ungdomsskulen sto framme ved tavla og forsøkte å få 28 austlendingar i tenåra til å gjere ein innsats. Han siterte altså Hans Rotmo for å mane fram arbeidslyst og innsatsvilje nok til å få ein ståkarakter i sidemål, som for oss var nynorsk. Eg er ikkje sikker på om han nådde inn, for vi trudde ikkje at nokon av oss ville få bruk for kunnskap om kløyvd infinitiv og a-endingar. For min eigen del var det lite hjelp i dei gramatikalske utleggingane hans. Eg måtte finne min eigen veg. Med blanke ark og eksamensoppgåva foran meg var det språkøret som redda meg; Korleis ville dei sagt det på radio og TV?
Det var desse små frøa frå Totto Osvold i Nitimen, Herbjørn Sørebø i Dagsrevyen og hallodama Ragnhild Sælthun Fjørtoft som vokste seg store nok til å hauste ein M i karakterboka. Eg var nok litt sær som faktisk likte å høyre nynorsk og beit meg merke i det. Eventyret om Askeladden og prinsessa ingen kunne målbinde byggjer på akkurat det same. Kven kunne ane kva nytte han skulle få for alt det rare han plukka med seg undervegs. Alt liv startar i det små og veks på seg etterkvart. Somme tider er det vanskeleg å sjå at det er grunnlag for liv i det heile. Men er det berre luft, lys og vatn, så vil det før eller sidan slå ut i full blomst. Det kjem opp, nesten av seg sjølv, og blir berekraftig.
Ein iskald fredag i starten av februar mykje sjå mørkt ut, men om berre få veker vil snøklokkene bryte seg opp gjennom brøytekanten og varsle ein ny vår. Det går av seg sjølv om berre frøet har kommet i jorda. Vi treng ikkje vite kvifor eller korleis. Vi kan ikkje lære frøet noko, og ingen av oss kan trekkje eit strå opp av jorda om vi vil aldri så mykje. Du må gjerne ha både ambisjonar og store draumar, men hardt arbeid er ikkje alltid nok. Du kjem alltid lengst ved å byggje på det som fell naturleg for deg. Gud har velsigna deg med eigenskapar som berre ventar på å få springe ut. Det finnst ein plass og ei tid for alt, og berre du kjenner det når du er på rett veg, til beste for deg og alle rundt deg.
God helg og Guds signing.
Opprinneleg skrive for Firda og publisert der fredag 03.02.2012
Abonner på:
Innlegg (Atom)