I troen på en nådig Gud

Forkynneren 11,9-12,14

Da søsteren min sto og tok imot gratulasjoner for sin vitenskapelige doktorgrad, var det en som gikk langt i å antyde at nå lå vel veien åpen for de store nyvinningene og en strålende karriere. -Nei, svarte hun. -Nå har jeg arbeidet i dette miljøet så lenge at det er nesten umulig å oppdage det som kan forstås på en annen måte. Skal du bryte ny mark, må det starte før du er blitt 30.

Mange rister på hodet over ungdommens uvitenhet og mangel på respekt for uskrevne regler. Men der ligger ungdommens fordel og styrke. Vi etablerte og inngrodde må gi dem friheten til å prøve og feile. Etterpåklokskap er den eneste eksakte viteskap. Men tar vi den på forskudd, tramper vi ned mange nye spirer. Alt er jo i forandring, så Gud tilgir og forstår når han ser at noen iallefall forsøker å gå nye veier. Skulle vi være dårligere?

---

Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i bibelleseplanen Logos uke 43 - 2012

Bekymringer til besvær

Forkynneren 10,12-11,8

På kjøleskapsdøren hos min mor henger et idyllisk bilde av en gyngestol. Teksten på bildet er derimot ganske ransakende; -Bekymringer er som å sitte i en gyngestol. Den gir deg nok å gjøre, men du kommer ikke av flekken. Bekymringer kan gi mange utslag. Som speider var jeg stolt av knutene og spleisene jeg kunne lage med tau, og langspleisene mine kunne være veldig lange. For jeg var litt redd for at de skulle gå opp.

Men en garvet sjømann tok stoltheten fra meg. -Det er fint håndtverk, sa han. Men den som legger mer enn tre slag i spleisen, stoler nok ikke på Vårherre heller. Noen sjanser er vi nødt til å ta. I næringslivet snakker de om investeringer. Det vil si å risikere noe for å åpne for muligheter seinere. Hva skal vi høste hvis vi blir sittende i gyngestolen og spise opp såkornet?

---

Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i bibelleseplanen Logos uke 43 - 2012

For du kan ikke ta noe med deg

Forkynneren 9,1-10,11

Det kan kanskje se ut som den godeste forkynneren er en litt trist og resignert pessimist som har gitt opp håpet om at det finnes noe å strekke seg etter her i livet. Men ingenting er lenger fra sannheten enn det. Han står midt i hverdagen, og peker på at den faktisk er bra som den er. Hvor mange gode stunder har vi gått glipp av fordi vi stadig forventet noe bedre?

Før eller siden må vi legge fra oss det vi har rasket sammen på vår vei. En eller annen gang er vi nødt til å la andre overta det vi holder på med. For ikke noe tre vokser helt inn i himmelen. Det er ikke vi som får snøen til å smelte og blomstene springe ut om våren. Det er heller ikke vår fortjeneste at vi kan høste inn det som gror fram. Hvorfor ikke ta deg tid til å nyte øyeblikket, -og takke?

---

Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i bibelleseplanen Logos uke 43 - 2012

Tell velsignelsene, ikke sammenligne

Forkynneren 7,23-8,17

Selvangivelsen er en hodepine for mange. En venn av meg fant derimot stor glede i den. «Det er en vareopptelling over Guds velsignelser.» sa han. Tallrekkene ble en liste over takkeemner; Ektefelle, barn, hus, bil, formue. Selv utgiftsiden fant han glede i. «Tenk at jeg har så mye å ta vare på, og likevel penger til overs.» I det lyset ble hverdagens små og store skuffelser ubetydelige.

Livet gir ikke ved dørene. Det er irriterende å se at kjeltringer slipper unna, mens en hederlig stakkar blir sittende i klisteret. Forkynneren strevet med det samme. Men etter å ha grunnet på det fant han at «det finnes ingen annen lykke for mennesket her under solen enn å spise og drikke og glede seg.» Har du talt opp velsignelsene dine i dag?

---

Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i bibelleseplanen Logos uke 43 - 2012

Kjemp for hva du har kjært

Forkynneren 6,1-7,22

Ronja Røverdatter er en de fargerike skikkelsene i Astrid Lindgrens bøker. Hun er et så oppvakt barn at foreldrene burde være sprekkeferdige av stolhet, men likevel setter hun grå hår i hodet på dem. For Ronja tar ikke til seg gode råd og formaninger slik foreldrene tenker seg. «Pass deg for fossen!» sier de, og Ronja går helt ut på kanten av stupet, for det jo bare ved å oppsøke det farlige man kan passe seg for det.

Forkynneren tar oss med til kanten av mange stup. Det kan låte mistrøstig når han slår fast at det flotte vi fascineres av likevel er lite å holde fast ved. «Det er som å gjete vinden.» Men livsvisdom og indre fred kommer bare med levd liv og bitre erfaringer. Det er ikke noe mål å gå gjennom livet uten riper i lakken. Vår frelse kostet Jesus piskeslag, naglemerker og tornekrone. Mange seire blir levert som nederlag. Pakk dem ut!

---

Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i bibelleseplanen Logos uke 43 - 2012

Hva skal til for å gjøre Guds vilje?

Lukas 16,19-31

Lider du av Tomas-syndromet; -Hvis jeg bare fikk se sånn og sånn, så skulle jeg tro. Hvis Gud bare kunne svare tydelig på bønnene mine, så ville det vært enkelt. Vi har en merkelig trang til å vente på det ekstraordinære, særlig når det gjelder Gud. Må vi ha basuner, engleskarer, ild og røyk til får å bli overbevist? Vi legger nok mer vekt på kraftige manifestasjoner enn det Gud gjør.

Sangeren og evangelisten Keith Green hadde dette som et sentralt punkt i sine møter og konserter når han utfordret ungdom til tjeneste. I en av sangene sier han litt sarkastisk at «Jesus rose from the dead, and you can’t even get out of bed.» Poenget hans var at så lenge Gud ikke uttrykkelig hadde bedt deg sitte stille, så er det ingen grunn til å vente med å gjøre noe for Jesus. Så, hva er din tjeneste i dag?

---

Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i bibelleseplanen Logos uke 42 - 2012

Forberedt eller etterpåklok

Forkynneren 4,17-5,19

Som gammel speider er jeg glad i friluftsliv. Det er en herlig opplevelse å gå ut i Guds frie natur, og bare vandre rolig og ta ting som de kommer. På sånne turer opplever jeg at tanker og refleksjoner kommer flagrende som sommerfugler i lufta. De flagrer hit og dit, og selv det miste vindpust kan sende dem langt avgårde. Selv velsignelser kan i sinn og skinn avlede oppmerksomheten. 

Dermed hender det at jeg holder på å havne utenfor stien fordi jeg blir oppslukt av vakre sommerfulgler eller besnærende tanker. Plutselig brytes idyllen av at jeg havner i grøfta. Omgitt av Guds godhet kan vi komme på bedre tanker og gjøre opp vår sak med både Ham og medmennesker når ting først går galt. Men dette er likevel bare brannslukking. Det beste er om vi passer på så det ikke tar fyr. Gud er vel ikke bare til ettertanke. Gjenopprettelse er bra, men hva med å tenke først?

---

Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i bibelleseplanen Logos uke 42 - 2012 

Livet er ikke noe enkeltpersonforetak

Forkynneren 4,1-16

På tirsdag så vi hvordan misnøye kan være til inspirasjon og glede. Men misnøye kan også føre til frustrasjon og sinne. Står du alene om å ønske seg noe annet og i dine øyne mye bedre, kan det være ganske fortvilende. I slike situasjoner har det hendt at folk går langt utover sine fullmakter, og tar seg tilrette. En fortvilet situasjon krever på fortvilte tiltak, og et rop om hjelp kan få tragiske følger.

«Det er ikke godt for mennesket å være alene» står det i skapelsesberetningen, og det kan alle skrive under på. Flokkmentalitet hvor alle gjør som alle de andre fordi det er det enkleste, er ikke noe bedre. Men noen å hente styrke fra eller dele tanker med gjør det alltid lettere å leve. Felles skjebne er felles trøst. Sammen vil de være større enn summen av hver enkelt. Det er når vi spiller hverandre gode at Gud velsignelse virkelig kommer til sin rett.

---

Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i bibelleseplanen Logos uke 42 - 2012

En tid for alt

Forkynneren 3

Du verden som jeg beundrer dem som har full kontroll og oversikt til enhver tid. Uansett hva som dukker opp, har de en analyse og en plan på plass i løpet av kort tid. Planen er velformulert og balansert, og de synes å bare bli lykkeligere dess flere baller de har i lufta. De klarer tilsynelatende alt på én gang.

Vi andre får ta Forkynnerens ord til trøst. Det er en tid for alt. Noen ganger er vi høyt til hest, den neste er det knall og fall. Det er lov å ta av i hemningsløs glede. Like mye lov er det å øse ut sin sorg og fortvilelse. I den hagen Gud lar oss leve i finnes det både åpne, solrike sletter og mer skyggefulle steder. Så uansett hvor du befinner deg, er Han i nærheten. Du trenger ikke gjemme deg, og trenger ikke å lete.

---

Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen i Norge, og publisert i bibelleseplanen Logos uke 42 - 2012

Arbeid og glede

Forkynneren 2

En kollega av meg skrev på Facebook at «nå avrundes arbeidet med visjonen for menigheten vår. Et merkelig arbeid. På en måte føles det litt meningsløst, men på en annen side har det vært godt å fokusere på hva menigheten egentlig er.» Dette ledet til en lang diskusjon i kommentarfeltet under. Hvordan kunne det være meningsløst å sette seg mål? Andre mente at målsettinger ville bli å sette skylapper på menigheten og gjøre den mindre levende og blind for andre behov som kom til etterhvert.

Både som mennesker og menigheter har vi alle muligheter til å være travelt opptatt uten å komme noen vei. Vi kan vinne hele verden, men likevel miste hensikten av syne. Vi kan også streve hardt og målbevisst uten å få noe som helst igjen for det. Guds ledelse lar oss se målet, nå målet og kjenne gleden ved begge deler. Hvorfor ikke unne seg det beste?

---

Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i bibelleseplanen Logos uke 42 - 2012.

Misnøye kan vise vei

Forkynneren 1

Selve boken tilskrives Salomo, konge og sønn av den store David. Tross sin makt og rikdom kan han ikke fri seg fra tanken på alt han tross alt ikke har makt over og som dermed ikke inngikk i rikdommen. Slike tanker, om enn i noe mindre skala, gjør vi vel oss alle. - Å, om jeg bare hadde.., tenker vi. Da er det lett å finne fram misnøye med Gud og hvermann. 

Men misnøye kan være en uvurderlig motivasjon. Det er alltid noe å rette på. Bak alle store oppfinnelser og oppdagelser finnes ønsket om noe bedre. En lettere måte å gjøre ting på, et bedre sted å være eller et bedre liv for meg og mine. Det hjelper ikke å sutre og beklage seg. Når du ser hvor det skranter, følger spørsmålet om hva Gud har gitt deg som kan rette på det helt naturlig.

---

Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i leseplanen Logos uke 42-2012

Forkynneren

Denne og tekstene de følgende dagene er skrevet for bibelleseplanen Logos, utgitt av Bibelleseringen i Norge. Publisert i perioden 16. - 26. oktober 2012.

Innledning; Mitt møte med tekstene

Bibelen er åpenbaring. En åpenbaring av Guds vesen, av hans vilje og sist, men ikke minst av vår menneskelige evne til ikke å se skogen for bare trær. I forhold til all fortid og framtid er den tidshorisonten vi til en viss grad hersker over i løpet av livet forsvinnende kort. Det som har skjedd før kan vi ikke endre, og det som kommer etter er utenfor vår rekkevidde.

Det er dette Forkynneren åpenbarer for oss. Poesien i denne boka vil at vi skal stikke fingeren i jorda, men også løfte blikket fra det daglige. Når vi ser de store linjene og våre egne begrensninger, er det lettere å takke Gud for at det er Han som er Herre, og ikke vi. Da forstår vi Ham, og oss selv, så mye bedre.

Gud likar kritiske spørsmål

Betraktning over Joh. 7,14-17,

søndag 7. oktober 2012, 19. søndag i treeiningheitstida

Eg er så heldig å ha musikalske vener. Dei kan til og med meir enn å lese noter. Ved eit høve sette ein av dei seg ved pianoet, og vi andre gjekk laus på eit rikhaldig utval noter med klassisk musikk. Men same kva vi fann fram, spelte han det feilfritt rett av bladet utan betenkningstid. Det gjekk nesten ein halv time før vi klarte å «knekkje han». Då låg det haugevis med noter på golvet rundt pianokrakken. Nokon er berre slik. Dei har det i seg, og han tok seg ikkje nær av at vi forsøkte å sette han fast. Han visste kva han var god for, og vi hadde mykje moro av det alle saman.

Andre tek ikkje så lett på utfordringar. Dei toler ikkje at nokon sår tvil om deira makt eller motiv. Verdshistoria er full av despotar som sende folk i døden på rein mistanke om at dei ikkje synte den naudsynte respekt og underkasting. Ingen må sette spørreteikn ved avgjerder eller meiningar. Dei krev at alle lyder det minste vink og gjer som dei får beskjed om utan innvendingar. For her kjem ikkje tvilen den tiltalte til gode. -Staten, det er eg, sa Ludwig den 14. av Frankrike. Om eit menneskje eller politisk system opphøyar seg sjølv til gud, må det gå galt. Det er berre å sjå korleis det gjekk med Sovjetunionen og austblokka. Oppstanden i fleire arabiske land dei siste åra er eit anna eksempel. Eit slikt sjølvbilete ender alltid i tragedie.

For sanninga er lettare å leve med. Då treng du ikkje tenkje på kva du skal si. Jesus visste allereie tidleg kven han var, og kva oppgåva hans var. Likevel tålte han at folk stilte spørsmål ved det han lærte og det han gjorde. Han var trygg på det han hadde å kome med. Difor kunne han møte motstand og skepsis med ro og opne armar, vel vitande at bodskapen og gjerningane hans ville tåle å bli sett under lupa. På same måte likar Gud at vi tek han på alvor, og inviterar oss til å gå han etter i saumane. Men det krev at vi óg er opne for han. -Smak og sjå at Herren er god! (Salme 34,9)

God helg, og Guds signing

---

Opprinneleg skriven for avisa Firda og publisert der fredag 5. oktober 2012