Fleip eller fakta

(Mark. 6,45-56)Jeg tror faktisk det er sant at Jesus gikk på vannet, helbredet syke og gjorde mirakler. Hvorfor? Det skal jeg komme tilbake til. Når jeg derimot får e-post om at jeg hadde vunnet millioner på et internettlotteri jeg aldri hadde hørt om, tror jeg det ikke. Hvorfor ikke? Jo, fordi jeg vet at andre har fått bankkontoen sin tømt på den måten. De som er blitt lurt, har meldt det til Politiet og fortalt om det. Bløffen blir avslørt og kjent av alle som følger litt med.

Så var det dette med Jesu undere. Hadde disiplene bløffet om undrene, ville alle andre som var i nærheten avslørt dem øyeblikkelig. For disiplene kunne ikke true noen til taushet om de ville. Likevel har altså fortellingene om det Jesus gjorde blitt skrevet ned, kopiert opp for hånd og trodd på helt fram til vår tid selv om mektige fiender har forsøkte å stoppe det. Hvorfor? Fordi Gud ikke bløffer og ikke trenger å bløffe. Guds ord er sant og ingenting kan stoppe sannheten.

---

Publisert av Bibelleseringen i Norge, Siesta - uke 40: www.bibelsiesta.no

Fem baguetter og en boks makrell i tomat

(Mk 6,32-44) Det satt altså fem tusen menn på en gressbakke langt ute på landet. I tillegg var det kvinner og barn. Det var som cupfinalen i fotball med Idol og Dansefeber i pausen. Mange hadde tatt store sjanser for å oppleve dette.

Og store forventninger gjorde at de holdt ut i timesvis. Men tanken på så mye folk, så lite mat og hvor langt det var til nærmeste butikk ga disiplene til Jesus kalde føtter. Derfor ba de Jesus om å sette på bremsene og sende folk hjem mens butikkene ennå var åpne.

Disiplene hadde rett, men tok likevel feil. Da de begynte å dele ut maten som var, endte de opp med mer enn nok. Stiller jeg opp med det jeg har, kan jeg trygt overlate resten til ham. Jesus er ikke så bekymret over hvor mye som mangler. Han er mest opptatt av at jeg bruker det jeg har.

---

Publisert av Bibelleseringen i Norge, Siesta - uke 40: www.bibelsiesta.no

Luk. 19,41.48 - Mørkemann, -og stolt av det!

Tekstbetraktning for 11. søndag e. påske, tekstrekke I
Luk. 19,41-48 - www.bibelen.no

Kalenderen min går for seint. Den er framleis i førre århundre eller før det. Det er noko galt med kartet mitt òg. Somme seier eg er heilt på jordet, -feil jorde. Dette kjem oftast for ein dag i samtalar om moderne livsstil og trendar innan m.a. sex og samliv. Det er ikkje berre på desse områda eg får høyre det, men oftast er det her tidsriktige meiningsytarar har dei ømmaste tærne. Dei mest frilynde debattantane gir meg diagnosen «tilbakeståande mørkemann frå middelalderen». Toleranse gjeld nemleg ikkje oss mørkemenn.

Gammal visdom må vike for ny erkjenning. Det var slik på Jesu tid òg. Han var heller ikkje opplyst eller vidsynt nok til å ta det inn over seg. At gode jødar skulle betale tempelskatt, var rett og rimeleg, men det kunne dei sjølvsagt ikkje gjere med romerske pengar. Dei hadde jo keisaren sitt bilde på seg. Og kven var det som hadde tid til å ordne seg med sine eigne offerdyr, dueungar, oksar og lytefrie lam? Her låg sjansane vidopne for dei som hadde lese leksa si om marknadstilpassing og produktutvikling.

Men så kjem altså mørkemannen Jesus til torgs. Om du leitar etter prov på Guds vreide og heilag krig i kristen samanheng, så finn du det her. Den elles så omsynsfulle og kjærlege Jesus, han som er barnet i krybba ved juletider og som ikkje eingong fordømmer syndarar som er tekne på fersk gjerning, svingar plutseleg pisken og veltar bord. Her blir marknadstilpassinga sett til veggs så det synest. Dei det går ut over er velmeinande handelsmenn som berre sørgjer for varer og tenester som marknaden etterspør.

Kven trur han eigentleg at han er? Guds son eller noko, slik at han er betre enn oss og veit korleis ting skal vere? Jesus ønskte seg ikkje shopping i templet, men tru og bønn. Og han tek hardt i for å vise kor alvorleg det står til. Tru er ikkje noko ein berre steller med på søndag og elles når ikkje andre ting kjem i vegen. Trua er som lufta vi pustar i og maten vi set på bordet.

Vi veit mykje om forureining og årsakene til klimaendringane i dag. Kan hende har vi vel så viktige klimaspørsmål å ta oss av i oss sjølve før stormar og rasfare tek utviklinga med seg i avgrunnen der òg. Slike tankar gjer eg meg rundt teksten på søndag. Men eg er jo berre ein middelaldersk mørkemann som ikkje veit betre…

God helg og Guds signing.


Publisert i Firda 10. august 2007