02 januar 2010

Et sted å være

1. Mos. 1,1-19: (Logos 1-2010, del 2:8)
På mindre enn fire hundre norske ord er scenen er satt og historien begynner. Med bred pensel spennes hele landskapet ut som skal bli et hjem for oss. En skapende Gud som vet hva godt er innreder tilværelsen med hav, himmel og tørt land med busker og trær. Og allerede før han er kommet så langt er lys og mørke, natt og dag, satt på plass. Beretningen er like forbløffende som den er kort og presis.

I andre (religioners) hellige skrifter finner vi skapelsesberetninger som er mye mer utfyllende og påkostet enn den Bibelen byr oss. Det er heller ikke den eneste forskjellen. Her er bare èn gud, og hverken sol, måne eller stjerner tillegnes noe guddommelig. Hvor tok de det fra, de som formet denne arven og ga den videre? Men om den er lite utbrodert er det er ingen grunn til å føle seg snytt. Et enkelt bilde forteller mer enn tusen ord og kan gjøre oss målløse.

- Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske, siden du kommer det i hu, et menneskebarn, siden du tar deg av det? Salme 8,4f

01 januar 2010

En nødvendig håndsrekning utenfra

Matt. 1,20b-21: (Logos 1-2010, del 1:8)
Jomfrufødselen er et takknemlig tema for humorister som vil gjøre seg morsomme på bekostning av kristen tro. Josef ville nok også helst ha sluppet å forklare slekt og venner hvordan forloveden var blitt gravid uten ham. Englehistorier hadde ikke allverdens troverdighet den gangen heller. Moderne, opplyste mennesker burde i alle fall legge «unnfanget ved Den hellige ånd» bak seg. Men avskriver vi jomfrufødselen, ryker også oppstandelsen og himmelfarten. Da står vi ribbet tilbake uten håp om en ny himmel og en ny jord. Se 1. Kor. 15,13-19

For første gang siden skapelsen skulle Gud og mennesker dele tid og sted. Så Jesus ble født som oss. Han opplevde fristelse, sult, redsel og glede på samme måte som oss. Han blødde da han ble pisket og han døde på korset. Det som skiller Jesus fra hvermannsen er at han er født, men ikke skapt. Jesus delte alle livets sider med oss, men han gjorde det uten synd for å rette opp Adams feiltrinn. En redningsmann må nødvendigvis ha andre forutsetninger enn dem han skal hjelpe.

- Det som var umulig for loven, fordi den sto maktesløs på grunn av vårt kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss. Rom. 8,3

Før vi begynner...

«I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» Slik starter Bibelen og dermed den skriftlige åpenbaringen vi har av Guds vesen. Det er en arv vi har fått, først fra jødene og siden omsorgsfullt brakt videre av vitner opp gjennom århundrene. Dermed hviler troen på at Gud sendte sin sønn Jesus Kristus for å frelse verden også på disse ordene.

Siden den gangen har dette vitnesbyrdet blitt gransket og prøvet av hver ny generasjon. Politikk, kultur og vitenskap har endret seg i takt med nye impulser og nyvunnet kunnskap opp gjennom historien. Dermed er gamle sannheter til enhver tid blitt utfordret. I dag mener mange at vi er kommet så langt at beretningene om skapelsen og syndefallet må avskrives til fordel for fakta som kan etterprøves og dokumenteres.

Men selv om vi en dag kanskje klarer å forske oss fram til hvordan vår verden og resten av universet er skrudd sammen, vil vi fremdeles trenge svar på hva det hele skal være godt for. Det spørsmålet kan ikke vitenskapen med sitt materielle fokus svare på. Det er her Bibelen og Den hellige ånd kommer oss til hjelp, og løfter menneskets egenart og ansvar opp i lyset.



Betrakningene jeg publiserer de neste dagene er skrevet for bibelleseplanen Logo som utgis av Bibelleseringen i Norge. Du finner informasjon om virksomheten og publikasjonene deres på www.bibelleseringen.no Du kan også følge dem på Facebook og Twitter