31 mai 2005

Job 19 - En god taper viser sin styrke

Tekstbetraktning over Job 19

På beundringsverdig vis holder Job fatningen etter runde på runde med kvasireligiøs filleristing. Han har ikke mye igjen å skryte av, men tviholder med beundringsverdig kraft på overbevisningen om at Gud tross alt ikke har forkastet ham. Jeg tror jeg ville ha omskrevet det skalden Snigle-Halle sa til kong Harald Hårdråde til noe slikt som «Drep meg, venner, men ikke med ord.» Taleflommen de serverer Job er like lite matnyttig som grøten kongen bød sine menn på.

Et feiltrinn sjelesørgere kan begå er at de i sin iver etter å hjelpe slutter å lytte til hva som egentlig blir sagt, og henger seg opp i det de tror de hører. På den måten skapes flere sår enn de leger. Med slike leger skal man ha jernhelse for å være syk. Ofte er det enkle best, selv om det ikke høres høres like overbevisende ut. Av og til er man henvist til å tro på tross av heller enn på grunn av.

«Jeg vet at min gjenløser lever!» Takk skal du ha, Job, for at du klarte å levere denne kraftsatsen. Det er ingen skam å klamre seg til et halmstrået når Gud holder i den andre enden. «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, men åpenbaret det for de umyndige.» Matt 11:25

Publisert av Bibelleseringen © 2005 Jan Roar Sekkelsten

30 mai 2005

Job 18 - «Altså er mor Nille en sten»

Tekstbetraktning over Job 18

Neste kamerat, Bildad, står på talelisten og fortsetter belæringen av stakkars Job der Elifas avsluttet. Resonnementet er som hentet rett ut av Holbergs teaterstykke Erasmus Montanus. «En sten kan ikke fly. Mor Nille kan heller ikke fly. Altså er mor Nille en sten!» Bildad oppfatter tap av ære, helse og velstand som et uttrykk for at Job bak en fin fasade har vært er et ugudelig krek hele tiden. Derfor har Gud trukket tilbake sin velsignelse.

Men det er en logisk kortslutning. Så enkelt kan vi ikke gjøre et komplisert samspill i skaperverket. Det er livet og Guds kjærlighet mennesket ble velsignet med ved skapelsen, ikke diverse frynsegoder livet kan bringe med seg når alt annet klaffer. Det er sant at vi kan komme til Gud som til en far med alle våre ønsker og behov. Men Han er ikke en maskin som automatisk utbetaler materielle velsignelser bare vi taster inn en moralsk riktig kode.

Vi skal vokte oss vel for å gå i den samme tankefella som vennene til Job. Ingen blir en barmhjertig samaritan ved å følge deres eksempel. Vi befinner oss i hverandres varetekt, og en manns ulykke kan like godt skyldes en kald skulder fra andre som egen uforstand.

Publisert av Bibelleseringen © 2005 Jan Roar Sekkelsten

29 mai 2005

Luk 16,19-31 - Likegyldighetens pris

Andakt for 2. s. e. pinse, tekstrekke I, www.bibel.no

Den rike mannen forsynte seg grådig på livets lyse side. Selv på helligdager må det ha vært hardt arbeid å holde den fyren tilfreds med klær, mat og status. Lasarus lever derimot på baksiden av medaljen. Han mangler alt; Både helse, velstand og verdighet. Han kan ikke engang verge seg mot hundene som slikker på sårene hans. Lasarus er like sjanseløs i forhold til alle renhetskrav i den jødiske fromheten, som den rike er i forhold til det fjerde bud.

Men Jesus sier ikke at det er hensynet til religiøse krav som bestemmer deres bolig i evigheten. Mens Lasarus blir tatt imot og sørget for i forhold til hva han ikke fikk oppleve på jorden, er det ikke overdådigheten som plasserer kaksen utenfor herligheten. Det er unnlatelsene som feller ham. Velstanden ga ham muligheten til å hjelpe, men han gjorde det ikke selv om Lasarus lå rett utenfor døra. Rikingen ba heller ikke den uflidde uteliggeren om å fjerne seg. De fattige, syke og loslitte var bare en del av hverdagen som han ikke ofret en tanke. Han brydde seg rett og slett ikke, og gjorde ingenting med det.

Derfor må han betale likegyldighetens pris. «Det dere ikke gjorde mot én av disse minste,» sier Jesus, «-det har dere heller ikke gjort mot meg.» (Matt. 25:45) Gud krever ikke det umulige av oss, bare litt praktisk omtanke. Det skal så lite til, egentlig.

Publisert av Bibelleseringen © 2005 Jan Roar Sekkelsten