Endeleg!

Tekst for 1. søndag i advent, Lukas 4, 16-22a - www.bibelen.no

Å, denne søndagen har vi venta på så lenge. Sjølv om eg tek til å bli vaksen og ungane er blitt så store at eg ikkje lenger veit kva som er populært i leikebutikken, sluttar eg aldri å glede meg til jul. Allereie når eg tek i bruk ein ny kalender etter ei veke med julemat, juleprat og julefest veit eg at der, på bakerste bladet, ventar ei ny jul med nye gleder. «Om ingen går i fella, men passer seg for den, skal alle om et år få feire jul igjen.» Berre vent!

For mange er ventetid ei liding sjølv om du ventar på noko godt. I skrivande stund går ein kjenning og ventar på å bli pappa for første gong. Han er rastlaus og sit heilt frampå kanten av stolane, klar til å springe. Eg veit kva han går gjennom, for eg har sjølv vore der tre gonger. Men det er ikkje alltid naudsynt ikkje dele forventingane for å kunne dele gledene. Eg syntes det var stas at Førde rykte opp til 2. divisjon tidlegare i haust, sjølv om eg personleg ser på fotball som ei landeplage. Opprykket var noko som mange har venta på og drøymt om lenge.

Då tala han til dei og byrja slik: «I dag vart dette skriftordet oppfylt medan de høyrde på.» Alle tala vel om han og undra seg over dei nådeorda som kom frå hans munn.

Men av og til, når vi har venta på noko frykteleg lenge, hender det at sjølve ventinga blir ein livsstil. Løftet om ein frelsar går som ein raud tråd tvers gjennom det gamle testamentet heilt frå 1. Mosebok. På Jesu’ tid hadde jødane venta så lenge på Messias at ventinga var blitt ein del av trua. Så då Jesus las frå Jesaja, ein av dei viktigaste profetiane, og sa at løftet no var oppfylt, fekk tilhøyrarane hakeslepp og blei sittande og glippe med augene. Det kom på dei som julekvelden på kjerringa. Mange nekta å tru det, og dei nektar framleis.

Men for oss er ventinga over. Postordrekatalogane med juletema kom i september, julemarsipanen har vore i butikkane sidan oktober og dei første julekalendrane dukka opp tidleg i november. Men denne søndagen kan vi tenne det første lyset, og så er adventstida i gang. For snikkarsonen i synagogen fór ikkje med laust prat. Gud held det han lovar.

God advent og Guds Signing!

---

Skrevet for Firda og publisert der 27.11.2009

Samtidig feirer vi at dette er innlegg nr. 100 i tekstarkivet. Man klapper seg ydmykt på skuldra og sier «flink gutt».

Altfor mye kjekt å ha

Tekst for søndag 20. september 2009: Matt. 6,24-34 - www.bibelen.no

«Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.» - Matt. 6,27-29

Det var moro å vere på konsert med Øystein Sunde i Førdehuset fredag for ei veke sidan. Han er framleis ein glimrande gitarist og minst like kjapp i kjeften no som han var for førti år sidan. Som få andre maktar han å sette ein humoristisk diagnose på oss nordmenn. Du kjenner deg att i songen om alt vi skaffar oss eller tek vare på fordi det, ja nettopp, kan vere veldig kjekt å ha. Det er tre grunnar til at vi skaffar oss alt dette, seier han. Det er fordi vi treng det, fordi vi trur vi treng det, og for å gjere naboen misunneleg. Det er viktig å ha overtaket.

Slik er loftet vårt blitt ein kombinasjon av museum og arkiv. Opp dit har vi gjennom gode år putta mest alt som vi har vokse i frå, slutta å bruke og ting som rett og slett er for gode til å kvitte seg med. Det kan jo tenkjast at vi får bruk for det ein dag. Men no er det fullt, og vi må ta harde avgjerder om kva vi skal behalde og kva som må ut. Eg blir stressa av å ta slike valg, og ønskjer av og til at eg kunne byte plass med kattane i huset. Dei kan liggje å dra seg heile dagen utan å ofre rotet ein tanke. Dei har ikkje noko budsjett å passe, ingen rekningar som forfell eller ambisiøse planar for framtida. Dei søv, dei et, tek ein snurr ut før dei kjem inn att og sloknar på sofaen.

Det er vanskeleg å velgje. Valkampen var sterkt prega av bekymring, men óg forventning. Det høyrdes ut som det ikkje måte på kor elendig det står til her i landet. Samtidig var det heller ikkje måte på kor bra det vil bli om berre dei rette kjem til makta. Eg trur alle partia er i stand til «å redde Noreg» berre vi vaknar opp og skjønar at dei siste tretti åra har vore ein draum. Det er ein god ting å ta vare på det Gud har velsigna oss med, men å gøyme det bort for å halde andre unna vil han ikkje vere med på. Sjansen for at vi har for mykje er større enn at det blir for lite. Det heile dreier seg om leve i tru og tillit.

God helg og Guds signing!

---

Publisert i firda.no, fredag 18. september 2009

Det enkle er ofte det rette

2. Pet 3,14-17

(Siesta 3-2009, del 6 : 6)
«Du tror kanskje dette er enkelt, du? Bare vent til jeg har forklart det for deg.» Dette var en populær vits blant da jeg studerte kristendom.
Teologi og slikt går for å være vanskelige greier. Men det største problemet er muligheten til å bli mer opptatt av hva som kan leses mellom linjene enn hva som faktisk står på dem. For Gud er ikke interessert i å gjøre det vanskelig for oss. Han vil at alle skal bli frelst, og har tatt hensyn til at ikke alle takler filosofi og lange, tunge tankerekker.
Så hvis du kjenner at en tanke står mellom deg og Jesus, så kan det være at det er tanken det er noe feil med. Neste gang noen mener at det kreves noe mer enn Jesus for å komme til himmelen, kan du bruke KISS-testen; Keep It Simple, Stupid.