Noen mennesker setter seg ned i stum fortvilelse når problemene hoper seg opp. Andre har en driv i seg til å tviholde på den minste antydning til håp. Vi leser i avisene om barn som forsvinner. Når foreldrene aldri gir opp å lete, er det fordi de elsker barnet sitt så høyt at de nekter å gi opp håpet. Dette skriftavsnittet forteller om en god mors omsorg for en alvorlig syk datter. Hun gir seg ikke selv om Jesus i starten er ganske avvisende.”Jeg slipper deg ikke før du har velsignet meg.” (1.Mos. 32,26) Det sa Jacob til Gud i Det gamle testamentet etter at de hadde kjempet hele natten og Gud måtte slå ham over hofta for å bringe ham i kne. Er det noe Gud ikke kan stå for, så er det folk som alltid ser etter muligheter selv der hvor natta er som svartest. For de vet å sette pris på velsignelsen lyset er når det blir slått på.
Publisert av Bibelleseringen i Norge, Siesta - uke 40: www.bibelsiesta.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar