Arbeid og glede

Forkynneren 2

En kollega av meg skrev på Facebook at «nå avrundes arbeidet med visjonen for menigheten vår. Et merkelig arbeid. På en måte føles det litt meningsløst, men på en annen side har det vært godt å fokusere på hva menigheten egentlig er.» Dette ledet til en lang diskusjon i kommentarfeltet under. Hvordan kunne det være meningsløst å sette seg mål? Andre mente at målsettinger ville bli å sette skylapper på menigheten og gjøre den mindre levende og blind for andre behov som kom til etterhvert.

Både som mennesker og menigheter har vi alle muligheter til å være travelt opptatt uten å komme noen vei. Vi kan vinne hele verden, men likevel miste hensikten av syne. Vi kan også streve hardt og målbevisst uten å få noe som helst igjen for det. Guds ledelse lar oss se målet, nå målet og kjenne gleden ved begge deler. Hvorfor ikke unne seg det beste?

---

Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i bibelleseplanen Logos uke 42 - 2012.

Ekte glede overvinner tvil

Johannes 1,43-51

Begeistring og glede kan av og til løpe av med oss og rive andre med. Filip visste godt om fordommene mange hadde mot folk fra Nasaret. Likevel kastet han seg over Natanael og buste ut med med hele trosbekjennelsen; Messias er her. Kom og møt ham! Det var akkurat den ubetenksomme dristigheten som trengtes for å få snøballen til å rulle. Resten tok Jesus seg av.

Det kan være vanskelig å gjøre smarte trekk hvis du tenker veldig hardt på en viktig ting. Da blir du bare fryktelig klar over hvor mye som kan komme til å gå galt. Og jo mer du tenker på det, jo større vokser skogen av liksomproblemer. Egentlig burde det ikke være vanskeligere å snakke om Jesus enn andre ting i hverdagen. For Jesus trenger ingen pr-rådgivere, bare han får møte vennene dine. Lar du ham få sjansen til å bevise det?

---

Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i leseplanen Siesta uke 7-2012

Stor glede og usunn skepsis

Matteus 9,18–26

Jesus kunne vel spart seg bryet med å be blinde og stumme ikke å fortelle hva som var skjedd etter at han helbredet dem? Det er umulig å skjule at blinde ikke lenger trenger hjelp til å finne fram, og den stumme forsnakket seg garantert så fort han åpnet munnen. Store gleder er van- skelige å holde for seg selv, særlig når det også gir utslag i en ny frihet for noen som ellers var fullstendig avhengige av andre. Muligheten til å velge sine egne veier og ordlegge sine egne meninger kan ikke overvurderes.

Men skeptikerne vil vi alltid ha med oss. Det er ikke rart at fariseerne reagerer. Jeg reagerer på samme måten selv når det dukker opp fantastiske tilbud på e-post om rask og lettvinn rikdom. På samme måte er det mange som utrettelig leter etter naturlige forklaringer på overnaturlige hendelser. Skepsis til det utrolige er sunt og godt, og Guds gjerninger tåler å bli gått etter i sømmene. Men når sunn kritisk sans bikker over i vond mistro og dulgte beskyldninger er en grense passert. Konspirasjonsteorier har aldri brakt noe godt til fellesskapet.