18 februar 2012

Den som venter på noe godt…

Matteus 20,20-28

Sebedeus sønner var disiplene Jakob og Johannes. De hadde temperament, og var blant dem som fulgte Jesus tettest. Da Jesus kalte dem, lot de faren sitte igjen med fiskebruket og de ansatte. Moren var også opptatt av Jesus. Vi møter henne igjen når hun står og ser korsfestelsen på avstand. Altså var dette folk som Jesus kjente godt og satte pris på. De sto virkelig sammen med ham helt ut.

Så det kunne nok være fristende for Jesus å gi dem et klapp på skuldra som de ba om. Men ville ikke det tatt viktig motivasjon fra både dem og de andre? Vi må tåle at enkelte ting blir hengende i løse lufta og ikke falle på plass før helt til slutt. Det er få ting som kan ødelegge samhold og vennskap som når status og verdighet blir blandet inn i bildet. Når vi ikke har noe å forsvare, er det heller ikke så vanskelig å bøye seg for å ta et tak.

Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i leseplanen Siesta uke 7-2012

17 februar 2012

Men det var han som begynte!

Lukas 6,27-36

Skal det bli slutt på en slåsskamp, må noen slutte å slå. Riktignok risikerer du å få høre at du feiga ut og tapte, men på litt lengre sikt har du vunnet sjansen til å gjøre noe annet. Vikingetidens hang til blodhevn og slektsfeider over flere generasjoner ble borte da kristendommen gjorde sitt inntog. Jeg tror faktisk vi skal være glade for det. Men når det er sagt, skal du likevel ikke akseptere å bli utsatt for vold eller overgrep.

For når det koker mellom ørene er ordene fra Bergprekenen tøffe tak. Da høres det ikke engang fornuftig eller klokt ut. De strider mot alt som bobler fram i oss når vi møter urettferdighet, urimelige krav og du føler deg truet. Det var dette Gud gjorde at Jesus døde for vår skyld. Han sluttet å slå tilbake selv om det var vi som begynte. Så, hvem kan du slutte å slåss med i dag?

Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i leseplanen Siesta uke 7-2012

16 februar 2012

Ikke gjør som mora di sier, Jens!

Lukas 5,27-39

Forandringer møtes som regel ikke møtes med bare begeistring og glede. Det er veldig menneskelig å holde på det man er trygg på og mestrer. Selv gisler vil etter hvert føle på lag med de som holder dem fanget. Det kalles Stockholmsyndromet. Skal du finne på noe helt nytt, skjer det som regel mens du er ung. For jo eldre du blir, jo vanskeligere blir det å skifte spor.

Men når alle liker det samme, tenker det samme og lager regler som passer på at det fortsetter å være sånn, havner vi i ei boble. Josef og Maria hadde nok gitt Jesus en god oppdragelse, men som Guds sønn så han likevel ting på en annen måte enn fariseerne, de skriftlærde og folk flest. Han hadde andre impulser, en annen oversikt og stakk hull på bobla. Den hellige ånd og Bibelen gir oss det samme. Ikke være redd for å stikke deg ut.

Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i leseplanen Siesta uke 7-2012