10 juni 2011

Samlande språkforvirring

Betraktning over Apostelgjerningane 2,1-11, www.bibel.no


Eg er ein innvandrar. I desse dagar er det fjorten år sidan eg kom over med ekspressbussen fra Oslo og kjøpte meg husvere. Så lenge har eg aldri tidlegare budd på ein stad. Likevel er og blir eg ein innvandrar. Rett nok skriv eg desse tankane rundt preiketeksten på nynorsk og hudfargen er den same som hos dei innfødde, men dialekta mi avslørar at eg ikkje er førdianar med det same eg opnar munnen. For identitet er mykje meir enn målføre og bustad. Identitet blir skapt av historisk tilknyting, lynne og sosialt nettverk. Du kan ta ein sunnfjording ut av Sunnfjord, men ikkje Sunnfjord ut av sunnfjordingen. På same måte kjennest det trygt og godt å sjå norske bilar på vegane og høyre norske stemmer i utlandet. Då er du med eitt ikkje så aleine.

Det gamle testamentet fortel at menneskja ville byggje seg like inn i himmelen. For å hindre dette ga Gud arbeidarane ulike språk. Dermed kunne dei ikkje lenger snakke saman og uttrykket «babelsk forvirring» oppsto. Arbeidet stoppa opp fordi det blei innbyrdes stridigheiter, mistydingar og arbeidsfolka gjekk kvar til sitt saman med dei som snakka same språket. I dag veit vi mykje om kor viktig det er å lære seg språk og kultur om ein vil bli kjend med seg sjølv og forstå andre. Det skjønar du når ein kar tek på seg å male vindauga i huset ditt mens du er på ferie. Etter fire dagar ringer han og spør om han skal ta karmane óg med det same...

På pinsedagen fekk disiplane den heilage ande over seg. Dei som før gøymde seg, sto fram og talte. Ikkje berre talte dei, men dei talte ord som utlendingane forsto. Jesus var ikkje lenger berre for ein liten flokk arameisktalande jødar i Jerusalem. Språkbarriera var broten. Bodskapen om Guds frelse blei spreidt for alle vindar. Frå den dagen er det ikkje oppvekst, tradisjon eller språk som bind dei truande saman. På pinsedagen oppfylte Gud løftet Jesus gav ved himmelfarten ti dagar tidlegare og profetien frå Esekiel: «Og eg vil gje dykk eit nytt hjarta og la dykk få ei ny ånd inni dykk.» Gåva frå himmelen gjer oss til eitt i Kristus.

God helg og Guds signing!




Opprinnelig skrevet for Firda og publisert den 10. juni 2011.

08 april 2011

Aldri så godt at det ikkje er galt for nokon

Betraktning over Johannes evangelium 11,45-53

Det kan fort bli for mykje sjølv av ein god ting. I TV-reklamen ser du ein bestefar som drikk tran saman med barnebarnet før dei går ut for å sparke fotball. Full av energi knallar bestefar til, men bommar på målet og knuser ei vindusrute hos naboen. Spørsmålet frå gutungen der dei tittar forsiktig fram bak eit hjørne, -Bestefar, tok du for mykje Møllers tran, gjekk rett inn i daglegtale. Sidan har omgrepet blitt nytta vidt og bredt. For Møllers tran og reklameskaparane er dette ein draum, men for konkurrerande produkt er det eit mareritt. Korleis i all verda skal ein hamle opp med ein konkurrent som blir omfavna av langt utover kundekretsen? Eg vil tru dette er blitt diskutert heftig i marknadsavdelingar og styrerom.

Jesus gjorde mykje godt på dei tre åra frå han blei døypt av Johannes til han blei korsfesta av Pilatus. Ryktet om han spredte seg vidt omkring og han trakk så mykje folk at det kunne skape problem for dei som var opptekne av ro og orden. I tillegg sa og gjorde han ting som ikkje sto i læreboka for dei meir etablerte aktørane på marknaden. Dette blei sjølvsagt ikke tatt nådig opp av desse. Det blei rett og slett litt for mykje Møllers tran for dei. Dei var fornøgde med situasjonen, og såg ingen grunn til å risikere noko som kunne slå tilbake på dei. Det gode blei er ofte det beste sin fiende.


Vi som lever og leser i god ettertid har fordelen av å sjå korleis ein ond konspirasjon fører til at Guds plan for frelse blir oppfylt. Det som blir sagt i ei meining, slår til på ein måte du ikkje ante var mogleg eller meiningsfylt. Etterpåklokskap er ein langt meir presis vitenskap fordi vi kjenner fasiten. Men framleis er det slik at vi ikkje likar at nokon ofrar seg. Tanken på at Gud sender sin eigen son i døden for vår skuld, vekkjer motstand langt inn i teologiske fagmiljø den dag i dag, for ikkje å snakke om i andre kulturar og under andre himmelstrok. Å tru på Gud er å stole på at han veit best, Sjølv når du ikkje er einig.

God helg, og Guds signing!


Publisert i Firda  fredag 8. april 2011

02 april 2011

Guds advokater og moralens voktere

Matteus 9,1–8

Om det var denne teksten sildepresten Claus Frimann i Nordfjord (1746–1829) hadde i tankene da han sendte folk i båtene fordi en sildestim fylte vågen midt under gudstjenesten, vites ikke. Men «Hva Gud har sjenket oss, må vi ikke nøle med å høste,» var ordene han skal ha brukt. Fariseerne og de skriftlærde var egentlig en from vekkelsesbevegelse som la vekt på at «bibel og bekjennelse» måtte avspeiles i hverdagen. Og i Israel på Jesu tid var det nok av folketro og utvannet religiøsitet å ta tak i. Det er når denne inderligheten går over sine grenser at Jesus må vise dem til rette.

Redselen for å bryte regler og prinsipper kan lamme oss fullstendig, men hva gjør man ikke hvis det står om livet? Enkelte ganger er det bare ikke tid til å vente. Livreddende hjertekompresjon er en brutal opplevelse som ikke utføres riktig uten at det knekker noen ribbein. Men tro meg, pasienten vil takke deg for det om han overlever. Ingen av oss liker å komme i trøbbel med autoriteter, men det må ikke hindre oss i å gjøre gode og høyst nødvendige handlinger. Det er løftet om tilgivelse og nåde for alle ting som gjør at vi i god tro kan ta dristige sjanser på Guds vegne.