Bekymringer til besvær

Forkynneren 10,12-11,8

På kjøleskapsdøren hos min mor henger et idyllisk bilde av en gyngestol. Teksten på bildet er derimot ganske ransakende; -Bekymringer er som å sitte i en gyngestol. Den gir deg nok å gjøre, men du kommer ikke av flekken. Bekymringer kan gi mange utslag. Som speider var jeg stolt av knutene og spleisene jeg kunne lage med tau, og langspleisene mine kunne være veldig lange. For jeg var litt redd for at de skulle gå opp.

Men en garvet sjømann tok stoltheten fra meg. -Det er fint håndtverk, sa han. Men den som legger mer enn tre slag i spleisen, stoler nok ikke på Vårherre heller. Noen sjanser er vi nødt til å ta. I næringslivet snakker de om investeringer. Det vil si å risikere noe for å åpne for muligheter seinere. Hva skal vi høste hvis vi blir sittende i gyngestolen og spise opp såkornet?

---

Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i bibelleseplanen Logos uke 43 - 2012

Eg blir alltid verande hos deg

Tekstbetraktning over Salme 73,23-28, 19. søndag e. pinse, 23. oktober 2011

- Du har gripe mi høgre hand.
Ein ettermiddag på våren 1978 satt eg i eit siderom i Stathelle kapell saman med resten av klassen min. Vi var konfirmantar, og som gutar flest satt eg på bakerste benk og fulgte berre nesten med på kva sokneprest Sverre Næsheim heldt på med. Han hadde lest nokre vers og snakka om dei tre trinna i frelsa. Eg anar ikkje kva streng i sjela orda hans traff, men eg vakna brått uten å ha fått med meg kva han hadde sagt. Etterpå måtte eg difor somle litt medan dei andre fór ut, og fekk spurt kva bibelvers det gjaldt. Av ein eller annen grunn noterte eg det i læreboka mi. Etter konfirmasjonen gjekk det i gløymeboka óg. Men fyrste trinnet var tatt.

- Du leier meg ved ditt råd.
I påska 1982 var eg på påskeleir på Rjukan saman med andre baptistungdommar frå Porsgrunn og Skien. Eg tenkte eg skulle bidra med noko under ei kveldssamling, men då måtte eg finne andre bibelvers enn dei eg brukte då eg vart døypt i baptistkyrkja tre månader tidlegare. Det hadde jo alle kameratane mine høyrt. Då dukka orda frå konfimasjonstimen fire år tidlegare fram att, og eg fekk hjelp av leiarane til å finne dei i Bibelen. Endå to år seinare blei orda frå søndagens tekst avgjerande då eg under mykje tvil sette foten på andre trinnet. Då bytta eg ut ingeniørstudier med pastorutdanning og heiltidsteneste i kristen samanheng.

- Sidan tar du meg opp i herlegdom
Det siste trinnet i frelsa er heilt og fullt Guds ansvar. Om han rekk ut ei hand kan eg la vere å ta den. Om han gir meg gode råd, kan eg hevde at eg veit betre. Men vil eg oppleve herlegdommen, er det berre Gud eg kan håpe på. Han har lova å ta meg dit, men eg kan godt vente litt med det. For framleis har eg ting å utrette og hendingar eg vil oppleve. Alt har ikkje gått på skinner sidan eg tok imot Jesus og lot Guds ord vere motivasjon og rettleiing i livet. Skjær i sjøen vil det alltid vere, men med ein god los kjem du trygt i havn. - For kven har eg elles i himmelen?

God helg og Guds signing.

---

Opprinneleg skrive for Firda og publisert der fredag 21.10.2011

Løft blikket og sikt langt fram

Jak 1,5-12

I speideren lærte jeg å orientere ved bruke kart og kompass. Først må du vite hvor du faktisk er på kartet og så finne retningen videre ved å plukke ut et veimerke langt framme. Så kan du gå dit før du sjekker retningen på nytt og setter deg nye mål. Hvis du bare går med nesa i kartet eller henger deg på det de andre gjør, kommer du til å gå deg helt bort.

Ingen kan flyte på suksessen selv om de er rike, like lite som at løpet er kjørt for alltid selv om du er fattig. Hverken rikdom eller fattigdom, sorg eller glede, suksess eller tap varer evig. Det er dette Jakob minner oss om. Livet går alltid videre mot evigheten, og Gud vil hjelpe deg. Den som holder på håpet, vil finne nye muligheter. Det er det ingen grunn til å tvile på.

---

Skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i leseplanen Siesta uke 36-2011

Guds advokater og moralens voktere

Matteus 9,1–8

Om det var denne teksten sildepresten Claus Frimann i Nordfjord (1746–1829) hadde i tankene da han sendte folk i båtene fordi en sildestim fylte vågen midt under gudstjenesten, vites ikke. Men «Hva Gud har sjenket oss, må vi ikke nøle med å høste,» var ordene han skal ha brukt. Fariseerne og de skriftlærde var egentlig en from vekkelsesbevegelse som la vekt på at «bibel og bekjennelse» måtte avspeiles i hverdagen. Og i Israel på Jesu tid var det nok av folketro og utvannet religiøsitet å ta tak i. Det er når denne inderligheten går over sine grenser at Jesus må vise dem til rette.

Redselen for å bryte regler og prinsipper kan lamme oss fullstendig, men hva gjør man ikke hvis det står om livet? Enkelte ganger er det bare ikke tid til å vente. Livreddende hjertekompresjon er en brutal opplevelse som ikke utføres riktig uten at det knekker noen ribbein. Men tro meg, pasienten vil takke deg for det om han overlever. Ingen av oss liker å komme i trøbbel med autoriteter, men det må ikke hindre oss i å gjøre gode og høyst nødvendige handlinger. Det er løftet om tilgivelse og nåde for alle ting som gjør at vi i god tro kan ta dristige sjanser på Guds vegne.