09 oktober 2010

Døde ikke Jesus på korset?

1.Kor 15,3-7 (Siesta 4-2010, del 6:6)

Tanken på at Gud ble menneske og døde for vår skyld var og er tung å svelge. Så møtte da også Paulus og de første kristne mange som ristet på hodet når de vitnet om oppstandelsen. Det hang ikke på greip noe sted, men de lot det stå til likevel. Det skal vi skal være evig takknemlige for. Men tanken møter fremdeles motstand, og det mangler ikke teorier og alternative løsninger.

Paulus måtte vise til både Det gamle testamentet og at det fortsatt finnes levende øyenvitner da han slo fast hvor viktig det var at Jesus virkelig døde og sto opp igjen. For gir vi slipp på dette, rakner hele frelsesgrunnlaget. Derfor er det også nøye tatt med i trosbekjennelsen; «Korsfestet, død og begravet. Sto opp fra de døde tredje dag.» Ingenting av dette kan tas bort uten at vi gjør Gud til løgner, og da står vi selv igjen på bar bakke i møte med synd og skyld. Se 1. Kor 15,12-19

Les mer:
Les mer:
Oskar Skarsaune: Døde ikke Jesus på korset?
Espen Ottosen: Sto han virkelig opp?

08 oktober 2010

Var Maria Magdalena Jesu elskerinne?

Markus 15,40-41 (Siesta 4-2010, del 5:6)

Nei, hun var ikke det. Det er ingen ting, hverken i Bibelen, andre historiske kilder og ellers som gir oss grunn til å tro det. Spekulasjonene rundt dette er faktisk av såpass ny dato at vi vet hvor og når de oppsto. Men for dem som helst vil ha en annen Jesus og et annet syn på frelsen enn den kirken forkynner er denne myten fristende.

For Maria fra Magdala er en viktig skikkelse i NT selv om hun ikke er omtalt så mange ganger. Hun var nær Jesus ved alle de viktige hendelsene. Det var hun som salvet ham før de andre disiplene skjønte hva som skulle skje og hun ble stående ved korset mens han led. Hun var den første som møtte Jesus etter oppstandelsen og fortalte det til Peter og de andre. Sånn sett er Maria apostlenes apostel og i kirkehistorien har hun til tider vært vel så populær som jomfru Maria.

Les mer:
På nettet:
Oskar Skarsaune: Maria Magdalena
davincikoden.info Nettportal med stoff og linker om påstander i boka og filmen "Da Vincikoden".

Bøker:
Den ukjente Jesus, Oskar Skarsaune
Skaperkoden, Oskar Skarsaune
Oskar Skarsaune er professor i kirkehistorie ved Menighetsfakultetet i Oslo,
Da Vinci dekodet, Bjørn Are Davidsen

07 oktober 2010

Er ikke alle religionene like bra?

Romerbrevet 5,8 (Siesta 4-2010, del 4:6)

I alle religioner er det en søken etter noe mer, en retning og et mål utenfor det vi står og går i mellom fødsel og død. Dette er så gjennomgående i alle kulturer til alle tider at det ser ut til å være kodet inn i genene våre. Så er det da også brukt som et utgangspunkt for såkalte deistiske gudsbevis. Men om lengselen er felles, er det likevel uoverstigelige forskjeller. Alle kan umulig ha rett om man skal yte dem full respekt.

Jødene bærer fram sine offer og venter på at Messias skal komme og fri dem fra fiendene som omringer dem. Muslimene underkaster seg blindt Allahs vilje og ser på tilbedelsen av Jesus som avgudsdyrkelse. Så når Jesus hevder at ingen kommer til Faderen uten gjennom ham, har det ingen hensikt å glatte over skillene. Det spesielle ved kristendommen er løftet om Gud evige kjærlighet og at han kom oss i møte gjennom Jesus Kristus. Hans død og oppstandelse er ikke til å komme utenom.

Les mer:
Arild Romarheim: Synet på frelse i kristendommen sammenlignet med andre religioner

06 oktober 2010

Kan vi vite helt sikkert at Gud finnes, og at Jesus er hans Sønn?

Hebreerbrevet 1,1-4 (Siesta 4-2010, del 3:6)

Gudsbevis er kompliserte og krever tunge, filosofiske tankerekker. Det finnes gode forsøk, og enkelte mener i alle fall selv at de er kommet veldig nær. Andre avviser dette og hele idéen om Gud totalt, og vil bare forholde seg til naturvitenskap. De mener at den sammen med historie og erfaring gir oss svarene vi trenger. Men du kan studere et maleri til bunns ved hjelp at mål, vekt, kjemi, fysikk og kunsthistorie uten at det beviser kunstnerens identitet, tanker eller hensikt.

Vi kan altså ikke finne Gud i mikroskopet mer enn vi kan regne ut meningen med livet. Vi er helt overlatt til å tro, og det vi tror vil påvirke det vi gjør. Bibelen forteller at Jesus sa at han var Guds sønn, og at vi bare kan frelses gjennom å tro på ham. Det er en så sterk påstand at vi enten kan stole på det og alt annet han sa, eller avvise dette og alt annet han sto for som løgn av verste sort. Det er egentlig de eneste alternativene vi har.

Les mer:
På nettet: Jon Arne Karstensen: Eksisterer Gud egentlig
Bok: Se det i øynene (Mere Christianity) av C.S. Lewis.
Du må nok på et bibliotek eller i en bruktbokhandel for å finne denne, men den er verdt det.

05 oktober 2010

Det er mye som ikke stemmer i juleevangeliet

Matteus 1,18-25 (Siesta 4-2010, del 2:6)

Ved alle høytider dukker det opp bøker, artikler og TV-programmer som presenterer sensasjonelle avsløringer om Jesus. Det gjelder særlig ting som setter spørsmålstegn ved Bibelen eller kristen tro. Men vanligvis er det ikke noe nytt i det hele tatt. Journalisten har bare funnet fortolkninger og synspunkter som er lite kjent fordi de har lite for seg. Bibelen er tross alt blitt gransket veldig nøye av veldig mange både innenfor og utenfor kirken i nesten to tusen år.

For forskjellene dreier seg ikke om selve saken; At Jesus ble født. Detaljene omkring hvor, når og hvordan blir først viktige når du ser på hvem tekstene er skrevet for. Mange av «feilene» er resultat av ulik vektlegging. Se bare på diskusjonene etter en fotballkamp. Man skulle ofte ikke tro folk hadde vært på samme sted. Bibelen er skrevet for oss, men ikke til oss. Vi lever et annet sted, i en annen tid og stiller andre spørsmål. I tillegg har vi fått så tunge og inngrodde tradisjoner inn med morsmelka at vi fort leser inn ting det faktisk ikke står noe om.

Les mer:
Jon Arne Karstensen: Juleevangeliet er fullt av feil

04 oktober 2010

Kan vi stole på at Bibelen er sann og ikke oppdiktet?

Matteus 11,13-15 (Siesta 4-2010, del 1:6)

Troverdigheten er en utfordring for alle historiske verk. Det finnes mindre enn femti kjente deler av beretningen om Cæsars krig mot gallerne. Men vi har mange tusen bibeldeler som sammen bekrefter Bibelen slik vi leser den i dag. Selvsagt er dette kopier av kopier av kopier igjen, men noen av dem kan være så gamle at den som skrev bare var noen generasjoner unna originalen. Kopieringen foregikk for hånd der skriftene skulle brukes, og man brukte ikke dyrebare ressurser på tull og tøys. Derfor var det bare det riktige og viktige som ble fornyet.


Bibelen er ikke én manns verk og den har ikke blitt til i et vakuum. Det gamle testamentet er et samlet vitnesbyrd om Guds og menneskenes felles vandring gjennom historien, fortalt og gjenfortalt av generasjoner. I det nye testamentet inntar Jesus plassen profetiene hadde i GT, men det er fortsatt de troende som passer på og bærer budskapet videre. Men du kan ikke bevise at Bibelen er sann. Du må lese den, løfte blikket, bruke hodet og se om det står til troende.

Les mer:
Torleif Elgvin: Dødehavsrullene og menigheten bak dem