Luk 17,11-19 - Det gjør godt å si takk

Andakt for 15. s. e. pinse, tekstrekke I, www.bibel.no

Egentlig trodde jeg at jeg hadde hørt feil. Men i min egen bibelgruppe kom en god venn med denne tankerekka: ?Jeg er Guds barn, og derfor skal Gud elske meg. Det skulle bare mangle at han ikke hjelper sine barn når det er noe.?
Kameraten mente i fullt alvor at vi egentlig ikke har noe å takke Gud for. Når han stiller opp med frelse, helbredelse og englevakt er det bare rett og rimelig. Såpass må man kunne forvente av en god Gud.

Kanskje er det slektskap mellom de ni som ble friske og bare forsvant og kompisen min i bibelgruppa. Det er sannelig ikke lett å være fattig på penger og status, men jeg tror at det er verre å ha et så stort ego.
Hvis du legger lista så høyt til vanlig, blir det lenge mellom hver gang du oppdager at noen tar vare på deg. Gud krever ikke at vi kaster oss om halsen på ham for den minste ting. Men se deg tilbake et øyeblikk og tell velsignelsene han har gitt deg.

Si takk! Det koster så lite og er et greit vitnesbyrd om tro for dem som hører det.

Publisert av Bibelleseringen © 2005 Jan Roar Sekkelsten

Luk 10,25-37 - Vær så god neste...

Andakt til 14. s. e. pinse, tekstrekke I - www.bibel.no

Denne lignelsen må komme langt opp på lista over bibelhistorienes topp ti. Få andre lignelser har satt spor etter seg i språket vårt som denne. Hva uttrykket en ?barmhjertig samaritan? og begrepet "neste" betyr, er slikt som alle forstår meningen med. Dette lærer du tidlig selv om du ikke går på søndagsskolen. Lignelsen til Jesus er bidratt til at nordmenn er verdensmestre i innsamlingsaksjoner enten det gjelder kreft, flyktninger eller tsunamiofre.

Men ordene i Bibelen styrer ikke bare hva vi gjør, men også hva vi sier. Betegnelsen ukristelig er fortsatt et skjellsord, men det er stort sett de som står utenfor kirker og bedehus som bruker det nå. På samme måte er det trolig bare mannfolkblader og pornobransjen som fortsatt bruker ordet "syndig". I menighetene snakker vi ikke på den måten lenger, selv om det er her ordene har fått sin mening.

Til og med vitenskapen kan takke Jesus. Relativitetsteorien til Einstein tar direkte utgangspunkt i at "Jesus er den samme i går, i dag og til evig tid" (hebr. 13:8). Men nå settes ofte vitenskap og tro opp mot hverandre. Men du kommer ikke utenom Bibelen hvis du skal forstå hvorfor vi gjør, sier og tenker som vi gjør. Så du har ingen grunn til å skamme deg over evangeliet. De andre har bare glemt hvor ideen først kom fra.

Publisert av Bibeleserringen © 2005 Jan Roar Sekkelsten

Mark 7,31-37 - Ikke alltid lett å holde kjeft

Andakt for 13. s. e. pinse, tekstrekke I, www.bibel.no

Når jeg hører virkelig god musikk, rykker det i foten, men ellers er jeg ikke av dem som slår hæla i taket. Hva som ville skje hvis jeg vant i Lotto er ikke godt å si, men først må jeg vel levere en kupong? Uansett hvordan vi selv er anlagt, vet vi om disse som ikke kan la verden være i tvil om at det har skjedd noe stort. Om ikke annet har vi sett dem i amerikanske TV-serier. Der er det «Oh, my God!» for den minste ting.

Med sånne folk i omgangskretsen er det vrient å holde lav profil. Jesus var ute etter å hjelpe folk som trengte det, ikke for å bli landskjent mirakelmann. Det var nok derfor han forsøkte å dempe den verste jubelbrusen. Men det når en blind mann plutselig kjenner deg igjen på gata eller en døv utbryter at «det der hørte jeg» når du slenger en kommentar bak ryggen hans, er det klart at du legger merke til det. Og når rullestolbrukeren fra i går stiller opp til maraton i dag, er det nødt til å bli oppslag i aviser og ukeblader.

Men når gleden blir overstrømmende er det fort gjort å miste fokus. Om du bare ser underet og glemmer hva som ligger bak det, kan retningen videre i ruskende gal. Barmhjertighet var viktig for Jesus, men det var for å frelse han kom til verden. Så selv om folk ble glade for det han gjorde for dem på jorda, var målet hans å få dem med til himmelen. Helbredelser var bare en del av oppdraget. Det var kanskje derfor han helbredet folk litt i det stille, og var nøye med å legge hovedvekten på tilgivelsen.

Publisert av Bibelleseringen © 2005 Jan Roar Sekkelsten

Luk 18,9-14 - Se hva jeg kan!

Andakt for 12. s.e. pinse, tekstrekke I - www.bibel.no

Det kan være mye styr og mas på ei badestrand. Ute i vannet mellom baderinger og gummibåter plasker småungene rundt og maser hull i hodet på alle omkring seg: «Se på meg! Se på meg da, mamma! -MAMMA!!!» Etter en halv time ønsker man seg hørselvern eller langt inn i skogen til et stille tjern i solnedgangen. Men de vokser det av seg, de fleste i alle fall. Men enkelte kan ikke la være å kreve oppmerksomhet rundt seg og sitt.

Jeg tenker at Gud også må bli litt ør i hodet etter at han har gått runden på gudstjenester og bønnemøter. Der har alle sitt å melde og det finnes et utall måter å gjøre det på. Noen ber så stille at du kan høre støvet falle. Andre roper ut sine proklamasjoner så flisene fyker og murpussen drysser. Greit nok det, alle har sin stil. Men i ungdomsgruppa i menigheten min hadde vi en kategori vi ikke klarte å ta helt alvorlig. Det var de vi kalte «se-hva-jeg-kan-kristne», og Fariseeren var en sånn type. De er like slitsomme som ungene på stranda.

Bønn til Gud er ikke en teknikk der man får utbetalt gevinst ved å trykke på de riktige knappene. Frie vitnesbyrd er ikke jobbintervju hvor du skal overbevise sjefen om at du er den beste kandidaten. Det er ikke nødvendig å mase på Gud. Han er ikke glemsk, tunghørt eller treig. Det er bare å klatre opp i fanget hans og si det som det er. Verre er det ikke, heldigvis.

Publisert av Bibelleseringen © 2005 Jan Roar Sekkelsten