Johannes 14,15-21
De fleste born eg kjenner likar Kinderegg. Ja, ikkje berre born. Eg tilbyr meg gjerne å ta sjokoladeskallet hvis dei yngre er meir opptekne av overraskinga og leiketøyet. Reklamen for dette skulle vere godt kjent frå TV; -Tre ting på en gang? Men det går jo ikke an. Men i følgje produsenten er det mogleg. Gud; Skaparen, frelsaren og heilag ande er óg tre ting, men likevel eitt og det same. Tenk deg is, vatn og damp. Dei er heilt ulik form, ulike eigenskapar og forskjellig bruk, men det er likevel det same stoffet; H₂O, - vatn.
Gud fader, Skaparen av himmel og jord, er handfast nok, som is er vatn du kan stå på. Det gamle testamentet talar om ein handverkar som sett saman universet, kloden, hav, land, buskar, trær, dyr og menneske. Han er grunnlaget verda er blitt til ved, og går saman med Adam og Eva for å lære dei å tilveret å kjenne. Men etter avtalebrotet ved treet til kunnskap om godt og vondt blir denne læringskurva svært bratt. Etter det måtte vi forhalde oss til Skaparen på avstand, utan fast grunn under føtene.
Så kom Jesus, Guds son, og det guddommelege greip igjen direkte inn i verda. Ved å døy på korset, tok han skulda for brotet på seg og ga oss forsoning. Etter at han sto opp frå dei døde og fór opp til himmelen, fløymde bodskapen om han i strie straumar vidare gjennom skrive- og taleføre vitne. Kjærleiken til Frelsaren fossa fram som ei elv med mange forgreiningar gjennom tidar, stader og kulturar, og vatnar framleis nye åkrar. Guds rike veks så det knakar.
Pinsehøgtida markerer tredje og siste trinnet som sender oss nærare himmelen og Gud. Den heilage anden, som kan la deg tale om Gud på språk du ikkje kan og skape felleskap der ingen kjenner kvarandre, er vanskelegare å gripe. Han er ikkje handfast, men slik er Gud uavhengig av tid og rom. Som luft og damp kjem han til over alt der nokon opnar sitt sinn og tankar og søkjer han, på alle plassar og til alle tider. Han kan ikkje haldast inne eller stengast ute. I bøn til Gud er vi alle pinsevener.
God helg, og Guds signing.
Skriven for og publisert i Firda fredag før pinse, 25. mai 2012
