Mark 7,31-37 - Ikke alltid lett å holde kjeft

Andakt for 13. s. e. pinse, tekstrekke I, www.bibel.no

Når jeg hører virkelig god musikk, rykker det i foten, men ellers er jeg ikke av dem som slår hæla i taket. Hva som ville skje hvis jeg vant i Lotto er ikke godt å si, men først må jeg vel levere en kupong? Uansett hvordan vi selv er anlagt, vet vi om disse som ikke kan la verden være i tvil om at det har skjedd noe stort. Om ikke annet har vi sett dem i amerikanske TV-serier. Der er det «Oh, my God!» for den minste ting.

Med sånne folk i omgangskretsen er det vrient å holde lav profil. Jesus var ute etter å hjelpe folk som trengte det, ikke for å bli landskjent mirakelmann. Det var nok derfor han forsøkte å dempe den verste jubelbrusen. Men det når en blind mann plutselig kjenner deg igjen på gata eller en døv utbryter at «det der hørte jeg» når du slenger en kommentar bak ryggen hans, er det klart at du legger merke til det. Og når rullestolbrukeren fra i går stiller opp til maraton i dag, er det nødt til å bli oppslag i aviser og ukeblader.

Men når gleden blir overstrømmende er det fort gjort å miste fokus. Om du bare ser underet og glemmer hva som ligger bak det, kan retningen videre i ruskende gal. Barmhjertighet var viktig for Jesus, men det var for å frelse han kom til verden. Så selv om folk ble glade for det han gjorde for dem på jorda, var målet hans å få dem med til himmelen. Helbredelser var bare en del av oppdraget. Det var kanskje derfor han helbredet folk litt i det stille, og var nøye med å legge hovedvekten på tilgivelsen.

Publisert av Bibelleseringen © 2005 Jan Roar Sekkelsten