En nødvendig håndsrekning utenfra

Matt. 1,20b-21: (Logos 1-2010, del 1:8)
Jomfrufødselen er et takknemlig tema for humorister som vil gjøre seg morsomme på bekostning av kristen tro. Josef ville nok også helst ha sluppet å forklare slekt og venner hvordan forloveden var blitt gravid uten ham. Englehistorier hadde ikke allverdens troverdighet den gangen heller. Moderne, opplyste mennesker burde i alle fall legge «unnfanget ved Den hellige ånd» bak seg. Men avskriver vi jomfrufødselen, ryker også oppstandelsen og himmelfarten. Da står vi ribbet tilbake uten håp om en ny himmel og en ny jord. Se 1. Kor. 15,13-19

For første gang siden skapelsen skulle Gud og mennesker dele tid og sted. Så Jesus ble født som oss. Han opplevde fristelse, sult, redsel og glede på samme måte som oss. Han blødde da han ble pisket og han døde på korset. Det som skiller Jesus fra hvermannsen er at han er født, men ikke skapt. Jesus delte alle livets sider med oss, men han gjorde det uten synd for å rette opp Adams feiltrinn. En redningsmann må nødvendigvis ha andre forutsetninger enn dem han skal hjelpe.

- Det som var umulig for loven, fordi den sto maktesløs på grunn av vårt kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss. Rom. 8,3

Før vi begynner...

«I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» Slik starter Bibelen og dermed den skriftlige åpenbaringen vi har av Guds vesen. Det er en arv vi har fått, først fra jødene og siden omsorgsfullt brakt videre av vitner opp gjennom århundrene. Dermed hviler troen på at Gud sendte sin sønn Jesus Kristus for å frelse verden også på disse ordene.

Siden den gangen har dette vitnesbyrdet blitt gransket og prøvet av hver ny generasjon. Politikk, kultur og vitenskap har endret seg i takt med nye impulser og nyvunnet kunnskap opp gjennom historien. Dermed er gamle sannheter til enhver tid blitt utfordret. I dag mener mange at vi er kommet så langt at beretningene om skapelsen og syndefallet må avskrives til fordel for fakta som kan etterprøves og dokumenteres.

Men selv om vi en dag kanskje klarer å forske oss fram til hvordan vår verden og resten av universet er skrudd sammen, vil vi fremdeles trenge svar på hva det hele skal være godt for. Det spørsmålet kan ikke vitenskapen med sitt materielle fokus svare på. Det er her Bibelen og Den hellige ånd kommer oss til hjelp, og løfter menneskets egenart og ansvar opp i lyset.

---

Betrakningene jeg publiserer de neste dagene er skrevet for bibelleseplanen Logo som utgis av Bibelleseringen i Norge. Du finner informasjon om virksomheten og publikasjonene deres på www.bibelleseringen.no Du kan også følge dem på Facebook og Twitter

Som et bål i vinternatten

Foto av nathamanath under Creative Commonslisens

Gud er som et bål, og det bålet brenner i en mørk og lun vinternatt. Månen som har lånt sitt lys fra sola, sender akkurat så mye lys at vi kan se oss rundt i en snødekket verden. Til tross for dette bleke lyset er det mørkt. Dette lyset varmer heller ikke. Det er kaldt og blålig. Men innved bålet er det strålende varme. Du kan kjenne den gode varmen fra bålet selv om du er et stykke unna. Det varmer for alle som kommer nær nok.

Innved Gud er det også lys. Dette lyset er rødlig i skjæret. Det varmer, og faktisk smelter snøen her så nær bålet. Og når vi kommer ordentlig nær kjenner vi at kulda slipper taket i kroppen. Musklene slapper av, lungene koser seg med varm luft og rimet i håret og på klærne forsvinner. Sinnet roer seg også når det får hvile seg ved flammene som virvler opp mot en nattsvart himmel. Varmen hjelper også på et frossent humør, og trøttheten blir til en god, søvnig ro. Hos Gud er det varme og hvile.

Det er der du er skapt til å være, innved Guds bål. Du er såvisst fri til å gå hvor du vil, men jo lenger unna du går, jo mer vil du merke at kulda dominerer. Men legg ikke skylda på bålet. Det er der det alltid har vært. Det sender sitt lys ut i mørket og roper «Her er lys. Her er liv. Her er varme.» Du har valget, og lever du ved Guds bål vil du kunne holde varmen, lyset og livet. Da kan du være en av dem som tar med seg av ilden, som en fakkel, og drar ut for å møte noen som trenger det du har funnet. Men ikke gå for langt. Fakkelen din vil ikke vare evig om du ikke vender tilbake til Gud og lar den få ny næring av flammene i bålet. Men da er du klar til en ny tur.

Lev nær Gud, så vil din gnist aldri slukne!

Lev nær Gud, så kan din gnist lede andre til bålet, lyset, varmen og livet!