Det er lov å prøve seg

Matteus 9,18–26

«Frimodig» er et honnørord i den kristne ordboka. Et søk på nettstedet bibel.no gir tretti steder i Bibelen hvor ordet blir brukt. Alle stedene er det brukt som en oppfordring; Vær frimodig! Legger vi til alle situasjonene ellers i Skriften hvor enkeltpersoner eller grupper tar sjansen på Guds godhet og vilje til å hjelpe, blir det litt rart at mange troende synes å stå med lua i hånda når ting går på tverke. I norsk kultur, og den strekker seg langt inn mellom kirkebenkene, har beskjedenhet tradisjonelt vært en dyd og man skal ikke ligge andre til last. Ofte forveksles frimodighet og frekkhet.

Det går en fin grense mellom frimodighet og frekkhet. Mens det bak frekkheten ligger en kravmentalitet og gjerne en plan for oppnå noe på bekostning av andre, bygger frimodigheten på håpet og avfinner seg med at det er andre som avgjør. Både forstanderen og kvinnen med blødninger viser hvilken rolle frimodighet spiller når mennesket møter Gud. I tro og trygghet kan vi gå til Gud med alle ting og gripe de anledningene som byr seg. Det har ikke noe med frekkhet eller vantro å gjøre.

Blanke ark og fargestifter

Matteus 9,14-17

Som Johannes’ disipler og fariseerne har vi et nesten religiøst forhold til tradisjoner. Vi har vanskelig for å godta dyptgripende og brå omveltninger. Bare tenk på hvor kolossale diskusjoner det blir innen idrett ettersom nytt utstyr og nye teknikker gjør sitt inntog. Vi liker å vite hvor ting kommer fra, og har ikke helt sluttet å reparere klær og annet som slites. Og om det ikke kan repareres, putter vi det unna på loftet eller i garasjen. Det kan jo være kjekt å ha en gang.

Men enkelte ganger er oppbrudd unngåelig. Gammelt og nytt lar seg ikke alltid kombinere. Skal du sette nye batterier i lommelykta hjelper det ikke bare å skifte det ene. Da vil det andre tappe den nye for kraft og snart lyser lykta like dårlig som før. Det går heller aldri bra hvis du blir stående med en fot på land og en ombord i båten når den legger fra kaia. De viktige tingene i livet krever ro, konsentrasjon og en klar målsetting. Ingen er tjent med at du går baklengs inn i framtiden. Et nytt liv med Jesus forutsetter at du ikke er sentimental.

Dårlig rykte ingen hindring

Matteus 9,9–13

Jesus var så visst ikke redd for å havne i dårlig selskap. Tvert imot, her er det tydelig at han faktisk oppsøker det. Og igjen er de fromme og forsiktige på plass med pekefingeren. At Matteus reiste seg og la en innbringende jobb bak seg for å følge Jesus, kom helt i skyggen da moralens voktere så at han fortsatt holdt seg med dårlige venner. Men hvem skulle han ellers invitere? Dette var vennene han hadde, og Jesus var ikke redd for dem.

Vi skal ikke lage for mye teologi av at Jesus ofte forsvarer de utstøtte i samfunnet og refser dem som søker å holde en viss standard. Det er jo ikke galt i å oppføre seg skikkelig. Problemet ligger mer i at de såkalt vellykkede overser at de trenger Jesus like mye som de elendige for å bli frelst. Folk som ikke vil innse at de er syke, går jo heller ikke til legen. Dermed kan de ikke bli friske. Jesus bruker heldigvis ikke «bare de beste råvarene». Han kaller alle som stiller opp.