Mark 2:18-28 - Egentlig passer det aldri med vekkelse

Andakt for 18. søndag e. pinse, tekstrekke I
Mark 2:18-28 - www.bibel.no

Etter en gospelkonsert gikk et trofast medlem av menigheten fram til presten og spurte: «Kan man virkelig spille saxofon i en kirke?» «Klart det», smilte presten tilbake. «Du ser vel at hornet har bøyd seg!» Bibelen nevner mange instrumenter som kan lede lovsangen. Likevel har velmenende kristne gjennom tidene hatt problemer med alt fra orgel og piano til trommer, bass og elektriske gitarer. Og nåde den som klapper under gudstjenesten!

Veteranbiler har sin sjarme, men derfra til å nekte andre å skaffe seg biler som ikke startes med sveiv blir for dumt. Det var dette som hadde skjedd med fariseernes forståelse av sabbaten og fasten. Det Gud mente som sunne avbrudd fra hverdagens rutine, ble nå voktet for sin egen del. I våre dager kan vi oppleve menigheter som har stivnet til og blitt et salmemuseum hvor Gud stilles ut som en skjør antikvitet. Flott å se på, men opplagt gammeldags og forlengst utgått på dato.

Heldigvis lar ikke Jesus seg stanse av sånt. Som en livsfrisk løvetann sprenger han vei opp gjennom en asfalt av døde vaner og lar nytt liv nyte vårsola. Utvikling er en naturlig del av skaperverket. Livskraften Gud har lagt ned i naturen gjør at den tilpasser seg hele tiden, og Gud elsker at nye generasjoner tilfører meningheten nye former for lovsang og tilbedelse. Det er nødvendig for å «nå ut like jordens ender.» Vi må bruke anledningene når de byr seg, selv om vi egentlig hadde tenkt å slappe av.

Publisert av Bibelleseringen © 2005 Jan Roar Sekkelsten