Stor glede og usunn skepsis

Matteus 9,18–26

Jesus kunne vel spart seg bryet med å be blinde og stumme ikke å fortelle hva som var skjedd etter at han helbredet dem? Det er umulig å skjule at blinde ikke lenger trenger hjelp til å finne fram, og den stumme forsnakket seg garantert så fort han åpnet munnen. Store gleder er van- skelige å holde for seg selv, særlig når det også gir utslag i en ny frihet for noen som ellers var fullstendig avhengige av andre. Muligheten til å velge sine egne veier og ordlegge sine egne meninger kan ikke overvurderes.

Men skeptikerne vil vi alltid ha med oss. Det er ikke rart at fariseerne reagerer. Jeg reagerer på samme måten selv når det dukker opp fantastiske tilbud på e-post om rask og lettvinn rikdom. På samme måte er det mange som utrettelig leter etter naturlige forklaringer på overnaturlige hendelser. Skepsis til det utrolige er sunt og godt, og Guds gjerninger tåler å bli gått etter i sømmene. Men når sunn kritisk sans bikker over i vond mistro og dulgte beskyldninger er en grense passert. Konspirasjonsteorier har aldri brakt noe godt til fellesskapet.