Veien opp og fram er alltid en motbakke

Siesta uke 36-2011: Jakobs brev 1,1-2,7

Hvem er Jakob? Det kan diskuteres, men lillebroren til Jesus som ble leder for menigheten i Jerulsalem er en god og ganske akseptert kandidat. Hele brevet er et oppgjør med det som kalles dobbeltmoral, altså en holdning om det er det indre som teller. Hvis jeg bare tror det rette inni meg, kan jeg oppfører meg som jeg vil. Med andre ord; «Gjør det jeg sier, ikke se på hva jeg gjør.» Sånn kan det ikke være i menighetene, mener Jakob, og tar opp flere praktiske eksempler.

Jesus om det samme:
I Matteus 7 tar Jesus opp mye av det samme; Ikke alle er det de utgir seg for, og at det alltid er en sammenheng mellom det indre og det ytre. Og når vi mennesker skjønner vitsen med å være gode med hverandre, så kan vi være dønn sikre på at Gud skjønner det. Så vær ærlig med deg selv og andre, og bruk tida på det som er viktig.

Jakobs brev 1,1-4
Det er mange som skriver dikt for skrivebordskuffen. Dikt som inneholder flotte tenker, dype refleksjoner og gode poeng. Men nede i skuffen får ingen andre glede av dem. Det er litt skummelt å la andre få lese det du har på hjertet. Kanskje vil de le av det. Kanskje vil de finne feil og kritisere det. Men aller verst er det hvis det ikke gjør inntrykk i det hele tatt.

På Jakobs tid var det få kristne. De hadde ingen lang historie eller innarbeidet tradisjon å støtte seg til. Derimot møtte de motstand, mobbing og fordømmelse nesten hvor de gikk. Da var det like fristende som i dag å feie troen under teppet og heller jatte med de andre. Men gjør vi det, kommer vi til å bli like bleike og slappe som det gresset som havner i skyggen. Både gress og tro trenger lys, luft og litt motstand for å vokse seg sterkt.

---

Skrevet for Bibelleseringen og publisert i bibelleseplanen Siesta uke 36-2011