Matteus 20,20-28
Sebedeus sønner var disiplene Jakob og Johannes. De hadde temperament, og var blant dem som fulgte Jesus tettest. Da Jesus kalte dem, lot de faren sitte igjen med fiskebruket og de ansatte. Moren var også opptatt av Jesus. Vi møter henne igjen når hun står og ser korsfestelsen på avstand. Altså var dette folk som Jesus kjente godt og satte pris på. De sto virkelig sammen med ham helt ut.
Så det kunne nok være fristende for Jesus å gi dem et klapp på skuldra som de ba om. Men ville ikke det tatt viktig motivasjon fra både dem og de andre? Vi må tåle at enkelte ting blir hengende i løse lufta og ikke falle på plass før helt til slutt. Det er få ting som kan ødelegge samhold og vennskap som når status og verdighet blir blandet inn i bildet. Når vi ikke har noe å forsvare, er det heller ikke så vanskelig å bøye seg for å ta et tak.
Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i leseplanen Siesta uke 7-2012
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar