Tar du Jesus med deg ut i hverdagen vil du få bruk for alle prekner du noensinne har hørt.

Apg 27,27-44
(Logos 3-2008, del 8:10)
Dette minner meg om da Jesus sov rolig i båten mens vind og bølger gjorde disiplene desperate av angst (Matt. 8,23-27). Selv som fange fortsetter Paulus å være situasjonens herre. Han er helt prisgitt til vaktsoldatene og mannskapet på skipet, men tenker likevel klart og rolig. Han vet at Gud har gitt ham disse mennene for at de skal få ham til Rom og fram for keiseren. Da han så at sjøfolkene vil rømme skuta så fort anledningen bød seg, fikk han de romerske soldatene til å hindre det. Alle sammen var nødvendige redskaper i evangeliets tjeneste, troende eller ikke. Verken han eller vi kan ikke avse noen som Gud har sendt oss.

Derfor er det så viktig at vi har fulgt med i timen og gjort hjemmeleksene. Læreren kan være så knusktørr han vil og det er gørr kjedelig å pugge gloser, gangetabellen og byer i Belgia, men det er ute i blant mennesker at alt det kjedelige og unyttige får mening. Slik er det også med forkynnelse og bibelundervisning i menigheten. Trist og kjedelig der og da, men gull verdt i møte med menneskene Gud gir deg. Alt og alle spiller en rolle.

Du skal ikke la noen avvise deg fordi du er kristen.

Apg 27,14-26
(Logos 3-2008, del 7:10)
At Gud griper inn til hverdags er ikke noe vi bare tror, det er et løfte som gjelder uansett hva virkeligheten skulle by på. Dette avsnittet forteller mye om vær, vind, navigasjon og datidens sjømannskap. Men det viser oss også en jødisk teltmaker som midt i storm og kaos tar sjøfolkene i skole. Hva visste vel han om farvannene rundt Kreta, og hvorfor skulle garvede sjømenn og keiserens sendebud bry seg om hva han mente?

Fangen seg med et mot av en annen verden og lar troen tale for seg. Jeg vet med meg selv at jeg har brent inne med mitt i situasjoner som var mindre kristisk enn dette. Det skjedde fordi jeg, «et uvitende gudsord fra landet», mente jeg ikke hadde noe jeg skulle ha sagt eller tenkte at 'nå kan de ha det så godt'. Men levende kristentro er aldri uvesentlig eller uten dekning.

Når det går galt for dem som har makt og setter dagsorden, har de ikke andre å ty til enn dem de tidligere ville avskrive. «Da skal noen som er de siste, bli de første, og noen som er de første, bli de siste.» (Luk 13,30) Det er din tur nå. Vær så god!

Tell velsignelsene Gud gir deg, spesielt når det er vanskelig å få øye på dem

Apg 27,1-13
(Logos 3-2008, del 6:10)
Å ikke se skogen for bare trær ikke uvanlig, men absolutt dumt. Men like galt blir det hvis du ikke oppdager stien og småfuglene fordi skogen er så stor og skremmende. Selv om Paulus har tapt slaget om friheten til å velge tid og sted selv, ser vi at Gud ikke på noen måte har forlatt ham. Vel er han romernes fange, han er truet på livet av jødene og opplever at «en annen binder beltet rundt deg og fører deg dit du ikke vil» (Joh. 21,18), men likevel dekker Herren bordet for ham. Den romerske offiseren som skal vokte fangen på en lang og strabasiøs ferd er mer enn bare snill og lar Paulus både besøke venner og få hjelp av dem.

Inn i dette bildet kommer også Aristarkos fra Tessalonika. Den eneste måten han kan ha kommet med på ferden var ved å knytte seg til Paulus som tjener for ham, og at den romerske offiseren aksepterte det også.

Herren sørger for sine. Jeg er sikker på at Paulus noterte seg disse lyspunktene i en ellers dyster tilværelse og takket Gud for dem. Skulle evangeliet føre deg opp i vanskeligheter, finner du sikkert muligheter til å gjøre det samme.