Gudstjenesteenker og andre pårørende

Matteus 8,14-22

DDet er ikke mye vi vet om privatlivet til disiplene. Min oppfatning var at de ustanselig var på vandring med Jesus, alltid klare å lytte og lære. Det tok sin tid før dette avsnittet lot det gå opp for meg at f.eks Peter faktisk var gift. Vi vet ikke navnet eller noe annet om fruen, men hun må ha vært usedvanelig tapper som lot ham si opp jobben og gå med Jesus på heltid. En ekte Jesus-enke slik vi har fotball- og lakseenker i våre dager.

Eller var hun den første gudstjenesteenka? Ingen av oss lever uten å være knyttet til andre eller forpliktet på en eller annen måte. Selv om du skulle ha muligheten til å bryte med alt og alle, vil det være noen som savner deg. Vi har det på samme måte med andre. Før eller siden spør vi oss hvor det ble av dem, selv bøllene på barneskolen.

Å følge Jesus helhjertet er ikke en sak for dem som ikke liker å prioritere. Derfor er det viktig å avklare dette med deg selv og de som bryr seg om deg. Du får større frihet når de du elsker forstår hva Jesus betyr for deg.

Grenseløs kjærlighet gir et profetisk løfte

Matteus 8,5-13

Hvem i all verden kan finne på å si nei takk når en kjendis i A-klassen svarer ja, og tilbyr seg å komme for å hjelpe som du har bedt om? Og her gjelder det ikke bare en hvilken som helst kjendis, men en som har vist at han kan utrette det underet du trenger.
Den romerske offiseren har nok sine grunner når han ikke inviterer Jesus hjem. Han har en stilling som gjør det vanskelig for ham å flagge troen på Jesus:

• Han jobber for romerne, som er en okkupasjonsmakt i Israel.
• Han og tilhører en annen religion.
• Han vet også hva det vil si å ha myndighet. En for nær kontakt mellom dem kan skape store problemer for begge.

Likevel er det nettopp Jesus han kommer til når livet blir vanskelig. Han har ikke åpent stått fram og bekjent at han tror på Jesus, men Jesus kjenner de innerste tankene hans og vet at han virkelig tror.

Kjenner du deg igjen i offiserens situasjon?

Det er som oftest viljen det står på

Matteus 8,1-4

Det kan være mange grunner til å holde igjen. i noen situasjoner som den vi leser om i teksten kan det være direkte helsefarlig å strekke ut en hånd. Mannen som henvender seg til Jesus er spedalsk. Han har altså en sykdom som det var og fortsatt er knyttet smittefare og ikke så rent lite religiøs skam til. Det er ikke ulikt det mange HIV- og AIDS-rammede opplever i våre dager. Men også slikt som seksuell legning, abort, skilsmisse og politiske standpunkter gjør at mennesker blir isolert.

Det er mange uskrevne regler som styrer hverdagen vår. Selv om vi anser oss som «fullkomment frelst og fri fra loven», kan dessverre et slags moralsk vær varsom-spøkelse dukke opp. Det er som sand i det menneskelige maskineriet vårt. Jeg kjenner varsellampene som tennes av tvil, usikkerhet og hevede pekefingre, enten de er innbilte eller ikke, litt for ofte bremser meg i møte med andre menneskers ønsker og behov. Det er ord som skulle, burde eller våge som hindrer meg. Men når Jesus ville og kunne, så hvorfor ikke jeg?