Det er som oftest viljen det står på

Matteus 8,1-4

Det kan være mange grunner til å holde igjen. i noen situasjoner som den vi leser om i teksten kan det være direkte helsefarlig å strekke ut en hånd. Mannen som henvender seg til Jesus er spedalsk. Han har altså en sykdom som det var og fortsatt er knyttet smittefare og ikke så rent lite religiøs skam til. Det er ikke ulikt det mange HIV- og AIDS-rammede opplever i våre dager. Men også slikt som seksuell legning, abort, skilsmisse og politiske standpunkter gjør at mennesker blir isolert.

Det er mange uskrevne regler som styrer hverdagen vår. Selv om vi anser oss som «fullkomment frelst og fri fra loven», kan dessverre et slags moralsk vær varsom-spøkelse dukke opp. Det er som sand i det menneskelige maskineriet vårt. Jeg kjenner varsellampene som tennes av tvil, usikkerhet og hevede pekefingre, enten de er innbilte eller ikke, litt for ofte bremser meg i møte med andre menneskers ønsker og behov. Det er ord som skulle, burde eller våge som hindrer meg. Men når Jesus ville og kunne, så hvorfor ikke jeg?