Bærekraftig tro

Matt 6,19-24:
(Logos 3-2008, del 5:10) Bærekraftig tro; Er det noe som holder noe deg igjen når Jesus ber deg om å gå?
Jeg vet ikke om det var Gro Harlem Brundtland som fant opp begrepet «bærekraftig utvikling», men i mine øyne er det slik. Hun har i alle fall æren for at det er blitt et moteuttrykk innen miljøpolitikken. I kjølevannet av dette møter vi avisenes spørsmål til fem på gaten: «Er du villig til å selge bilen for å redde miljøet?»

De fleste skjønner at spørsmålet er viktig og svarer deretter, men når vind, sludd og kuldegrader trenger seg gjennom marg og bein viser det seg å være et stykke mellom liv og lære. Utsikten til dovne dager med sol, sjø og badetemperaturer i januar kan friste hvem som helst. Selv ikke alvorlige klimatrusler får oss til å droppe friheten til å kjøpe bekvemmelighet.

I teksten er Jesus opptatt av klimatrusselen på innsiden av oss. Skaffer vi oss så mange ting å passe på at vi blir folkesky av redsel for å bli rundstjålet? Blender velstanden oss så fullstendig at vi ikke er i stand til å se forskjell på luksusproblemer og virkelig nød?

I Luk.9,23 sier Jesus at en ekte disipel må «fornekte seg selv, ta sitt kors opp hver dag og følge ham». Det sier vi gladelig ja til, for selv om vi overgir alt til ham, er det ikke sikkert at han vil ribbe oss til skinnet. Og den sjansen er det verdt å ta, eller...? Svaret vil fortelle om vi har bærekraftig tro eller ikke.

Guds kraft snur saken på hodet

Apg 26,19-32:
(Logos 3-2008, del 4:10)
Paulus sløser ikke med ordene når han beskriver hvordan han er kommet i denne situasjonen; Han har forkynt et budskap som setter ord på synd og framelsker en omvendelse som viser seg i gjerninger som matcher omvendelsen.

Sann, kristen omvendelse gir et inderlig ønske om å gjøre det rette for ikke å såre Guds hjerte. Den erstatter ikke loven vi har brutt med en annen lov. Hvis du tror meg på meg når jeg sier at dette toget går dit du vil, så går du på toget. Da har du hørt budskapet, trodd på det og vist det i handling. Hvis ordene du bruker ikke stemmer med det du faktisk gjør, er det handlingene som forteller omverden hva du egentlig tror.

Agrippa og Festus lytter ikke til Paulus som en som en typisk lutrygget forbryter i lenker. De er preget av autoriteten han taler med og rystes av tyngden i argumentene hans. Paulus stiller dem mer til ansvar enn han forsvarer seg selv. Etter rettsmøtet sitter påtalemyndighetene igjen med mindre grunn til å siktelse enn noen gang. Det er Guds kraft i evangeliet og Paulus' eget valg som sender ham til keiseren i Rom. Toget har gått.

Lev i lyset. Det er ingen grunn til å be om unnskyldning for å tro

Apg 26,1-18
(Logos 3-2009, del 3:10)
Ofte sies det om kristne at de står med lua i hånda og ber om unnskyldning for at de er til. Det er ingen grunn til når vi ser hvordan Paulus legger an i forsvarstalen sin. Han går direkte til verks og gir kong Agrippa Hebreerbrevet i kortversjon. Han bruker sin egen historie, sitt eget rykte og kunnskap han vet kongen har til å forkynne Jesus Kristus som frelser og Messias.

Her ligger hele hemmeligheten ved å «leve i lyset». Det du sier, det du gjør og hva som hender med deg blir sett, hørt og fortalt videre. Det er selvfølgelig risikabelt, - nær sagt med livet som innsats, men gevinsten er at Guds Rike blir synlig for alle. «Bare spør dem!» inviterer Paulus i v.5. «Gå til Johannes og fortell hva dere ser og hører!» sier Jesus i Matt 11,4. Det er vanskelig å se bort fra det ingen kan nekte for, og det du opplever gjennom troen er like troverdig som det andre fornekter gjennom tvilen.