Velsigning nok til alle

Betraktning over Matteus 20,1-16, bibel.no

Det kan vere ei skremmande oppleving å gå på januarsal. Butikkane annonserar trengsel og opnar klokka sju slik at du rekke å alboge til deg godbitane før jobb. Dei som kjem litt ut på dagen får skylde seg sjølv for at det ikkje er varer i passande storleik att. Eg brukar 43 i sko og finn eg noko etter at den første stormen har lagt seg, er det lett å skjøne kvifor det paret sto att. Ein ekstra runde for å parkere bilen og dermed er det berre smular tilbake. Difor har eg også hatt mange rare sko oppetter åra. Nei, det gjeld å vere om seg, veit du. Vi trur til og med at det er rettvist.

På mange måtar blir vi alle lærte opp til å bli marknadsjefar. Før vi sett i gong med noko som helst sett vi opp ei kalkyle med pluss- og minusside. Dersom plussida ikkje blir stor nok, risikerer heile prosjekttet å bli skrinlagt før idéen i det heile tatt fekk tid til å modnast. Vi blir prega av finans- og marknadstenking på alle område. Tanken om beløning er noko av det første vi lærar oss. «Kva får eg for det, då?» kan du få høyre frå finansakrobatar som ikkje ein gong er ferdige med barnehagen. Og det gjeld ikkje berre for ting som har med pengar å gjere. Det er mykje det same når det gjeld både venetenester, etikk og livssyn. Kvifor skal ein vere snill og grei om det ikkje løner seg? Ein kvar får vere seg sjølv nærast.

Himmelriket er ikkje ei beløning for lang og tru teneste

Eg veit ikkje, eg, men ein vert så trøytt av å måtte vere på hogget til alle tider anten det gjeld varer, jobbar eller kakefatet på ein hyggekveld. Det er godt at Guds rike fungerer på ein annen måte, elles hadde vel himmelen vore så full at eg, når min tid kjem, berre så vidt får ståplass rett innfor porten. Framfor tronen blei det fullt allereie før Olav den Heilage kom til Stiklestad. For Gud tek ikkje stilling til når du stemplar inn. Himmelriket er ikkje ei beløning for lang og tru teneste. Det dreier seg om hjarterom. Velsigninga er den same om du kjem tidleg eller om kvelden. Og det er aldri for seint, utan at det skal vere nokon grunn til å vente.

God helg og Guds signing!

---

Opprinnelig skrevet for Firda og publisert den 11. februar 2011.

... det har en fiende gjort!

Matteus 13,24–30

Dette er en merkelig fortelling for den som aldri har hatt mer å dyrke på enn ei verandakasse (f.eks. v. 26, 29 og 30). Jeg rensker ut ugress nesten før det er oppe – for å få størst mulig «utbytte» av det jeg har sådd. Like før denne teksten har Jesus forklart liknelsen om såmannen og de fire typene jord. Også i vår tekst er det sådd godt korn som spirer, men her ser vi at det er én såmann til, og det han har sådd slår også rot. Leser vi videre i vers 36–43, ser vi hvordan Jesus selv forklarer dette.

Betyr det at vi skal la alt «ugress» vi ser i Guds hage, stå? Leseteksten i Kol 3,12–17 hjelper oss et stykke på vei. Vi skal ikke unngå å tale til rette eller formane hverandre, det kan føre oss og menigheten på avveier (2 Tim 4,2; Tit 3,10). Men den endelige dommen skal vi overlate til Herren.

Stor glede og usunn skepsis

Matteus 9,18–26

Jesus kunne vel spart seg bryet med å be blinde og stumme ikke å fortelle hva som var skjedd etter at han helbredet dem? Det er umulig å skjule at blinde ikke lenger trenger hjelp til å finne fram, og den stumme forsnakket seg garantert så fort han åpnet munnen. Store gleder er van- skelige å holde for seg selv, særlig når det også gir utslag i en ny frihet for noen som ellers var fullstendig avhengige av andre. Muligheten til å velge sine egne veier og ordlegge sine egne meninger kan ikke overvurderes.

Men skeptikerne vil vi alltid ha med oss. Det er ikke rart at fariseerne reagerer. Jeg reagerer på samme måten selv når det dukker opp fantastiske tilbud på e-post om rask og lettvinn rikdom. På samme måte er det mange som utrettelig leter etter naturlige forklaringer på overnaturlige hendelser. Skepsis til det utrolige er sunt og godt, og Guds gjerninger tåler å bli gått etter i sømmene. Men når sunn kritisk sans bikker over i vond mistro og dulgte beskyldninger er en grense passert. Konspirasjonsteorier har aldri brakt noe godt til fellesskapet.