Apg 21,1-6 - Den som har Jesus finner venner over alt

Andakt over Apg 21,1-6 - www.bibel.no

Lukas blikk sveiper over de indre delene av Middelhavet. Vi aner at tempo og intensitet øker nå som Paulus nærmer seg Jerusalem og han «sikter rett mot løvens hule». På samme måte som Jesus visste at korset ventet på ham i Jerusalem, vet Paulus at dette sannsynligvis blir hans siste møte med Menigheten med stor M.

Det er her utspringet og kilden til alle kristne forsamlinger finnes. Paulus må knytte den sammen med de nye menighetene i Lille-Asia og Hellas i gjensidig tillit og respekt. Framtiden både i «Jerusalem, Samaria og like til jordens ender» er avhengig av det. Nå skal de nye grenene podes inn på grunnstammen slik at de kan gi hverandre liv og vekst etter at hans oppdrag er ferdig.

Jeg kjenner følelsen av å være overlatt til meg selv på et fremmed sted, med et ukjent språk og det er veldig langt hjem. Alene på gaten i Moskva følte jeg meg virkelig som kastet til ulvene, men straks innenfor dørene i en fallert ortodoks kirke senket freden seg over meg. Selv om liturgien, språket og ansiktene rundt meg var like ukjente som utenfor, følte jeg meg hjemme. Jesus var der. Glemt var mafia, røvere og all annen elendighet. Takk, Paulus. Du klarte det!

Publisert av Bibelleseringen © 2004 Jan Roar Sekkelsten

Matt 12,33-37 - Hva har du hjertet?

Andakt til 13. s. e. pinse, tekstrekke II - www.bibel.no

Helt på tampen av forrige fotball-VM, overhørte jeg to velvoksne karer. De holdt ikke med samme lag, men lidenskapen hadde de felles. Fotballkunnskapen de hadde gikk utenpå både Arne Scheie og Drillo Olsen. Jeg grep meg selv i å lure på om sånne hadde et liv utenom fotball og TV?

Så fort er det å sette folk i bås. Hva vi sier og hvordan andre oppfatter det, skaper bildet andre har av oss. Du kan ikke kontrollere hva andre tror om deg, men du kan gjøre mye for å velge hva som former deg. En komedie på kino gjør verden morsommere, mens en nerveslitende psykothriller fyller deg med angst. Språk, meninger og sinnelag forteller hva vi bruker tiden til.

«La treet være godt, så blir også frukten god». I tråd med teksten har jeg laget meg noen enkle leveregler for å finne det gode i hverdagen; «- Bør ikke andre få vite om det, skal jeg heller ikke gjøre det». Den største fordelen ved snakke sant er ikke moralsk, men praktisk. Da slipper du å slite med å huske hva du har sagt. Skal du ha noe godt å by på, kan du nemlig ikke slurve med råvarene.

Publisert av Bibelleseringen copy 2004 Jan Roar Sekkelsten

Apg 20,17-38 - Et Pauli ord til slutt

Andakt over Apg 20,17-38 - www.bibel.no

Det er ikke mye tåredryppende sentimentalt over Paulus avskjedstale selv om den er fyllt av følelse. Som i tjenesten ellers har han oppmerksomheten helt og fullt rettet framover selv når han glimtvis ser seg tilbake. Der høster han takknemlighet og styrke ved å hold opp for seg og sine venner hvilke prøvelser de har bestått og hva det er som har gitt dem kraft til å klare det.

«Tell velsignelsene Gud oss gir» står det i en gammel sang. Kanskje er det denne avskjeden med menighetslederne som Paulus tenker på når han i Romerbrevet snakker om at «vi roser oss også av våre trengsler, for vi vet at trengselen virker tålmodighet, tålmodigheten virker et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt.» (Rom 5:3-5)

Det er denne kjærligheten som er så viktig. Viktig i medgang og enda viktigere i motgang og strid. Hos Paulus stakk den dypere enn hensynet til hans egen trygghet og velvære. Den gjennomsyret alt han foretok seg og alle menighetsplantene han dyrket fram tross uvennlige omgivelser. Alle kristne menigheter og forsamlinger trenger denne kjærligheten, for den er selve åndedrettet. Et pust av liv.

Publisert av Bibelleseringen © 2004 Jan Roar Sekkelsten