Apg 20,17-38 - Et Pauli ord til slutt

Andakt over Apg 20,17-38 - www.bibel.no

Det er ikke mye tåredryppende sentimentalt over Paulus avskjedstale selv om den er fyllt av følelse. Som i tjenesten ellers har han oppmerksomheten helt og fullt rettet framover selv når han glimtvis ser seg tilbake. Der høster han takknemlighet og styrke ved å hold opp for seg og sine venner hvilke prøvelser de har bestått og hva det er som har gitt dem kraft til å klare det.

«Tell velsignelsene Gud oss gir» står det i en gammel sang. Kanskje er det denne avskjeden med menighetslederne som Paulus tenker på når han i Romerbrevet snakker om at «vi roser oss også av våre trengsler, for vi vet at trengselen virker tålmodighet, tålmodigheten virker et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt.» (Rom 5:3-5)

Det er denne kjærligheten som er så viktig. Viktig i medgang og enda viktigere i motgang og strid. Hos Paulus stakk den dypere enn hensynet til hans egen trygghet og velvære. Den gjennomsyret alt han foretok seg og alle menighetsplantene han dyrket fram tross uvennlige omgivelser. Alle kristne menigheter og forsamlinger trenger denne kjærligheten, for den er selve åndedrettet. Et pust av liv.

Publisert av Bibelleseringen © 2004 Jan Roar Sekkelsten