Andakt over Apg 18,23-28 - www.bibel.no
At evangeliet om Jesus Kristus spredte seg og fikk fotfeste i Lille-Asia, eller Tyrkia som det heter i dag, er ikke èn manns verk alene. Selv om Apostlenes gjerninger etter de første kapitlene i hovedsak dreier seg om Paulus og reisene hans, er det dessto viktigere å merke seg sammentreffene som Lukas fletter inn. Slike som Apollos.
Han var oppvokst blant jødiske skriftlærde i Alexandria. Tradisjonen tro så han derfor ikke bare bokstavene i skriften, men søkte etter sannhetene som lå bak horisonten. Dermed ble han et kraftig redskap i møte med jødiske miljøer fordi han kunne vise at alle skriftene i Det Gamle Testamentet peker framover mot Jesus som Messias.
Han hadde altså grunnlaget inne, men trengte en nødvendig justering før trosgavene hans slo ut i full blomst. Han kjente bare Johannes dåp og Johannes tordentale til omvendelse og anger. Så, i møte med andre disipler fikk han møte Jesus som frelser og kjenne Den Hellige Ånd komme i kraft. Det er ikke enten-eller, Jesus eller Ånden, Paulus eller Apollos. Det er begge deler; Luft og lys, vann og gjødsel, såmann og slåttekar. Det er enheten mellom ytterpunktene som makter å holde oss "den smale sti".
Publisert av Bibelleseringen © 2004 Jan Roar Sekkelsten
21 august 2004
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar