De to første fra «Leger uten grenser»?

Apg 28,1-15
(Logos 3-2008, del 9:10)
Alle strabasene og forliset til tross, det er velsignelsene som får oppmerksomheten når Lukas skriver om oppholdet på Malta og reisen videre til Rom; Velsignelsene og på hvilken måte Den Hellige Ånd arbeider i Paulus. Vel var han seg bevisst at han var kalt av Gud til apostel og evangelist, likevel er han ikke den som setter seg ned og overlater det praktiske til andre. Den skriftlærde teltmakeren fra Tarsus som reddet alle på skipet med sin sinnro og gudstro går og henter ved til bålet. Når så slangen hogger ham i hånden, rister han den av seg uten å gjøre noe oppstyr av det. Jeg spør som lokalbefolkningen; Er det ingen ting som biter på denne mannen?

Helbredelsen av far til Publius førte flere syke til dem. I grunnteksten står det at «de som kom fikk medisinsk behandling». Ikke umulig at den skriveføre legen Lukas som forteller dette også fikk mulighet til å gjøre nytte for seg.

På samme måte blir vi utfordret til å ta tak i anledningene som byr seg mens vi er på vei til det målet. Vi skal være hellige for Gud, men likevel tjene andre med den samme kjærligheten han har vist oss.