«Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende»

Apg 28,16-31
(Logos 3-2008, del 10:10)
Nyheten om at de var underveis hadde løpt foran Paulus og Lukas. Da de endelig fikk fastland under føttene, ble de møtt av kristne som hadde reist mange mil før å ta imot dem. Ikke rart at Paulus fikk nytt mot.

Og Paulus fornekter seg ikke. Han tar straks kontakt med de jødiske lederne på stedet, akkurat som han har gjort på hvert eneste nytt sted han er kommet til gjennom mer enn tretti års virksomhet. Selv om dette alltid har gitt ham både sorg og smerte viser han dem kjærlighet ved å tilby dem håpet og troen på at Jesus er Messias først. Når de første lukker døra, åpnes det samtidig for andre folkeslag. Det finnes en orden i alt Gud har skapt, også i frelsesverket.

Her slutter Apostlenes Gjerninger uten at Lukas forteller hva som siden skjedde med Paulus. Han har holdt sitt løfte om å skrive om hvordan vitnesbyrdet ble båret fram fra Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ender, akkurat som Jesus hadde sagt dem. Det var et Guds under.

I dag er det vi som er teltmakerne, fangene og vitnene som forteller om Guds nåde og Kristi oppstandelse. VI er aldri alene, for Han som er selve budskapet er med oss som han var med Paulus.