En kollega av meg skrev på Facebook at «nå avrundes arbeidet med visjonen for menigheten vår. Et merkelig arbeid. På en måte føles det litt meningsløst, men på en annen side har det vært godt å fokusere på hva menigheten egentlig er.» Dette ledet til en lang diskusjon i kommentarfeltet under. Hvordan kunne det være meningsløst å sette seg mål? Andre mente at målsettinger ville bli å sette skylapper på menigheten og gjøre den mindre levende og blind for andre behov som kom til etterhvert.
Både som mennesker og menigheter har vi alle muligheter til å være travelt opptatt uten å komme noen vei. Vi kan vinne hele verden, men likevel miste hensikten av syne. Vi kan også streve hardt og målbevisst uten å få noe som helst igjen for det. Guds ledelse lar oss se målet, nå målet og kjenne gleden ved begge deler. Hvorfor ikke unne seg det beste?
Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i bibelleseplanen Logos uke 42 - 2012.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar