Som gammel speider er jeg glad i friluftsliv. Det er en herlig opplevelse å gå ut i Guds frie natur, og bare vandre rolig og ta ting som de kommer. På sånne turer opplever jeg at tanker og refleksjoner kommer flagrende som sommerfugler i lufta. De flagrer hit og dit, og selv det miste vindpust kan sende dem langt avgårde. Selv velsignelser kan i sinn og skinn avlede oppmerksomheten.
Dermed hender det at jeg holder på å havne utenfor stien fordi jeg blir oppslukt av vakre sommerfulgler eller besnærende tanker. Plutselig brytes idyllen av at jeg havner i grøfta. Omgitt av Guds godhet kan vi komme på bedre tanker og gjøre opp vår sak med både Ham og medmennesker når ting først går galt. Men dette er likevel bare brannslukking. Det beste er om vi passer på så det ikke tar fyr. Gud er vel ikke bare til ettertanke. Gjenopprettelse er bra, men hva med å tenke først?
Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i bibelleseplanen Logos uke 42 - 2012
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar