Det kan kanskje se ut som den godeste forkynneren er en litt trist og resignert pessimist som har gitt opp håpet om at det finnes noe å strekke seg etter her i livet. Men ingenting er lenger fra sannheten enn det. Han står midt i hverdagen, og peker på at den faktisk er bra som den er. Hvor mange gode stunder har vi gått glipp av fordi vi stadig forventet noe bedre?
Før eller siden må vi legge fra oss det vi har rasket sammen på vår vei. En eller annen gang er vi nødt til å la andre overta det vi holder på med. For ikke noe tre vokser helt inn i himmelen. Det er ikke vi som får snøen til å smelte og blomstene springe ut om våren. Det er heller ikke vår fortjeneste at vi kan høste inn det som gror fram. Hvorfor ikke ta deg tid til å nyte øyeblikket, -og takke?
Opprinnelig skrevet for Bibelleseringen i Norge og publisert i bibelleseplanen Logos uke 43 - 2012
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar