1. Mos 8,1-22 - Et liv etter flommen

Tekstbetraktning over 1. Mos 8,1-22

Om ukene med regnskyll og flom hadde vært en hard test for Noah og famillien i arken, må tiden rett etter at regnet ga seg vært en like stor tålmodighetsprøve. Hadde jeg drevet omkring i en dyrehage på kjøl, ville jeg ha vært oppe og sett etter tørt land hver time på dagen. Riktignok er jeg dyrevenn, men alt har sin grense. Jeg tar av meg hatten for Noah. Og etter at regnet, bølgene og ropene fra de dømte hadde stilnet ble det tid til ettertanke for Gud og mennesker.

Denne dynamikken mellom travel hverdag og roligere stunder er grunnleggende i skaperverket. Etter seks dager fulle av skapertrang og flotte farger, hvilte Gud på den sjuende dagen og lot den være til for fordøye inntrykk og lade opp til neste trekk. Om Gud fant det nødvendig å sette av tid til dette, er det ikke mindre nødvendig for oss dødlige. Det er ikke bortkastet tid og kjedelige greier. Noah fikk fast grunn under føttene og Gud slo fast at én syndeflod var nok. Det er mellom slagene du blir klok av skade og oppdager velsignelser som gikk deg hus forbi mens det raste som verst.

Publisert av Bibelleseringen i Logos © Jan Roar Sekkelsten