Tekstbetraktning over 1. Mos 9,1-17
I familien vår har vi et litt spesielt forhold til regnbuen. Når den dukker opp mellom regnbygene, sier den første av oss som ser den: «Nei, se! Han husker det ennå.» Det får ikke hjelpe at andre i nærheten ser rart på oss. Det som var en intern vits, er blitt en munter påminnelse om at Gud holder sine løfter. Etter tsunamikatastrofen som rammet i Det indiske hav for et drøyt år siden, var det mange som brakte syndefloden og engstelige tanker om Guds straff på banen igjen. Selvfølgelig ble også vi grepet av tragedien, men vi var i alle fall sikre på at det ikke var Gud som sto bak ødeleggelsene. Han gjør ikke slikt lenger.
Det er stor forskjell på gudsfrykt og å være livredd. Guds veldige kraft og allmakt kan få hvem som helst til å skjelve. På oss selv kjenner vi andre. Var Gud skapt i vårt bilde, var det all grunn til å frykte det verste. Men det er han heldigvis ikke. I Gud, slik Jesus Kristus har åpenbart ham, finnes ingen ondskap eller skiftende skygge. I møte med hans absolutte rettferdighet kjenner vi oss egentlig ganske fortapt. Men likevel er vi trygge: Han er uendelig god og har utmerket hukommelse.
Publisert av Bibelleseringen i Logos © Jan Roar Sekkelsten
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar