Engler, - Guds sendebud

Det er mulig noen mener at engler og denslags bør være tilbakelagt for dem som ikke lenger går på søndagsskolen eller samler på glansbilder. Men sett i lys av at bare seks av Bibelens sekstiseks bøker ikke nevner slike himmelske vesener, er de vankelige å komme utenom. Som vi skal se, har de en viktig rolle i himmelen og i våre liv. At vi siden denne teksten ble skrevet til menighetsbladet i Stavanger baptistmenighet sommeren 1990 har fått en viden kjent skole for å kommunisere med engler og en påfølgende engledebatt i kongeriket Norge gjør den ikke mindre aktuell.

Opprinnelsen
Selve ordet engel har vi fått fra gresk via engelsk og tysk. Angelos var oversettelsen av det hebraiske begrepet mal´ak. Betydningen var, -og er imidlertid den samme, budbringer eller sendebud. Dette ble i sin tid brukt også om menneskelige sendebud, Mal. 2,7. I vår bibeloversettelse blir det derfor brukt sendebud om mennesker og engel om andre vesener. Også i Bibelen går mal´ak helt over til denne forståelsen.

Men alt er ikke sagt om englenes opprinnelse fordi vi har funnet hvor ordene kommer fra og er blitt til. Det er mer vesentlig å finne ut hvor disse vesenene kommer fra og hvordan. Og det er faktisk ikke så vanskelig for i Neh. 9,6 står det at Gud skapte himmelens og hele dens hær. Det støtter oppunder verset i Kol. 1 hvor det står at alt, både i himmelen og på jorden er skapt ved ham (Kristus) og til ham. Jesu hovedoppgave var å gjenopprette Guds Rike, og dermed kan vi slå fast at englene er skapt for å være medhjelpere i dette riket. De har altså sitt opphav som skapte vesener for å tjene Guds ærend.

Englestandens orden
Som vi så innledningsvis kommer vår betegnelse engel ut av forståelsen av en budbringer. Det er den vanligste oversettelsen, men ikke nødvendigvis den riktigste i alle sammenhenger. Ser vi alle stedene i Det gamle testamentet (GT) under ett, ser vi at disse budbreingerne har oppgaver som spenner over et vidt spekter, langt utover det å overbringe ulike budskap.

Det finnes et rangsystem, eller et hierarki blant Guds engler, og i teologien under middelalderen var det vanlig å dele englene inn i ni forskjellige kategorier. Det var fordi det dels ble brukt forskjellige andre betegnelser på dem i BIbelen og dels fordi de hadde svært ulike oppgaver. Vi møter dem som:

• Rettleder og beskytter, 1.Mos.24,7+40, 1.Kong.19,5ff, 2.Kong1,3+15
  
• Utfører straffereaksjoner fra himmelens konge, 2.Sam.24,26ff
  
• Har dommermakt, 2.Sam.14,7+20, 2.Sam.19,28, Sak.3,1ff
  
• Er Guds utsendte til hjelp for Israel, 2.Mos.14,19, 2.Mos. 23,20+23, 2.Mos. 32,34, 2.Mos. 33,2.
  

Billy Graham hevder å finne hele ti forskjellige klasser av engler på bakgrunn av det som er nevnt i Kol.1,16 og Rom.8,37. Han medgir likevel at dette er veldig usikkert og at feil lett kan oppstå. Uansett presenterer Bibelen oss for en rik variasjon av himmelske budbringere, hver til sin bruk. Vi skal nevne noen.

Erkeengelen Mikael er den ene av de to englene i Guds hær som vi vet navnet på. Han er den øverste i englehæren og den eneste med slik rang. Navnet betyr hvem er som Gud? og lar oss forstå at han har tatt plassen til en annen engel som var den øverste, men som misbrukte stillingen og falt. Dette var en engel ved navn lysbringer eller mer kjent som Lucifer. Mikael framstår først og fremst som skytsengel for Guds folk, Dan,12,1, men i Joh.Åp.12,7-12 leder Mikael an i kampen mot Satans hær, og 1.Tess.4,16 forteller at han skal ledsage Jesus når han kommer igjen for å reise opp dem som døde i Kristus.

Den neste på rangstigen er Guds helt, Gabriel. Han er den som kommer med åpenbaringer og forteller om Guds planer. Vi møter denne skikkelsen i Dan.8,15f, Dan.9,21 og Luk.1,9+26. Gabriel har skikkelse av en mann, og er bare for å ha nevnt det, den eneste av disse som er omtalt som flygende, Dan.9,21. Likevel er det ikke nevnt noe om at han hadde vinger slik vi er vant til å tenke oss engler.

VInger har derimot både serafer og kjeruber. De kommer under erkeengelen Mikael og budbringeren Gabriel i rang, men har likevel viktige oppgaver å fylle. Serafene møter vi bare i Jes.6,1-6, og Jesaja ser har tre par vinger. Serafenes plass er ved Guds trone i himmelen hvor de lovpriser Gud uten stans. Dessuten ser vi i v.7 at de renser profeten for synd slik at han kan stå for Guds åsyn.

Hos Esekiel møter vi fire livsvesener og beskrivelsen av disse minner mye om serafene selv om han ikke brukr dette ordet. Oppgavene er likevel mye det samme, lovprisning i himmelen.

Når det gjelder kjerubene forteller Bibelen at de har stor makt. I Esekiel 10 er de beskrevet ved at de har vinger, hender og føtter. De vokter under Guds trone, mens serafene svever over denne. Samtidig er dde med og gir Gud æren. Skjønt disse engletypene virker litt mystiske og tilhører hver sin kategori, er de sammen i forherligelsen av Herren.

Englenes tjeneste
I det nye testamentet går det klart fram at engler har et personlig forhold til deg og meg. jesus sier i Matt.18,10 at vi alle har vår egen engel som alltid ser Faderens ansikt. De omgir oss selv om vi ikke merker det eller forstår hvilken nytte vi har av dem. Det skal en dag bli åpenbart, 1.Kor.13,11ff.

Gud har gitt sine engler ordre om å tjene hans folk. Det er gjennom dem Gud sender sine bønnesvar når noen roper til ham. Det er englene som kjemper imot den onde når han forsøker å hindre en frelsessøkende å få møte Jesus. Uten denne innsatsen ville vanskelige stunder vært verre, og de slutter ikke å tjene deg etter at du er blitt frelst. Englene har stor betydning for våre liv som kristne, men vi skal være klar over at de er våre tjenere og derfor ikke skal tilbes eller kontaktes av oss. I Kristus trenger vi ingen mellommann for å nå inn til Guds hjerte og det er bare han som skal gi englene befaling.

Det er Gud selv som skal ha all oppmerksomhet og ære, for det er han som har skapt englene og gitt dem sine oppgaver. De sendes ut for å realisere Guds løfter. De leder an i lovsangen som også vi kan slutte oss til, og de er med på å bekjempe den onde og hans hær liksom vi gjør.